Menu

Surah Qaf

The Letter "Qaf"

Chapter 50 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Qaf

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah is so designated after the word wal-fajr with which it opens.

At a glance

Surah 50 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>The Surah is so designated after the word <em>wal-fajr</em> with which it opens.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>Its contents show that it was revealed at the stage when persecution of the new converts to Islam had begun in Makkah. On that very basis the people of Makkah have been warned of the evil end of the tribes of Ad and Thamud and of Pharaoh.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>Its theme is to affirm the meting out of rewards and punishments in the Hereafter, which the people of Makkah were not prepared to acknowledge, Let us consider the reasoning in the order in which it has been presented.</p>
<p>First of all, swearing oaths by the dawn, the ten nights, the even and the odd, and the departing night, the listeners have been asked: "Are these things not enough to testify to the truth of that which you are refusing to acknowledge?" From the explanation that we have given of these four things in the corresponding notes, it will become clear that these things are a symbol of the regularity that exists in the night and day, and swearing oaths by these the question has been asked in the sense: Even after witnessing this wise system established by God, do you still need any other evidence to show that it is not beyond the power of that God Who has brought about this system to establish the Hereafter, and that it is the very requirement of his wisdom that He should call man to account for his deeds?</p>
<p>Then, reasoning from man's own history, the evil end of the Ad and the Thamud and Pharaoh has been cited as an example to show that when they transgressed all limits and multiplied corruption in the earth, Allah laid upon them the scourge of His chastisement. This is a proof of the fact that the system of the universe is not being run by deaf and blind forces, nor is the world a lawless kingdom of a corrupt ruler, but a Wise Ruler is ruling over it, the demand of Whose wisdom and justice is continuously visible in the world itself in man's own history that He should call to account, and reward and punish accordingly, the being whom He has blessed with reason and moral sense and given the right of appropriation in the world.</p>
<p>After this, an appraisal has been made of the general moral state of human society of which Arab paganism was a conspicuous example; two aspects of it in particular, have been criticized: first the materialistic attitude of the people on account of which overlooking the moral good and evil, they regarded only the achievement of worldly wealth, rank and position, or the absence of it, as the criterion of honor or disgrace, and had forgotten that neither riches was a reward nor poverty a punishment, but that Allah is trying man in both conditions to see what attitude he adopts when blessed with wealth and how he behaves when afflicted by poverty. Second, the people's attitude under which the orphan child in their society was left destitute on the death of the father. Nobody asked after the poor; whoever could, usurped the whole heritage left by the deceased parent, and drove away the weak heirs fraudulently. The people were so afflicted with an insatiable greed for wealth that
they were never satisfied however much they might hoard and amass. This criticism is meant to make them realize as to why the people with such an attitude and conduct in the life of the world should not be called to account for their misdeeds.</p>
<p>The discourse has been concluded with the assertion that accountability shall certainly be held and it will be held on the Day when the Divine Court will be established. At that time the deniers of the judgment will understand that which they are not understanding now in spite of instruction and admonition, but understanding then will be of no avail. The denier will regret and say, "Would that I had provided for this Day beforehand while I lived in the world." But his regrets will not save him from Allah's punishment. However, as for the people who would have accepted the Truth, which the heavenly books and the Prophets of God were presenting, with full satisfaction of the heart in the world, Allah will be pleased with them and they will be well pleased with the rewards bestowed by Allah. They will be called upon to join the righteous and enter Paradise.</p>

Verse by verse

Surah Qaf · The Letter "Qaf"

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ ق ۚ وَالْقُرْآنِ الْمَجِيدِ

    Ved den ærefulle Koran!

  2. Ayah 2

    بَلْ عَجِبُوا أَن جَاءَهُم مُّنذِرٌ مِّنْهُمْ فَقَالَ الْكَافِرُونَ هَـٰذَا شَيْءٌ عَجِيبٌ

    Nei, de undrer seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egne rekker, og den vantro sier: «Dette er en selsom ting!

  3. Ayah 3

    أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا ۖ ذَٰلِكَ رَجْعٌ بَعِيدٌ

    Når vi er døde og er blitt til jord? Det ville være en usannsynlig tilbakevending!»

  4. Ayah 4

    قَدْ عَلِمْنَا مَا تَنقُصُ الْأَرْضُ مِنْهُمْ ۖ وَعِندَنَا كِتَابٌ حَفِيظٌ

    Vi vet hva jorden tar av dem. Hos Oss er en Bok som inneholder alt!

  5. Ayah 5

    بَلْ كَذَّبُوا بِالْحَقِّ لَمَّا جَاءَهُمْ فَهُمْ فِي أَمْرٍ مَّرِيجٍ

    Nei, de fornektet sannheten da den kom til dem, så de befinner seg i en floket situasjon.

  6. Ayah 6

    أَفَلَمْ يَنظُرُوا إِلَى السَّمَاءِ فَوْقَهُمْ كَيْفَ بَنَيْنَاهَا وَزَيَّنَّاهَا وَمَا لَهَا مِن فُرُوجٍ

    Har de ikke sett på himmelen over seg, hvordan Vi har laget den og prydet den, og den er uten en sprekk?

  7. Ayah 7

    وَالْأَرْضَ مَدَدْنَاهَا وَأَلْقَيْنَا فِيهَا رَوَاسِيَ وَأَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ بَهِيجٍ

    Og jorden har Vi bredt ut, og satt faste fjell på den, og Vi har latt vokse frem på den all slags herlige arter,

  8. Ayah 8

    تَبْصِرَةً وَذِكْرَىٰ لِكُلِّ عَبْدٍ مُّنِيبٍ

    til innsikt og ettertanke for hver botferdig Guds tjener.

  9. Ayah 9

    وَنَزَّلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً مُّبَارَكًا فَأَنبَتْنَا بِهِ جَنَّاتٍ وَحَبَّ الْحَصِيدِ

    Vi sender fra oven velsignet vann og frembringer derved haver og korn til å høste,

  10. Ayah 10

    وَالنَّخْلَ بَاسِقَاتٍ لَّهَا طَلْعٌ نَّضِيدٌ

    og høyt ragende palmer med tette fruktklaser,

  11. Ayah 11

    رِّزْقًا لِّلْعِبَادِ ۖ وَأَحْيَيْنَا بِهِ بَلْدَةً مَّيْتًا ۚ كَذَٰلِكَ الْخُرُوجُ

    til livsunderhold for Guds tjenere. Derved har Vi gitt liv til et land i dvale. Slik blir oppstandelsen!

  12. Ayah 12

    كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ وَأَصْحَابُ الرَّسِّ وَثَمُودُ

    Fornektet sannheten har før dem Noas folk, Brønnfolket, Thamod,

  13. Ayah 13

    وَعَادٌ وَفِرْعَوْنُ وَإِخْوَانُ لُوطٍ

    Ad, Farao, Lots brødre

  14. Ayah 14

    وَأَصْحَابُ الْأَيْكَةِ وَقَوْمُ تُبَّعٍ ۚ كُلٌّ كَذَّبَ الرُّسُلَ فَحَقَّ وَعِيدِ

    Skogfolket og Tubbas folk. Alle holdt sendebudene for løgnere, og min trussel ble realitet.

  15. Ayah 15

    أَفَعَيِينَا بِالْخَلْقِ الْأَوَّلِ ۚ بَلْ هُمْ فِي لَبْسٍ مِّنْ خَلْقٍ جَدِيدٍ

    Har vel den første skapelsen gjort Oss kraftløse? Nei, men de er i tvil om en ny skapelse.

  16. Ayah 16

    وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ وَنَعْلَمُ مَا تُوَسْوِسُ بِهِ نَفْسُهُ ۖ وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنْ حَبْلِ الْوَرِيدِ

    Vi har skapt mennesket, og Vi vet hvor hans tanker vandrer. Vi er ham nærmere enn halspulsåren.

  17. Ayah 17

    إِذْ يَتَلَقَّى الْمُتَلَقِّيَانِ عَنِ الْيَمِينِ وَعَنِ الشِّمَالِ قَعِيدٌ

    Når de to noterende engler noterer, sittende på høyre og venstre side,

  18. Ayah 18

    مَّا يَلْفِظُ مِن قَوْلٍ إِلَّا لَدَيْهِ رَقِيبٌ عَتِيدٌ

    kan han ikke si et ord uten at en overvåker er klar hos ham.

  19. Ayah 19

    وَجَاءَتْ سَكْرَةُ الْمَوْتِ بِالْحَقِّ ۖ ذَٰلِكَ مَا كُنتَ مِنْهُ تَحِيدُ

    I dødsuklarheten kommer sannheten: «Dette er det du skydde.»

  20. Ayah 20

    وَنُفِخَ فِي الصُّورِ ۚ ذَٰلِكَ يَوْمُ الْوَعِيدِ

    Og det støtes i basunen. «Dette er dagen det ble truet med.»

  21. Ayah 21

    وَجَاءَتْ كُلُّ نَفْسٍ مَّعَهَا سَائِقٌ وَشَهِيدٌ

    Alle kommer sammen med en som jager på, og et vitne,

  22. Ayah 22

    لَّقَدْ كُنتَ فِي غَفْلَةٍ مِّنْ هَـٰذَا فَكَشَفْنَا عَنكَ غِطَاءَكَ فَبَصَرُكَ الْيَوْمَ حَدِيدٌ

    «Du brydde deg ikke om dette, så nå har Vi tatt bort ditt slør, og ditt syn er i dag skarpt.»

  23. Ayah 23

    وَقَالَ قَرِينُهُ هَـٰذَا مَا لَدَيَّ عَتِيدٌ

    Og hans følgesvenn vil si: «Dette er det som er gjort klart fra min side.»

  24. Ayah 24

    أَلْقِيَا فِي جَهَنَّمَ كُلَّ كَفَّارٍ عَنِيدٍ

    Det lyder: «Dere to, kast i helvete hver oppsetsig vantro

  25. Ayah 25

    مَّنَّاعٍ لِّلْخَيْرِ مُعْتَدٍ مُّرِيبٍ

    som forhindrer det som godt er, som går over grensen, som sår tvil,

  26. Ayah 26

    الَّذِي جَعَلَ مَعَ اللَّهِ إِلَـٰهًا آخَرَ فَأَلْقِيَاهُ فِي الْعَذَابِ الشَّدِيدِ

    som setter en gud ved Guds side, kast ham i svær straff!»

  27. Ayah 27

    قَالَ قَرِينُهُ رَبَّنَا مَا أَطْغَيْتُهُ وَلَـٰكِن كَانَ فِي ضَلَالٍ بَعِيدٍ

    Og hans følgesvenn vil si: «Jeg har ikke satt ham opp, han var langt kommen i villfarelse.»

  28. Ayah 28

    قَالَ لَا تَخْتَصِمُوا لَدَيَّ وَقَدْ قَدَّمْتُ إِلَيْكُم بِالْوَعِيدِ

    Han sier: «Strides ikke i Mitt nærvær! Jeg har sendt dere advarsler i forveien,

  29. Ayah 29

    مَا يُبَدَّلُ الْقَوْلُ لَدَيَّ وَمَا أَنَا بِظَلَّامٍ لِّلْعَبِيدِ

    og ordet forandres ikke hos Meg. Jeg gjør ikke Mine tjenere urett.»

  30. Ayah 30

    يَوْمَ نَقُولُ لِجَهَنَّمَ هَلِ امْتَلَأْتِ وَتَقُولُ هَلْ مِن مَّزِيدٍ

    På den dag sier Vi til helvete: «Er du fullpakket?» Og det svarer: «Finnes det enda flere?»

  31. Ayah 31

    وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ غَيْرَ بَعِيدٍ

    Og paradiset blir brakt nær de gudfryktige, ikke langt borte.

  32. Ayah 32

    هَـٰذَا مَا تُوعَدُونَ لِكُلِّ أَوَّابٍ حَفِيظٍ

    «Dette er det dere ble lovet, hver botferdig og påpasselig,

  33. Ayah 33

    مَّنْ خَشِيَ الرَّحْمَـٰنَ بِالْغَيْبِ وَجَاءَ بِقَلْبٍ مُّنِيبٍ

    som frykter den Barmhjertige i det skjulte, og kommer med et botferdig hjerte!

  34. Ayah 34

    ادْخُلُوهَا بِسَلَامٍ ۖ ذَٰلِكَ يَوْمُ الْخُلُودِ

    Tred inn i fred! Dette er evighetens dag.»

  35. Ayah 35

    لَهُم مَّا يَشَاءُونَ فِيهَا وَلَدَيْنَا مَزِيدٌ

    Der får de alt de ønsker, og hos Oss er mer til!

  36. Ayah 36

    وَكَمْ أَهْلَكْنَا قَبْلَهُم مِّن قَرْنٍ هُمْ أَشَدُّ مِنْهُم بَطْشًا فَنَقَّبُوا فِي الْبِلَادِ هَلْ مِن مَّحِيصٍ

    Hvor mange slektledd har Vi ikke utslettet før dem, mer fryktinngytende enn dem. De streifer rundt i landet, mon der var et tilfluktssted?

  37. Ayah 37

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَذِكْرَىٰ لِمَن كَانَ لَهُ قَلْبٌ أَوْ أَلْقَى السَّمْعَ وَهُوَ شَهِيدٌ

    I dette er visselig en påminnelse for den som har hjertets forstand, eller gir øre med våken oppmerksomhet.

  38. Ayah 38

    وَلَقَدْ خَلَقْنَا السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا فِي سِتَّةِ أَيَّامٍ وَمَا مَسَّنَا مِن لُّغُوبٍ

    Vi skapte himlene og jorden og det som mellom dem er på seks dager, og ingen tretthet rørte Oss.

  39. Ayah 39

    فَاصْبِرْ عَلَىٰ مَا يَقُولُونَ وَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ قَبْلَ طُلُوعِ الشَّمْسِ وَقَبْلَ الْغُرُوبِ

    Så tål det de sier og lovpris Herren ved soloppgang og solnedgang,

  40. Ayah 40

    وَمِنَ اللَّيْلِ فَسَبِّحْهُ وَأَدْبَارَ السُّجُودِ

    og om natten pris Ham også, og etter bønnen.

  41. Ayah 41

    وَاسْتَمِعْ يَوْمَ يُنَادِ الْمُنَادِ مِن مَّكَانٍ قَرِيبٍ

    Lytt etter den dag da utroperen roper fra et nært sted,

  42. Ayah 42

    يَوْمَ يَسْمَعُونَ الصَّيْحَةَ بِالْحَقِّ ۚ ذَٰلِكَ يَوْمُ الْخُرُوجِ

    den dag da de virkelig hører skriket. Det er oppstandelsens dag!

  43. Ayah 43

    إِنَّا نَحْنُ نُحْيِي وَنُمِيتُ وَإِلَيْنَا الْمَصِيرُ

    Det er Vi som gir liv og død, og hos Oss er reisens mål.

  44. Ayah 44

    يَوْمَ تَشَقَّقُ الْأَرْضُ عَنْهُمْ سِرَاعًا ۚ ذَٰلِكَ حَشْرٌ عَلَيْنَا يَسِيرٌ

    Den dag jorden spalter seg for de døde, og de haster frem, dette er en samling som er lett for Oss.

  45. Ayah 45

    نَّحْنُ أَعْلَمُ بِمَا يَقُولُونَ ۖ وَمَا أَنتَ عَلَيْهِم بِجَبَّارٍ ۖ فَذَكِّرْ بِالْقُرْآنِ مَن يَخَافُ وَعِيدِ

    Vi kjenner vel til det de sier. Du kan ikke tvinge dem. Men forman med Koranen dem som frykter Min trussel.

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.