Menu

Surah Al-Qalam

The Pen

Chapter 68 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Qalam

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah has been titled after the word al-ma'un occurring at the end of the last verse.

At a glance

Surah 68 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2><p>The Surah has been titled so after the word <em>al-ma'un</em> occurring at the end of the <a href="/107/7" rel="noopener noreferrer" target="_blank">last verse</a>.</p><h2>Period of Revelation</h2><p>Ibn Marduyah has cited Ibn Abbas (may Allah bless them both) as saying that this Surah is Makki, and the same is also the view of Ata and Jabir but Abu Hayyan in <em>Al-Bahr al-Muhit</em> has cited Ibn Abbas, Qatadah and Dahhak as saying that this Surah was revealed in Madinah. In our opinion there is an internal piece of evidence in the Surah itself which points to it being a Madani Revelation. It holds out a threat of destruction to those praying ones who are unmindful of their Prayers and who pray only to be seen. This kind of hypocrites were found only at Madinah, for it was there that Islam and the Muslims gained such strength that many people were compelled to believe from expedience, had to visit the Mosque, join the congregational Prayer and prayed only to be seen of others, so as to be counted among the Muslims.</p><p>Contrary to this is, in Makkah, conditions were altogether different. No one had to pray to be seen. There, it was difficult even for the believers to pray in congregation; they prayed secretly and if a person prayed openly he did so at the risk of his life. The kind of hypocrites found in Makkah did not comprise of those who believed and prayed to be seen but those who in their hearts had known and acknowledged the Holy Messenger of Allah (upon whom be peace) to be on the true path, but were avoiding accepting Islam in order to maintain their position of leadership and authority, or were not prepared to take the risk of being afflicted with the kind of hardships with which they found the believers afflicted in the society around them. This condition of the hypocrites at Makkah has been described in verses <a href="/29/10-11" rel="noopener noreferrer" target="_blank">10-11 of Surah Al- Ankabut</a>. (For explanation, see <a href="/29:10-11?font=v2&translations=95" rel="noopener noreferrer" target="_blank">footnotes 13 to 16 of Surah Al-'Ankabut</a>).</p><h2>Theme and Subject Matter</h2><p>Its theme is to point out what kind of morals a man develops when he refuses to believe in the Hereafter. In verses <a href="/107/2-3" rel="noopener noreferrer" target="_blank">2-3</a>, the condition of the disbelievers who openly belie the Hereafter has been described, and in the last four verses the state of those hypocrites who apparently are Muslims but have no idea of the Hereafter, its judgment, and the meting out of rewards and punishments accordingly has been described. On the whole, the object of depicting the attitude and conduct of two kinds of people is to impress the point that man cannot develop a strong, stable and pure character in himself unless he believes in the Hereafter.</p>

Verse by verse

Surah Al-Qalam · The Pen

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ ن ۚ وَالْقَلَمِ وَمَا يَسْطُرُونَ

    Ved pennen, og det man skriver!

  2. Ayah 2

    مَا أَنتَ بِنِعْمَةِ رَبِّكَ بِمَجْنُونٍ

    Du er ikke besatt, takket være Guds nåde.

  3. Ayah 3

    وَإِنَّ لَكَ لَأَجْرًا غَيْرَ مَمْنُونٍ

    Du har velfortjent lønn i vente.

  4. Ayah 4

    وَإِنَّكَ لَعَلَىٰ خُلُقٍ عَظِيمٍ

    Du har en høy karakter.

  5. Ayah 5

    فَسَتُبْصِرُ وَيُبْصِرُونَ

    Du vil se, og de vil se,

  6. Ayah 6

    بِأَييِّكُمُ الْمَفْتُونُ

    hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse.

  7. Ayah 7

    إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِ وَهُوَ أَعْلَمُ بِالْمُهْتَدِينَ

    Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei.

  8. Ayah 8

    فَلَا تُطِعِ الْمُكَذِّبِينَ

    Hør ikke etter dem som fornekter!

  9. Ayah 9

    وَدُّوا لَوْ تُدْهِنُ فَيُدْهِنُونَ

    De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme.

  10. Ayah 10

    وَلَا تُطِعْ كُلَّ حَلَّافٍ مَّهِينٍ

    Hør ikke etter hver foraktelig storsverger,

  11. Ayah 11

    هَمَّازٍ مَّشَّاءٍ بِنَمِيمٍ

    som baktaler folk og går rundt med rykter,

  12. Ayah 12

    مَّنَّاعٍ لِّلْخَيْرِ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ

    som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd,

  13. Ayah 13

    عُتُلٍّ بَعْدَ ذَٰلِكَ زَنِيمٍ

    rå og påtrengende,

  14. Ayah 14

    أَن كَانَ ذَا مَالٍ وَبَنِينَ

    fordi han har rikdom og sønner.

  15. Ayah 15

    إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ آيَاتُنَا قَالَ أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ

    Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.»

  16. Ayah 16

    سَنَسِمُهُ عَلَى الْخُرْطُومِ

    Vi skal merke ham på snuten!

  17. Ayah 17

    إِنَّا بَلَوْنَاهُمْ كَمَا بَلَوْنَا أَصْحَابَ الْجَنَّةِ إِذْ أَقْسَمُوا لَيَصْرِمُنَّهَا مُصْبِحِينَ

    Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen,

  18. Ayah 18

    وَلَا يَسْتَثْنُونَ

    uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»).

  19. Ayah 19

    فَطَافَ عَلَيْهَا طَائِفٌ مِّن رَّبِّكَ وَهُمْ نَائِمُونَ

    Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov,

  20. Ayah 20

    فَأَصْبَحَتْ كَالصَّرِيمِ

    og om morgenen var den som en stubbmark.

  21. Ayah 21

    فَتَنَادَوْا مُصْبِحِينَ

    Om morgenen ropte de til hverandre:

  22. Ayah 22

    أَنِ اغْدُوا عَلَىٰ حَرْثِكُمْ إِن كُنتُمْ صَارِمِينَ

    «Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»

  23. Ayah 23

    فَانطَلَقُوا وَهُمْ يَتَخَافَتُونَ

    Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre.

  24. Ayah 24

    أَن لَّا يَدْخُلَنَّهَا الْيَوْمَ عَلَيْكُم مِّسْكِينٌ

    «Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»

  25. Ayah 25

    وَغَدَوْا عَلَىٰ حَرْدٍ قَادِرِينَ

    De gikk tidlig, bestemte og effektive.

  26. Ayah 26

    فَلَمَّا رَأَوْهَا قَالُوا إِنَّا لَضَالُّونَ

    Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil,

  27. Ayah 27

    بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ

    – nei, vi er blitt plyndret!»

  28. Ayah 28

    قَالَ أَوْسَطُهُمْ أَلَمْ أَقُل لَّكُمْ لَوْلَا تُسَبِّحُونَ

    Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»

  29. Ayah 29

    قَالُوا سُبْحَانَ رَبِّنَا إِنَّا كُنَّا ظَالِمِينَ

    Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.»

  30. Ayah 30

    فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَلَاوَمُونَ

    Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser.

  31. Ayah 31

    قَالُوا يَا وَيْلَنَا إِنَّا كُنَّا طَاغِينَ

    De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige.

  32. Ayah 32

    عَسَىٰ رَبُّنَا أَن يُبْدِلَنَا خَيْرًا مِّنْهَا إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا رَاغِبُونَ

    Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vårt håp.»

  33. Ayah 33

    كَذَٰلِكَ الْعَذَابُ ۖ وَلَعَذَابُ الْآخِرَةِ أَكْبَرُ ۚ لَوْ كَانُوا يَعْلَمُونَ

    Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste.

  34. Ayah 34

    إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ عِندَ رَبِّهِمْ جَنَّاتِ النَّعِيمِ

    De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver.

  35. Ayah 35

    أَفَنَجْعَلُ الْمُسْلِمِينَ كَالْمُجْرِمِينَ

    Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne?

  36. Ayah 36

    مَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ

    Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer?

  37. Ayah 37

    أَمْ لَكُمْ كِتَابٌ فِيهِ تَدْرُسُونَ

    Eller har dere en Bok som dere studerer?

  38. Ayah 38

    إِنَّ لَكُمْ فِيهِ لَمَا تَخَيَّرُونَ

    I den ville dere nok finne det dere ønsker!

  39. Ayah 39

    أَمْ لَكُمْ أَيْمَانٌ عَلَيْنَا بَالِغَةٌ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۙ إِنَّ لَكُمْ لَمَا تَحْكُمُونَ

    Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, så dere får det slik som dere vurderer?

  40. Ayah 40

    سَلْهُمْ أَيُّهُم بِذَٰلِكَ زَعِيمٌ

    Spør dem hvem som innestår for dette!

  41. Ayah 41

    أَمْ لَهُمْ شُرَكَاءُ فَلْيَأْتُوا بِشُرَكَائِهِمْ إِن كَانُوا صَادِقِينَ

    Har de kanskje andre guder? Så la dem bringe sine guder, om de snakker sant.

  42. Ayah 42

    يَوْمَ يُكْشَفُ عَن سَاقٍ وَيُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ فَلَا يَسْتَطِيعُونَ

    Den dag man binder opp om seg i påvente av at noe skal skje, og de beordres til å falle ned, så kan de ikke.

  43. Ayah 43

    خَاشِعَةً أَبْصَارُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۖ وَقَدْ كَانُوا يُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ وَهُمْ سَالِمُونَ

    Der de står med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt på til å falle ned mens de var friske og sunne.

  44. Ayah 44

    فَذَرْنِي وَمَن يُكَذِّبُ بِهَـٰذَا الْحَدِيثِ ۖ سَنَسْتَدْرِجُهُم مِّنْ حَيْثُ لَا يَعْلَمُونَ

    Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem gå videre, litt etter litt, uten at de er klar over det.

  45. Ayah 45

    وَأُمْلِي لَهُمْ ۚ إِنَّ كَيْدِي مَتِينٌ

    Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan står fast.

  46. Ayah 46

    أَمْ تَسْأَلُهُمْ أَجْرًا فَهُم مِّن مَّغْرَمٍ مُّثْقَلُونَ

    Forlanger du vel betaling av dem, så de nedtynges av gjeld?

  47. Ayah 47

    أَمْ عِندَهُمُ الْغَيْبُ فَهُمْ يَكْتُبُونَ

    Eller har de hånd om det skjulte, så de noterer?

  48. Ayah 48

    فَاصْبِرْ لِحُكْمِ رَبِّكَ وَلَا تَكُن كَصَاحِبِ الْحُوتِ إِذْ نَادَىٰ وَهُوَ مَكْظُومٌ

    Vent i tålmod på Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon.

  49. Ayah 49

    لَّوْلَا أَن تَدَارَكَهُ نِعْمَةٌ مِّن رَّبِّهِ لَنُبِذَ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ مَذْمُومٌ

    Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet.

  50. Ayah 50

    فَاجْتَبَاهُ رَبُّهُ فَجَعَلَهُ مِنَ الصَّالِحِينَ

    Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige.

  51. Ayah 51

    وَإِن يَكَادُ الَّذِينَ كَفَرُوا لَيُزْلِقُونَكَ بِأَبْصَارِهِمْ لَمَّا سَمِعُوا الذِّكْرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُ لَمَجْنُونٌ

    Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»

  52. Ayah 52

    وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ

    Men dette er intet annet enn en formaning for all verden!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.