Menu

Surah Al-Waqi'ah

The Inevitable

Chapter 56 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Waqi'ah

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah has been so named after the very first word at-tin.

At a glance

Surah 56 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>The Surah has been so named after the very first word <em>at-tin</em>.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>According to Qatadah, this Surah is Madani. Two different views have been reported from Ibn Abbas: first that it is a Makki Surah, and second that it is Madani. But the majority of scholars regard it as a Makki revelation, a manifest symbol of which is the use of the words <em>hadh-al-balad-il-amin</em> (this city of peace) for Makkah. Obviously, if it had been revealed at Madinah, it would not be correct to use the words "this city" for Makkah Besides, a study of the contents of the Surah shows that it belongs to the earliest period of Makkah, for in it there is no sign whatever to indicate that during the period of its revelation any conflict had started between Islam and unbelief. Moreover, it reflects the same style of the earliest revelations of Makkah period in which briefly and succinctly the people have been made to realize that the judgment of the Hereafter is necessary and absolutely rational.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>Its theme is the rewards and punishments of the Hereafter. For this purpose first swearing an oath by the habitats of some illustrious Prophets, it has been stated that Allah has created man in the most excellent of molds. Although at other places in the Quran, this truth has been expressed in different ways, for example, at some places it has been said: "Allah appointed man His vicegerent on the earth and commanded the angels to bow down to him (Al-Baqarah: <a href=/2/30>30</a>,<a href=/2/34>34</a>, <a href=/6/165>Al-Anam: 165</a>, <a href=/7/11>Al-Araf: 11</a>, <a href=/15/28-29>Al-Hijr: 28-29</a>, <a href=/27/62>An-Naml: 62</a>, <a href=/38/71-73>Suad: 71-73</a>);" at others that: "Man has become bearer of the Divine trust, which the earth and the heavens and the mountains did not have the power to bear (<a href=/33/72>Al-Ahzab: 72</a>);" and at still others that: "We honored the children of Adam and exalted them above many of Our other creatures (Bani Israil 70)," yet here the statement made on oath in particular by the habitats of the Prophets that man has been created in the finest of molds, signifies that mankind has been
blessed with such an excellent mold and nature that it gave birth to men capable of attaining to the highest position of Prophethood, a higher position than which has not been attained by any other creature of God.</p>
<p>Then, it has been stated that there are two kinds of men. those who in spite of having been created in the finest of molds, become inclined to evil and their moral degeneration causes them to be reduced to the lowest of the low, and those who by adopting the way of faith and righteousness remain secure from the degeneration and consistent with the noble position, which is the necessary demand of their having been created in the best of molds. The existence among mankind of both these kinds of men is such a factual thing which no one can deny, for it is being observed and experienced in society everywhere at all times.</p>
<p>In conclusion, this factual reality has been used as an argument to prove that when among the people there are these two separate and quite distinct kinds, how can one deny the judgment and retribution for deeds If the morally degraded are not punished and the morally pure and exalted are not rewarded and both end in the dust alike, it would mean that there is no justice in the Kingdom of God; whereas human nature and common sense demand that a judge should do justice. How then can one conceive that Allah, Who is the most just of all judges, would not do justice?</p>

Verse by verse

Surah Al-Waqi'ah · The Inevitable

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ إِذَا وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ

    Når begivenheten inntreffer,

  2. Ayah 2

    لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ

    kan det ikke benektes at den inntreffer.

  3. Ayah 3

    خَافِضَةٌ رَّافِعَةٌ

    Den fornedrer og opphøyer.

  4. Ayah 4

    إِذَا رُجَّتِ الْأَرْضُ رَجًّا

    Når jorden rystes i en veldig skaking,

  5. Ayah 5

    وَبُسَّتِ الْجِبَالُ بَسًّا

    når fjellene smuldres til smuler,

  6. Ayah 6

    فَكَانَتْ هَبَاءً مُّنبَثًّا

    og blir som oppvirvlet støv,

  7. Ayah 7

    وَكُنتُمْ أَزْوَاجًا ثَلَاثَةً

    da blir dere av tre slag:

  8. Ayah 8

    فَأَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ

    De til høyre, hva med dem til høyre?

  9. Ayah 9

    وَأَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ

    De til venstre, hva med dem til venstre?

  10. Ayah 10

    وَالسَّابِقُونَ السَّابِقُونَ

    Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet

  11. Ayah 11

    أُولَـٰئِكَ الْمُقَرَّبُونَ

    – disse er det som kommer i Herrens nærhet,

  12. Ayah 12

    فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ

    i lykksalighetens haver.

  13. Ayah 13

    ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ

    En stor flokk fra tidligere tider,

  14. Ayah 14

    وَقَلِيلٌ مِّنَ الْآخِرِينَ

    men få fra de senere.

  15. Ayah 15

    عَلَىٰ سُرُرٍ مَّوْضُونَةٍ

    På pyntede benker hviler de

  16. Ayah 16

    مُّتَّكِئِينَ عَلَيْهَا مُتَقَابِلِينَ

    overfor hverandre,

  17. Ayah 17

    يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَانٌ مُّخَلَّدُونَ

    mens evig unge gutter går rundt blant dem

  18. Ayah 18

    بِأَكْوَابٍ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ

    med skåler og krus og beger med den klareste drikk,

  19. Ayah 19

    لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ

    som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,

  20. Ayah 20

    وَفَاكِهَةٍ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ

    med slike frukter som de velger seg ut,

  21. Ayah 21

    وَلَحْمِ طَيْرٍ مِّمَّا يَشْتَهُونَ

    og kjøtt og fugl som de ønsker seg.

  22. Ayah 22

    وَحُورٌ عِينٌ

    Og storøyde kvinner er der,

  23. Ayah 23

    كَأَمْثَالِ اللُّؤْلُؤِ الْمَكْنُونِ

    lik vel forvarte perler.

  24. Ayah 24

    جَزَاءً بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ

    Som belønning for deres innsats.

  25. Ayah 25

    لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا تَأْثِيمًا

    Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,

  26. Ayah 26

    إِلَّا قِيلًا سَلَامًا سَلَامًا

    bare ordene: «Fred, fred!»

  27. Ayah 27

    وَأَصْحَابُ الْيَمِينِ مَا أَصْحَابُ الْيَمِينِ

    Og de til høyre, hva med dem til høyre?

  28. Ayah 28

    فِي سِدْرٍ مَّخْضُودٍ

    Blant tornefrie lotustrær

  29. Ayah 29

    وَطَلْحٍ مَّنضُودٍ

    og tette akasier,

  30. Ayah 30

    وَظِلٍّ مَّمْدُودٍ

    utstrakt skygge

  31. Ayah 31

    وَمَاءٍ مَّسْكُوبٍ

    og sprudlende vann,

  32. Ayah 32

    وَفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ

    frukt i overflod,

  33. Ayah 33

    لَّا مَقْطُوعَةٍ وَلَا مَمْنُوعَةٍ

    alltid for hånden og fri til å ta av,

  34. Ayah 34

    وَفُرُشٍ مَّرْفُوعَةٍ

    på opphøyde leier.

  35. Ayah 35

    إِنَّا أَنشَأْنَاهُنَّ إِنشَاءً

    Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,

  36. Ayah 36

    فَجَعَلْنَاهُنَّ أَبْكَارًا

    som plettfrie jomfruer,

  37. Ayah 37

    عُرُبًا أَتْرَابًا

    ømme og kjærlige, jevngamle

  38. Ayah 38

    لِّأَصْحَابِ الْيَمِينِ

    med dem til høyre,

  39. Ayah 39

    ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ

    – en stor flokk fra tidligere tider,

  40. Ayah 40

    وَثُلَّةٌ مِّنَ الْآخِرِينَ

    og en stor flokk fra de senere.

  41. Ayah 41

    وَأَصْحَابُ الشِّمَالِ مَا أَصْحَابُ الشِّمَالِ

    Og de til venstre, hva med dem til venstre?

  42. Ayah 42

    فِي سَمُومٍ وَحَمِيمٍ

    I het, kvelende vind og skåldende vann,

  43. Ayah 43

    وَظِلٍّ مِّن يَحْمُومٍ

    i skygge av kullsvart røyk,

  44. Ayah 44

    لَّا بَارِدٍ وَلَا كَرِيمٍ

    som ikke svaler, og ikke er til behag.

  45. Ayah 45

    إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ

    Tidligere levde de et liv i vellevnet,

  46. Ayah 46

    وَكَانُوا يُصِرُّونَ عَلَى الْحِنثِ الْعَظِيمِ

    og turet frem i stor synd,

  47. Ayah 47

    وَكَانُوا يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ

    og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?

  48. Ayah 48

    أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ

    Og henfarne fedre også?»

  49. Ayah 49

    قُلْ إِنَّ الْأَوَّلِينَ وَالْآخِرِينَ

    Si: «Både de første og de siste,

  50. Ayah 50

    لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ

    alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»

  51. Ayah 51

    ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا الضَّالُّونَ الْمُكَذِّبُونَ

    Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,

  52. Ayah 52

    لَآكِلُونَ مِن شَجَرٍ مِّن زَقُّومٍ

    få spise av Zaqqum-treet.

  53. Ayah 53

    فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ

    Fylle magen av det,

  54. Ayah 54

    فَشَارِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ الْحَمِيمِ

    og drikke kokende vann ved siden av.

  55. Ayah 55

    فَشَارِبُونَ شُرْبَ الْهِيمِ

    Og dere vil drikke som uttørstede kameler.

  56. Ayah 56

    هَـٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ الدِّينِ

    Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!

  57. Ayah 57

    نَحْنُ خَلَقْنَاكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ

    Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?

  58. Ayah 58

    أَفَرَأَيْتُم مَّا تُمْنُونَ

    Hva med sæddråpene som dere avgir!

  59. Ayah 59

    أَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُ أَمْ نَحْنُ الْخَالِقُونَ

    Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?

  60. Ayah 60

    نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ الْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ

    Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,

  61. Ayah 61

    عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَالَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِي مَا لَا تَعْلَمُونَ

    for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.

  62. Ayah 62

    وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ النَّشْأَةَ الْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ

    Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?

  63. Ayah 63

    أَفَرَأَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ

    Har dere tenkt over jorden dere dyrker?

  64. Ayah 64

    أَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُ أَمْ نَحْنُ الزَّارِعُونَ

    Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?

  65. Ayah 65

    لَوْ نَشَاءُ لَجَعَلْنَاهُ حُطَامًا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ

    Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:

  66. Ayah 66

    إِنَّا لَمُغْرَمُونَ

    «Vi er ruinert!»

  67. Ayah 67

    بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ

    «Vi er plyndret!»

  68. Ayah 68

    أَفَرَأَيْتُمُ الْمَاءَ الَّذِي تَشْرَبُونَ

    Har dere tenkt over vannet som dere drikker?

  69. Ayah 69

    أَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ الْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ الْمُنزِلُونَ

    Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?

  70. Ayah 70

    لَوْ نَشَاءُ جَعَلْنَاهُ أُجَاجًا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ

    Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?

  71. Ayah 71

    أَفَرَأَيْتُمُ النَّارَ الَّتِي تُورُونَ

    Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?

  72. Ayah 72

    أَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَا أَمْ نَحْنُ الْمُنشِئُونَ

    Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?

  73. Ayah 73

    نَحْنُ جَعَلْنَاهَا تَذْكِرَةً وَمَتَاعًا لِّلْمُقْوِينَ

    Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.

  74. Ayah 74

    فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ

    Så pris din Herre den Veldiges navn.

  75. Ayah 75

    فَلَا أُقْسِمُ بِمَوَاقِعِ النُّجُومِ

    Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,

  76. Ayah 76

    وَإِنَّهُ لَقَسَمٌ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ

    og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.

  77. Ayah 77

    إِنَّهُ لَقُرْآنٌ كَرِيمٌ

    Dette er en kostelig Koran

  78. Ayah 78

    فِي كِتَابٍ مَّكْنُونٍ

    som finnes i en vel forvart Bok!

  79. Ayah 79

    لَّا يَمَسُّهُ إِلَّا الْمُطَهَّرُونَ

    Bare de rene får røre den!

  80. Ayah 80

    تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ

    En åpenbaring fra all verdens Herre!

  81. Ayah 81

    أَفَبِهَـٰذَا الْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ

    Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?

  82. Ayah 82

    وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ

    Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?

  83. Ayah 83

    فَلَوْلَا إِذَا بَلَغَتِ الْحُلْقُومَ

    Når den døende har sjelen oppe i halsen,

  84. Ayah 84

    وَأَنتُمْ حِينَئِذٍ تَنظُرُونَ

    mens dere står og ser på,

  85. Ayah 85

    وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَـٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ

    men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,

  86. Ayah 86

    فَلَوْلَا إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ

    så, hvis dere ikke var Oss underlagt,

  87. Ayah 87

    تَرْجِعُونَهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?

  88. Ayah 88

    فَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُقَرَّبِينَ

    Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,

  89. Ayah 89

    فَرَوْحٌ وَرَيْحَانٌ وَجَنَّتُ نَعِيمٍ

    en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.

  90. Ayah 90

    وَأَمَّا إِن كَانَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ

    Er han av dem til høyre,

  91. Ayah 91

    فَسَلَامٌ لَّكَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ

    – «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»

  92. Ayah 92

    وَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُكَذِّبِينَ الضَّالِّينَ

    Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,

  93. Ayah 93

    فَنُزُلٌ مِّنْ حَمِيمٍ

    – en velkomsthilsen av kokende vann,

  94. Ayah 94

    وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ

    og helvetes brann.

  95. Ayah 95

    إِنَّ هَـٰذَا لَهُوَ حَقُّ الْيَقِينِ

    Dette er den visse sannhet!

  96. Ayah 96

    فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ

    Så pris din Herre den Veldiges navn!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.