Menu

Surah Al-Ma'idah

The Table Spread

Chapter 5 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Ma'idah

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

This Surah takes its' name from verse 112 in which the word mai'dah occurs. Like the names of many other surahs, this name has no special relation to the subject of the Surah but has been used merely as a symbol to distinguish it from other surahs.

At a glance

Surah 5 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2><p>This Surah takes its' name from <a href="/5/112" rel="noopener noreferrer" target="_blank">verse 112</a> in which the word <em>mai'dah</em> occurs. Like the names of many other surahs, this name has no special relation to the subject of the Surah but has been used merely as a symbol to distinguish it from other surahs.</p><h2>Period of Revelation</h2><p>The theme of this Surah indicates, and traditions support it, that it was revealed after the treaty of Hudaibiyah at the end of 6 A. H. or at the beginning of 7 A. H. That is why it deals with those problems that arose from this treaty.</p><p>The Holy Prophet with 1400 Muslims went to Makkah in Zil-Qaadah 6 A.H. to perform <em>Umrah</em>, but the Quraish spurred by their enmity, prevented him from its performance, though it was utterly against all the ancient religious traditions of Arabia. After a good deal of hard and harsh negotiations, a treaty was concluded at Hudaibiyah according to which it was agreed that he could perform <em>Umrah</em> the following year. That was a very appropriate occasion for teaching the Muslims the right way of performing a pilgrimage to Makkah with true Islamic dignity, and enjoining that they should not prevent the disbelievers from performing pilgrimage to Makkah as a retaliation for their misbehavior. This was not difficult at all as many disbelievers had to pass through Muslim territory on their way to Makkah. This is why the introductory verses deal with the things connected with the pilgrimage to Makkah and the same theme has been resumed in <a href="/5/101-104" rel="noopener noreferrer" target="_blank">101-104</a>. The other topics of this Surah also appear to belong to the same period.</p><p>The continuity of the subject shows that most probably the whole of the Surah was revealed as a single discourse at one and the same time. It is also possible that some of its verses were revealed at a later period and inserted in this Surah at different places where they fitted in. But there appears to be not the least gap anywhere in the Surah to show that it might have comprised two or more discourses.</p><h2>Occasion of Revelation</h2><p>This Surah was revealed to suit the requirements of the changed conditions which were now different from those prevailing at the time of the revelation of Al-i-'Imran and An- Nisa. Then the shock of the set-back at Uhd had made the very surroundings of Al-Madinah dangerous for the Muslims, but now Islam had become an invulnerable power and the Islamic State had extended to Najd on the east, to the Red Sea on the west, to Syria on the north and to Makkah on the south. This set-back which the Muslims had suffered at Uhd had not broken their determination. It had rather spurred them to action. As a result of their continuous struggle and unparalleled sacrifices, the power of. the surrounding clans, within a radius of 200 miles or so, had been broken. The Jewish menace which was always threatening Al-Madinah had been totally removed and the Jews in the other parts of Hijaz had-become tributaries of the State of Al-Madinah. The last effort of the Quraish to suppress Islam had been thwarted in the Battle of the Ditch. After this, it had become quite obvious to the Arabs that no power could suppress the Islamic movement. Now Islam was not merely a creed that ruled over the minds and hearts of the people but had also become a State which dominated every aspect of the life of the people who lived within its boundaries. This had enabled the Muslims to live their lives without let or hindrance, in accordance with their beliefs.</p><p>Another development had also taken place during this period. The Muslim civilization had developed in accordance with the principles of Islam and the Islamic viewpoint. This civilization was quite distinct from all other civilizations in all its' details and distinguished the Muslims clearly from the non-Muslims in their moral, social and cultural behavior. Mosques had been built in all territories, prayer had been established, and' Imam (leader) for every habitation and clan had been appointed. The Islamic civil and criminal laws had been formulated in detail and were being enforced through the Islamic courts. New and reformed ways of trade and commerce had taken the place of the old ones. The Islamic laws of marriage and divorce, of the segregation of the sexes, of the punishment for adultery and calumny and the like, had cast the social life of the Muslims in a special mold. Their social behavior, their conversation, their dress, their very mode of living, their culture, etc., had taken a definite shape of its own. As a result of all these changes, the non-Muslims could not expect that the Muslims would ever return to their former fold.</p><p>Before the treaty of Hudaibiyah, the Muslims were so engaged in their struggle with the non-Muslim Quraish that they got no time to propagate their message. This hindrance was removed by what was apparently a defeat but in reality a victory at Hudaibiyah. This gave the Muslims not only peace in their own territory but also respite to spread their message in the surrounding territories. Accordingly, the Holy Prophet addressed letters to the rulers of Iran, Egypt, and the Roman Empire and the chiefs of Arabia, inviting them to Islam. At the same time, the missionaries of Islam spread among the clans and tribes and invited them to accept the Divine Way of Allah. These were the circumstances at the time when Al-Ma'idah was revealed.</p><h2>Topics</h2><p>It deals with the following three main topics:</p><ol><li>Commandments and instructions about the religious, cultural, and political life of the Muslims.</li><li>In this connection, a code of ceremonial rules concerning the journey for Hajj has been prescribed; the observance of strict respect for the emblems of Allah has been enjoined, and any kind of obstruction or interference with the pilgrims to the Kaabah has been prohibited. Definite rules and regulations have been laid down for what is lawful and unlawful in the matter of food, and self-imposed foolish restrictions of the pre-Islamic age have been abolished. Permission has been given to. take food with the people of the Book and marry their women. Rules and regulations for the performance of Wudu (ablutions) and bath and purification and <em>tayammum</em> (ablutions with dust) have been prescribed. Punishment for rebellion, disturbance of peace, and theft have been specified. Drinking and gambling have absolutely been made unlawful. Expiation for the breaking of the oath has been laid down and a few more things have been added to the law of evidence.</li><li>The admonition to the Muslims.</li><li>Now that the Muslims had become a ruling body, it was feared that power might corrupt them. At this period of great trial, Allah had admonished them over and over again to stick to justice and to guard against the wrong behavior of their predecessors, the people of the Book. They have been enjoined to remain steadfast to the Covenant of obedience to Allah and His Messenger and to observe strictly their commands and prohibitions in order to save themselves from the evil consequences. befell the Jews and the Christians who had violated them. They have been instructed to observe the dictates of the Holy Quran in the conduct of all their affairs and warned against the attitude of hypocrisy.</li><li>The admonition to the Jews and the Christians.</li><li>As the power of the Jews had been totally weakened and almost all their habitations in north Arabia had come under the rule of the Muslims, they have been warned again about their wrong attitude and invited to follow the Right Way. At the same time, a detailed invitation has also been extended to the Christians. The errors of their creeds have been clearly pointed out and they have been admonished to accept the guidance of the Holy Prophet. . Incidentally, it may be noted that no direct invitation has been made to the Majusis and idolaters living in the adjoining countries because there was no need for a separate address for them as their condition. had already been covered by the addresses to the <em>mushrik</em> Arabs.</li></ol><h2>Subject: Consolidation of the Islamic Community</h2><p>In continuation of the instructions about the consolidation of the Islamic Community given in Surah An-Nisa, the Muslims have been directed to observe and fulfill all their obligations: further regulations have been prescribed to train the Muslims for that purpose.</p><p>They have also been particularly warned as rulers to guard against the corruption, of power and directed to observe the Covenant of the Quran. They have also been exhorted to learn lessons from the failings of their predecessors, the Jews and the Christians, who in their turn have been admonished to give up their wrong attitudes towards the Right Way and accept the guidance taught by Prophet Muhammad (God's peace be upon him).</p><h3>Topics and their Interconnection</h3><p>The Believers have been exhorted to fulfill scrupulously all of their obligations and follow the regulations prescribed by the Divine Law about food, sex, Salat, justice, etc. <a href="/5/1-10" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>1-10</strong></a></p><p>The Muslims have been warned to guard against the errors of their predecessors; they should follow the Right Path and avoid the bad example of the Jews and the Christians, who broke their Covenants and went astray into evil ways. They, in their turn, have been admonished to give up their wrong ways and accept Islam. <a href="/5/11-26" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>11-26</strong></a></p><p>The story of the two sons of Adam has been related to reproach the Jews for their plot to kill the Holy Prophet and his Companions. (v. 11 & E.N. 30). The story has also been used to emphasize the sanctity of human life. <a href="/5/27-32" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>27-32</strong></a></p><p>To achieve this object, punishments have been prescribed for those who create chaos in the Islamic State, and the Believers have been urged to exert their utmost to establish the Right Way; the sanctity of property has also been emphasized. <a href="/5/33-40" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>33-40</strong></a></p><p>The Holy Prophet (and through him the Muslims) has been reassured that he should not mind the enmity, the evil designs, and the machinations of the Jews, but continue exerting his utmost to establish the Right Way in accordance with the Guidance of the Quran; for nothing better could be expected from those who had forsaken their own Torah. He should deal with the Christians likewise, for them, too, had forsaken their Gospel. <a href="/5/41-50" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>41-50</strong></a></p><p>In view of the degenerate moral condition of the Jews and the Christians, the Believers have been warned not to make them their friends and confidants. Likewise, they should be on their guard against the evil designs of the hypocrites, the disbelievers, and the like and should rely on the true Believers alone. The people of the Book have, in their turn been exhorted to give up their enmity and adopt the right attitude, for they cannot get salvation without this. <a href="/5/51-69" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>51-69</strong></a></p><p>The theme of the corruptions of the Jews and Christians has been resumed. The Christians especially have been reproved for their errors in regard to the doctrine of <em>Tauhid</em>. At the same time, they have been preferred to the hard-hearted Jews, for there are among them some who are more inclined towards the Truth. <a href="/5/70-86" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>70-86</strong></a></p><p>In this portion of the Surah, further regulations about the lawful and the unlawful, in addition to those contained in <a href="/5/1-10" rel="noopener noreferrer" target="_blank">1-10</a>, have been given. <a href="/5/87-108" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>87-108</strong></a></p><p>At the end of the Surah, the mention of the conversation that will take place between Allah and His Prophets on the Day of Judgment has been made for the benefit of the erring people to serve as a corrective to their creeds. The conversation with Prophet Christ has been cited as a specimen to warn particularly the Christians, who profess to believe in him, and generally, all those people who put false hopes in their Prophets, etc. <a href="/5/109-119" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>109-119</strong></a></p><p><strong>Conclusion</strong>: "O mankind! The Sovereignty of the heavens and the earth belongs to Allah: therefore you should become His true servants and fear Him, for He has full powers over everything." <a href="/5/120" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>120</strong></a></p>

Verse by verse

Surah Al-Ma'idah · The Table Spread

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا أَوْفُوا بِالْعُقُودِ ۚ أُحِلَّتْ لَكُم بَهِيمَةُ الْأَنْعَامِ إِلَّا مَا يُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ غَيْرَ مُحِلِّي الصَّيْدِ وَأَنتُمْ حُرُمٌ ۗ إِنَّ اللَّهَ يَحْكُمُ مَا يُرِيدُ

    Dere som tror, oppfyll det som er fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han vil.

  2. Ayah 2

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تُحِلُّوا شَعَائِرَ اللَّهِ وَلَا الشَّهْرَ الْحَرَامَ وَلَا الْهَدْيَ وَلَا الْقَلَائِدَ وَلَا آمِّينَ الْبَيْتَ الْحَرَامَ يَبْتَغُونَ فَضْلًا مِّن رَّبِّهِمْ وَرِضْوَانًا ۚ وَإِذَا حَلَلْتُمْ فَاصْطَادُوا ۚ وَلَا يَجْرِمَنَّكُمْ شَنَآنُ قَوْمٍ أَن صَدُّوكُمْ عَنِ الْمَسْجِدِ الْحَرَامِ أَن تَعْتَدُوا ۘ وَتَعَاوَنُوا عَلَى الْبِرِّ وَالتَّقْوَىٰ ۖ وَلَا تَعَاوَنُوا عَلَى الْإِثْمِ وَالْعُدْوَانِ ۚ وَاتَّقُوا اللَّهَ ۖ إِنَّ اللَّهَ شَدِيدُ الْعِقَابِ

    Dere som tror, respekter det sakrale i Guds kultsymboler, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de søker sin Herres gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moské forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Gud er streng i Sin straff.

  3. Ayah 3

    حُرِّمَتْ عَلَيْكُمُ الْمَيْتَةُ وَالدَّمُ وَلَحْمُ الْخِنزِيرِ وَمَا أُهِلَّ لِغَيْرِ اللَّهِ بِهِ وَالْمُنْخَنِقَةُ وَالْمَوْقُوذَةُ وَالْمُتَرَدِّيَةُ وَالنَّطِيحَةُ وَمَا أَكَلَ السَّبُعُ إِلَّا مَا ذَكَّيْتُمْ وَمَا ذُبِحَ عَلَى النُّصُبِ وَأَن تَسْتَقْسِمُوا بِالْأَزْلَامِ ۚ ذَٰلِكُمْ فِسْقٌ ۗ الْيَوْمَ يَئِسَ الَّذِينَ كَفَرُوا مِن دِينِكُمْ فَلَا تَخْشَوْهُمْ وَاخْشَوْنِ ۚ الْيَوْمَ أَكْمَلْتُ لَكُمْ دِينَكُمْ وَأَتْمَمْتُ عَلَيْكُمْ نِعْمَتِي وَرَضِيتُ لَكُمُ الْإِسْلَامَ دِينًا ۚ فَمَنِ اضْطُرَّ فِي مَخْمَصَةٍ غَيْرَ مُتَجَانِفٍ لِّإِثْمٍ ۙ فَإِنَّ اللَّهَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion. Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Gud tilgivende, nåderik.

  4. Ayah 4

    يَسْأَلُونَكَ مَاذَا أُحِلَّ لَهُمْ ۖ قُلْ أُحِلَّ لَكُمُ الطَّيِّبَاتُ ۙ وَمَا عَلَّمْتُم مِّنَ الْجَوَارِحِ مُكَلِّبِينَ تُعَلِّمُونَهُنَّ مِمَّا عَلَّمَكُمُ اللَّهُ ۖ فَكُلُوا مِمَّا أَمْسَكْنَ عَلَيْكُمْ وَاذْكُرُوا اسْمَ اللَّهِ عَلَيْهِ ۖ وَاتَّقُوا اللَّهَ ۚ إِنَّ اللَّهَ سَرِيعُ الْحِسَابِ

    Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i avregningen!»

  5. Ayah 5

    الْيَوْمَ أُحِلَّ لَكُمُ الطَّيِّبَاتُ ۖ وَطَعَامُ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ حِلٌّ لَّكُمْ وَطَعَامُكُمْ حِلٌّ لَّهُمْ ۖ وَالْمُحْصَنَاتُ مِنَ الْمُؤْمِنَاتِ وَالْمُحْصَنَاتُ مِنَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ مِن قَبْلِكُمْ إِذَا آتَيْتُمُوهُنَّ أُجُورَهُنَّ مُحْصِنِينَ غَيْرَ مُسَافِحِينَ وَلَا مُتَّخِذِي أَخْدَانٍ ۗ وَمَن يَكْفُرْ بِالْإِيمَانِ فَقَدْ حَبِطَ عَمَلُهُ وَهُوَ فِي الْآخِرَةِ مِنَ الْخَاسِرِينَ

    I dag er alle gode ting tillatt for dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem! Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er han blant taperne.

  6. Ayah 6

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِذَا قُمْتُمْ إِلَى الصَّلَاةِ فَاغْسِلُوا وُجُوهَكُمْ وَأَيْدِيَكُمْ إِلَى الْمَرَافِقِ وَامْسَحُوا بِرُءُوسِكُمْ وَأَرْجُلَكُمْ إِلَى الْكَعْبَيْنِ ۚ وَإِن كُنتُمْ جُنُبًا فَاطَّهَّرُوا ۚ وَإِن كُنتُم مَّرْضَىٰ أَوْ عَلَىٰ سَفَرٍ أَوْ جَاءَ أَحَدٌ مِّنكُم مِّنَ الْغَائِطِ أَوْ لَامَسْتُمُ النِّسَاءَ فَلَمْ تَجِدُوا مَاءً فَتَيَمَّمُوا صَعِيدًا طَيِّبًا فَامْسَحُوا بِوُجُوهِكُمْ وَأَيْدِيكُم مِّنْهُ ۚ مَا يُرِيدُ اللَّهُ لِيَجْعَلَ عَلَيْكُم مِّنْ حَرَجٍ وَلَـٰكِن يُرِيدُ لِيُطَهِّرَكُمْ وَلِيُتِمَّ نِعْمَتَهُ عَلَيْكُمْ لَعَلَّكُمْ تَشْكُرُونَ

    Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet, eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli takknemlige.

  7. Ayah 7

    وَاذْكُرُوا نِعْمَةَ اللَّهِ عَلَيْكُمْ وَمِيثَاقَهُ الَّذِي وَاثَقَكُم بِهِ إِذْ قُلْتُمْ سَمِعْنَا وَأَطَعْنَا ۖ وَاتَّقُوا اللَّهَ ۚ إِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ بِذَاتِ الصُّدُورِ

    Kom i hu Guds nåde mot dere, og den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene.

  8. Ayah 8

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا كُونُوا قَوَّامِينَ لِلَّهِ شُهَدَاءَ بِالْقِسْطِ ۖ وَلَا يَجْرِمَنَّكُمْ شَنَآنُ قَوْمٍ عَلَىٰ أَلَّا تَعْدِلُوا ۚ اعْدِلُوا هُوَ أَقْرَبُ لِلتَّقْوَىٰ ۖ وَاتَّقُوا اللَّهَ ۚ إِنَّ اللَّهَ خَبِيرٌ بِمَا تَعْمَلُونَ

    Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere gjør.

  9. Ayah 9

    وَعَدَ اللَّهُ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ ۙ لَهُم مَّغْفِرَةٌ وَأَجْرٌ عَظِيمٌ

    Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn.

  10. Ayah 10

    وَالَّذِينَ كَفَرُوا وَكَذَّبُوا بِآيَاتِنَا أُولَـٰئِكَ أَصْحَابُ الْجَحِيمِ

    Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, disse er helvetes beboere.

  11. Ayah 11

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اذْكُرُوا نِعْمَتَ اللَّهِ عَلَيْكُمْ إِذْ هَمَّ قَوْمٌ أَن يَبْسُطُوا إِلَيْكُمْ أَيْدِيَهُمْ فَكَفَّ أَيْدِيَهُمْ عَنكُمْ ۖ وَاتَّقُوا اللَّهَ ۚ وَعَلَى اللَّهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُؤْمِنُونَ

    Dere som tror, kom i hu Guds nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Han holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud må de troende forlate seg.

  12. Ayah 12

    وَلَقَدْ أَخَذَ اللَّهُ مِيثَاقَ بَنِي إِسْرَائِيلَ وَبَعَثْنَا مِنْهُمُ اثْنَيْ عَشَرَ نَقِيبًا ۖ وَقَالَ اللَّهُ إِنِّي مَعَكُمْ ۖ لَئِنْ أَقَمْتُمُ الصَّلَاةَ وَآتَيْتُمُ الزَّكَاةَ وَآمَنتُم بِرُسُلِي وَعَزَّرْتُمُوهُمْ وَأَقْرَضْتُمُ اللَّهَ قَرْضًا حَسَنًا لَّأُكَفِّرَنَّ عَنكُمْ سَيِّئَاتِكُمْ وَلَأُدْخِلَنَّكُمْ جَنَّاتٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ ۚ فَمَن كَفَرَ بَعْدَ ذَٰلِكَ مِنكُمْ فَقَدْ ضَلَّ سَوَاءَ السَّبِيلِ

    Gud sluttet en pakt med Israels barn. Vi lot tolv høvdinger fremstå blant dem, og Gud sa: «Jeg er med dere! Om dere forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, tror på Mine sendebud og gir dem støtte, og gir Gud et vakkert lån, vil Jeg visselig stryke ut deres misgjerninger og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Den som etter dette viser vantro, har veket av fra den rette vei!

  13. Ayah 13

    فَبِمَا نَقْضِهِم مِّيثَاقَهُمْ لَعَنَّاهُمْ وَجَعَلْنَا قُلُوبَهُمْ قَاسِيَةً ۖ يُحَرِّفُونَ الْكَلِمَ عَن مَّوَاضِعِهِ ۙ وَنَسُوا حَظًّا مِّمَّا ذُكِّرُوا بِهِ ۚ وَلَا تَزَالُ تَطَّلِعُ عَلَىٰ خَائِنَةٍ مِّنْهُمْ إِلَّا قَلِيلًا مِّنْهُمْ ۖ فَاعْفُ عَنْهُمْ وَاصْفَحْ ۚ إِنَّ اللَّهَ يُحِبُّ الْمُحْسِنِينَ

    Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel!

  14. Ayah 14

    وَمِنَ الَّذِينَ قَالُوا إِنَّا نَصَارَىٰ أَخَذْنَا مِيثَاقَهُمْ فَنَسُوا حَظًّا مِّمَّا ذُكِّرُوا بِهِ فَأَغْرَيْنَا بَيْنَهُمُ الْعَدَاوَةَ وَالْبَغْضَاءَ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۚ وَسَوْفَ يُنَبِّئُهُمُ اللَّهُ بِمَا كَانُوا يَصْنَعُونَ

    Vi sluttet også en pakt med dem som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud vil fortelle dem hva de har stelt i stand.

  15. Ayah 15

    يَا أَهْلَ الْكِتَابِ قَدْ جَاءَكُمْ رَسُولُنَا يُبَيِّنُ لَكُمْ كَثِيرًا مِّمَّا كُنتُمْ تُخْفُونَ مِنَ الْكِتَابِ وَيَعْفُو عَن كَثِيرٍ ۚ قَدْ جَاءَكُم مِّنَ اللَّهِ نُورٌ وَكِتَابٌ مُّبِينٌ

    Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord,

  16. Ayah 16

    يَهْدِي بِهِ اللَّهُ مَنِ اتَّبَعَ رِضْوَانَهُ سُبُلَ السَّلَامِ وَيُخْرِجُهُم مِّنَ الظُّلُمَاتِ إِلَى النُّورِ بِإِذْنِهِ وَيَهْدِيهِمْ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ

    hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.

  17. Ayah 17

    لَّقَدْ كَفَرَ الَّذِينَ قَالُوا إِنَّ اللَّهَ هُوَ الْمَسِيحُ ابْنُ مَرْيَمَ ۚ قُلْ فَمَن يَمْلِكُ مِنَ اللَّهِ شَيْئًا إِنْ أَرَادَ أَن يُهْلِكَ الْمَسِيحَ ابْنَ مَرْيَمَ وَأُمَّهُ وَمَن فِي الْأَرْضِ جَمِيعًا ۗ وَلِلَّهِ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۚ يَخْلُقُ مَا يَشَاءُ ۚ وَاللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    De er vantro som sier: «Gud er Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om Han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over himlene og på jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud evner alle ting!

  18. Ayah 18

    وَقَالَتِ الْيَهُودُ وَالنَّصَارَىٰ نَحْنُ أَبْنَاءُ اللَّهِ وَأَحِبَّاؤُهُ ۚ قُلْ فَلِمَ يُعَذِّبُكُم بِذُنُوبِكُم ۖ بَلْ أَنتُم بَشَرٌ مِّمَّنْ خَلَقَ ۚ يَغْفِرُ لِمَن يَشَاءُ وَيُعَذِّبُ مَن يَشَاءُ ۚ وَلِلَّهِ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ وَإِلَيْهِ الْمَصِيرُ

    Jødene og de kristne sier: «Vi er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd? Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt.

  19. Ayah 19

    يَا أَهْلَ الْكِتَابِ قَدْ جَاءَكُمْ رَسُولُنَا يُبَيِّنُ لَكُمْ عَلَىٰ فَتْرَةٍ مِّنَ الرُّسُلِ أَن تَقُولُوا مَا جَاءَنَا مِن بَشِيرٍ وَلَا نَذِيرٍ ۖ فَقَدْ جَاءَكُم بَشِيرٌ وَنَذِيرٌ ۗ وَاللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for etter et profet-mellomrom å gi dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting!

  20. Ayah 20

    وَإِذْ قَالَ مُوسَىٰ لِقَوْمِهِ يَا قَوْمِ اذْكُرُوا نِعْمَةَ اللَّهِ عَلَيْكُمْ إِذْ جَعَلَ فِيكُمْ أَنبِيَاءَ وَجَعَلَكُم مُّلُوكًا وَآتَاكُم مَّا لَمْ يُؤْتِ أَحَدًا مِّنَ الْعَالَمِينَ

    En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere, gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele verden.

  21. Ayah 21

    يَا قَوْمِ ادْخُلُوا الْأَرْضَ الْمُقَدَّسَةَ الَّتِي كَتَبَ اللَّهُ لَكُمْ وَلَا تَرْتَدُّوا عَلَىٰ أَدْبَارِكُمْ فَتَنقَلِبُوا خَاسِرِينَ

    Mitt folk, tred inn i Det hellige land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere vende om som tapere!»

  22. Ayah 22

    قَالُوا يَا مُوسَىٰ إِنَّ فِيهَا قَوْمًا جَبَّارِينَ وَإِنَّا لَن نَّدْخُلَهَا حَتَّىٰ يَخْرُجُوا مِنْهَا فَإِن يَخْرُجُوا مِنْهَا فَإِنَّا دَاخِلُونَ

    De svarte: «Moses, det er et sterkt og stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut. Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.»

  23. Ayah 23

    قَالَ رَجُلَانِ مِنَ الَّذِينَ يَخَافُونَ أَنْعَمَ اللَّهُ عَلَيْهِمَا ادْخُلُوا عَلَيْهِمُ الْبَابَ فَإِذَا دَخَلْتُمُوهُ فَإِنَّكُمْ غَالِبُونَ ۚ وَعَلَى اللَّهِ فَتَوَكَّلُوا إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Da sa to menn av dem som fryktet Gud og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er troende!»

  24. Ayah 24

    قَالُوا يَا مُوسَىٰ إِنَّا لَن نَّدْخُلَهَا أَبَدًا مَّا دَامُوا فِيهَا ۖ فَاذْهَبْ أَنتَ وَرَبُّكَ فَقَاتِلَا إِنَّا هَاهُنَا قَاعِدُونَ

    Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Herre, og kjemp! Vi blir sittende her!»

  25. Ayah 25

    قَالَ رَبِّ إِنِّي لَا أَمْلِكُ إِلَّا نَفْسِي وَأَخِي ۖ فَافْرُقْ بَيْنَنَا وَبَيْنَ الْقَوْمِ الْفَاسِقِينَ

    Så sa Moses: «Herre, jeg befaler ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom oss og de syndige folk!»

  26. Ayah 26

    قَالَ فَإِنَّهَا مُحَرَّمَةٌ عَلَيْهِمْ ۛ أَرْبَعِينَ سَنَةً ۛ يَتِيهُونَ فِي الْأَرْضِ ۚ فَلَا تَأْسَ عَلَى الْقَوْمِ الْفَاسِقِينَ

    Gud sa: «Så skal landet være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»

  27. Ayah 27

    وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ ابْنَيْ آدَمَ بِالْحَقِّ إِذْ قَرَّبَا قُرْبَانًا فَتُقُبِّلَ مِنْ أَحَدِهِمَا وَلَمْ يُتَقَبَّلْ مِنَ الْآخَرِ قَالَ لَأَقْتُلَنَّكَ ۖ قَالَ إِنَّمَا يَتَقَبَّلُ اللَّهُ مِنَ الْمُتَّقِينَ

    Fremles for dem sannferdig beretningen om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene, men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige!

  28. Ayah 28

    لَئِن بَسَطتَ إِلَيَّ يَدَكَ لِتَقْتُلَنِي مَا أَنَا بِبَاسِطٍ يَدِيَ إِلَيْكَ لِأَقْتُلَكَ ۖ إِنِّي أَخَافُ اللَّهَ رَبَّ الْعَالَمِينَ

    Hvis du løfter din hånd mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.

  29. Ayah 29

    إِنِّي أُرِيدُ أَن تَبُوءَ بِإِثْمِي وَإِثْمِكَ فَتَكُونَ مِنْ أَصْحَابِ النَّارِ ۚ وَذَٰلِكَ جَزَاءُ الظَّالِمِينَ

    Jeg ønsker at du må bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er illgjerningsmenns lønn!»

  30. Ayah 30

    فَطَوَّعَتْ لَهُ نَفْسُهُ قَتْلَ أَخِيهِ فَقَتَلَهُ فَأَصْبَحَ مِنَ الْخَاسِرِينَ

    Men han ble drevet til å drepe sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne.

  31. Ayah 31

    فَبَعَثَ اللَّهُ غُرَابًا يَبْحَثُ فِي الْأَرْضِ لِيُرِيَهُ كَيْفَ يُوَارِي سَوْءَةَ أَخِيهِ ۚ قَالَ يَا وَيْلَتَىٰ أَعَجَزْتُ أَنْ أَكُونَ مِثْلَ هَـٰذَا الْغُرَابِ فَأُوَارِيَ سَوْءَةَ أَخِي ۖ فَأَصْبَحَ مِنَ النَّادِمِينَ

    Derpå sendte Gud en ravn som sparket i jorden, for å vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke å være som denne ravn så jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret.

  32. Ayah 32

    مِنْ أَجْلِ ذَٰلِكَ كَتَبْنَا عَلَىٰ بَنِي إِسْرَائِيلَ أَنَّهُ مَن قَتَلَ نَفْسًا بِغَيْرِ نَفْسٍ أَوْ فَسَادٍ فِي الْأَرْضِ فَكَأَنَّمَا قَتَلَ النَّاسَ جَمِيعًا وَمَنْ أَحْيَاهَا فَكَأَنَّمَا أَحْيَا النَّاسَ جَمِيعًا ۚ وَلَقَدْ جَاءَتْهُمْ رُسُلُنَا بِالْبَيِّنَاتِ ثُمَّ إِنَّ كَثِيرًا مِّنْهُم بَعْدَ ذَٰلِكَ فِي الْأَرْضِ لَمُسْرِفُونَ

    Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist lettsindighet.

  33. Ayah 33

    إِنَّمَا جَزَاءُ الَّذِينَ يُحَارِبُونَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَيَسْعَوْنَ فِي الْأَرْضِ فَسَادًا أَن يُقَتَّلُوا أَوْ يُصَلَّبُوا أَوْ تُقَطَّعَ أَيْدِيهِمْ وَأَرْجُلُهُم مِّنْ خِلَافٍ أَوْ يُنفَوْا مِنَ الْأَرْضِ ۚ ذَٰلِكَ لَهُمْ خِزْيٌ فِي الدُّنْيَا ۖ وَلَهُمْ فِي الْآخِرَةِ عَذَابٌ عَظِيمٌ

    Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.

  34. Ayah 34

    إِلَّا الَّذِينَ تَابُوا مِن قَبْلِ أَن تَقْدِرُوا عَلَيْهِمْ ۖ فَاعْلَمُوا أَنَّ اللَّهَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Dette, med mindre de angrer seg før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, nåderik.

  35. Ayah 35

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اتَّقُوا اللَّهَ وَابْتَغُوا إِلَيْهِ الْوَسِيلَةَ وَجَاهِدُوا فِي سَبِيلِهِ لَعَلَّكُمْ تُفْلِحُونَ

    Dere som tror, frykt Gud, søk hen til Ham så godt dere kan, og gjør innsats for Hans sak, så det må gå dere godt!

  36. Ayah 36

    إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا لَوْ أَنَّ لَهُم مَّا فِي الْأَرْضِ جَمِيعًا وَمِثْلَهُ مَعَهُ لِيَفْتَدُوا بِهِ مِنْ عَذَابِ يَوْمِ الْقِيَامَةِ مَا تُقُبِّلَ مِنْهُمْ ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    Om de vantro eide alt som på jorden er og like meget til, for å løskjøpe seg fra straffen på oppstandelsens dag, så vil det ikke bli godtatt. Dem venter en smertelig straff.

  37. Ayah 37

    يُرِيدُونَ أَن يَخْرُجُوا مِنَ النَّارِ وَمَا هُم بِخَارِجِينَ مِنْهَا ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ مُّقِيمٌ

    De vil ønske å komme seg ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer.

  38. Ayah 38

    وَالسَّارِقُ وَالسَّارِقَةُ فَاقْطَعُوا أَيْدِيَهُمَا جَزَاءً بِمَا كَسَبَا نَكَالًا مِّنَ اللَّهِ ۗ وَاللَّهُ عَزِيزٌ حَكِيمٌ

    Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis.

  39. Ayah 39

    فَمَن تَابَ مِن بَعْدِ ظُلْمِهِ وَأَصْلَحَ فَإِنَّ اللَّهَ يَتُوبُ عَلَيْهِ ۗ إِنَّ اللَّهَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Men om noen omvender seg etter sin synd, og forbedrer seg, så vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er tilgivende, nåderik.

  40. Ayah 40

    أَلَمْ تَعْلَمْ أَنَّ اللَّهَ لَهُ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ يُعَذِّبُ مَن يَشَاءُ وَيَغْفِرُ لِمَن يَشَاءُ ۗ وَاللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Vet du da ikke at Gud alene tilhører herredømmet over himmel og jord? Han straffer dem Han bestemmer, og tilgir dem Han bestemmer, Gud evner alle ting!

  41. Ayah 41

    يَا أَيُّهَا الرَّسُولُ لَا يَحْزُنكَ الَّذِينَ يُسَارِعُونَ فِي الْكُفْرِ مِنَ الَّذِينَ قَالُوا آمَنَّا بِأَفْوَاهِهِمْ وَلَمْ تُؤْمِن قُلُوبُهُمْ ۛ وَمِنَ الَّذِينَ هَادُوا ۛ سَمَّاعُونَ لِلْكَذِبِ سَمَّاعُونَ لِقَوْمٍ آخَرِينَ لَمْ يَأْتُوكَ ۖ يُحَرِّفُونَ الْكَلِمَ مِن بَعْدِ مَوَاضِعِهِ ۖ يَقُولُونَ إِنْ أُوتِيتُمْ هَـٰذَا فَخُذُوهُ وَإِن لَّمْ تُؤْتَوْهُ فَاحْذَرُوا ۚ وَمَن يُرِدِ اللَّهُ فِتْنَتَهُ فَلَن تَمْلِكَ لَهُ مِنَ اللَّهِ شَيْئًا ۚ أُولَـٰئِكَ الَّذِينَ لَمْ يُرِدِ اللَّهُ أَن يُطَهِّرَ قُلُوبَهُمْ ۚ لَهُمْ فِي الدُّنْيَا خِزْيٌ ۖ وَلَهُمْ فِي الْآخِرَةِ عَذَابٌ عَظِيمٌ

    Du Sendebud, la ikke dem som kappes i vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til løgn, lytter til folk utenfor din krets, vrir ordene ut av sin sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.

  42. Ayah 42

    سَمَّاعُونَ لِلْكَذِبِ أَكَّالُونَ لِلسُّحْتِ ۚ فَإِن جَاءُوكَ فَاحْكُم بَيْنَهُمْ أَوْ أَعْرِضْ عَنْهُمْ ۖ وَإِن تُعْرِضْ عَنْهُمْ فَلَن يَضُرُّوكَ شَيْئًا ۖ وَإِنْ حَكَمْتَ فَاحْكُم بَيْنَهُم بِالْقِسْطِ ۚ إِنَّ اللَّهَ يُحِبُّ الْمُقْسِطِينَ

    De som lytter til løgn, og tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade deg det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd! Gud elsker dem som iakttar rettferd!

  43. Ayah 43

    وَكَيْفَ يُحَكِّمُونَكَ وَعِندَهُمُ التَّوْرَاةُ فِيهَا حُكْمُ اللَّهِ ثُمَّ يَتَوَلَّوْنَ مِن بَعْدِ ذَٰلِكَ ۚ وَمَا أُولَـٰئِكَ بِالْمُؤْمِنِينَ

    Men hvordan skulle de vel gjøre deg til dommer, når de har loven med Guds bestemmelser? Men så etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende.

  44. Ayah 44

    إِنَّا أَنزَلْنَا التَّوْرَاةَ فِيهَا هُدًى وَنُورٌ ۚ يَحْكُمُ بِهَا النَّبِيُّونَ الَّذِينَ أَسْلَمُوا لِلَّذِينَ هَادُوا وَالرَّبَّانِيُّونَ وَالْأَحْبَارُ بِمَا اسْتُحْفِظُوا مِن كِتَابِ اللَّهِ وَكَانُوا عَلَيْهِ شُهَدَاءَ ۚ فَلَا تَخْشَوُا النَّاسَ وَاخْشَوْنِ وَلَا تَشْتَرُوا بِآيَاتِي ثَمَنًا قَلِيلًا ۚ وَمَن لَّمْ يَحْكُم بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْكَافِرُونَ

    Vi har åpenbart loven, med ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde, ved det de var gitt å bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De som ikke dømmer etter det som Gud har åpenbart, de er i sannhet vantro!

  45. Ayah 45

    وَكَتَبْنَا عَلَيْهِمْ فِيهَا أَنَّ النَّفْسَ بِالنَّفْسِ وَالْعَيْنَ بِالْعَيْنِ وَالْأَنفَ بِالْأَنفِ وَالْأُذُنَ بِالْأُذُنِ وَالسِّنَّ بِالسِّنِّ وَالْجُرُوحَ قِصَاصٌ ۚ فَمَن تَصَدَّقَ بِهِ فَهُوَ كَفَّارَةٌ لَّهُ ۚ وَمَن لَّمْ يَحْكُم بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الظَّالِمُونَ

    Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre, tann for tann, og for sår gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn.

  46. Ayah 46

    وَقَفَّيْنَا عَلَىٰ آثَارِهِم بِعِيسَى ابْنِ مَرْيَمَ مُصَدِّقًا لِّمَا بَيْنَ يَدَيْهِ مِنَ التَّوْرَاةِ ۖ وَآتَيْنَاهُ الْإِنجِيلَ فِيهِ هُدًى وَنُورٌ وَمُصَدِّقًا لِّمَا بَيْنَ يَدَيْهِ مِنَ التَّوْرَاةِ وَهُدًى وَمَوْعِظَةً لِّلْمُتَّقِينَ

    Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de gudfryktige.

  47. Ayah 47

    وَلْيَحْكُمْ أَهْلُ الْإِنجِيلِ بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ فِيهِ ۚ وَمَن لَّمْ يَحْكُم بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْفَاسِقُونَ

    Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har åpenbart. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet ugudelige!

  48. Ayah 48

    وَأَنزَلْنَا إِلَيْكَ الْكِتَابَ بِالْحَقِّ مُصَدِّقًا لِّمَا بَيْنَ يَدَيْهِ مِنَ الْكِتَابِ وَمُهَيْمِنًا عَلَيْهِ ۖ فَاحْكُم بَيْنَهُم بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ ۖ وَلَا تَتَّبِعْ أَهْوَاءَهُمْ عَمَّا جَاءَكَ مِنَ الْحَقِّ ۚ لِكُلٍّ جَعَلْنَا مِنكُمْ شِرْعَةً وَمِنْهَاجًا ۚ وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ لَجَعَلَكُمْ أُمَّةً وَاحِدَةً وَلَـٰكِن لِّيَبْلُوَكُمْ فِي مَا آتَاكُمْ ۖ فَاسْتَبِقُوا الْخَيْرَاتِ ۚ إِلَى اللَّهِ مَرْجِعُكُمْ جَمِيعًا فَيُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ فِيهِ تَخْتَلِفُونَ

    Vi har åpenbart for deg skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om.

  49. Ayah 49

    وَأَنِ احْكُم بَيْنَهُم بِمَا أَنزَلَ اللَّهُ وَلَا تَتَّبِعْ أَهْوَاءَهُمْ وَاحْذَرْهُمْ أَن يَفْتِنُوكَ عَن بَعْضِ مَا أَنزَلَ اللَّهُ إِلَيْكَ ۖ فَإِن تَوَلَّوْا فَاعْلَمْ أَنَّمَا يُرِيدُ اللَّهُ أَن يُصِيبَهُم بِبَعْضِ ذُنُوبِهِمْ ۗ وَإِنَّ كَثِيرًا مِّنَ النَّاسِ لَفَاسِقُونَ

    Så døm mellom dem ved det Gud har åpenbart og følg ikke deres forestillinger, men vær på vakt mot dem, at de ikke frister deg bort fra noe av det Gud har åpenbart for deg. Snur de ryggen til, så vit at Gud bare ønsker å ramme dem for noen av deres synder! Folk flest er i sannhet ugudelige!

  50. Ayah 50

    أَفَحُكْمَ الْجَاهِلِيَّةِ يَبْغُونَ ۚ وَمَنْ أَحْسَنُ مِنَ اللَّهِ حُكْمًا لِّقَوْمٍ يُوقِنُونَ

    Ønsker de seg da hedenskapets rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til å treffe avgjørelser for folk som har fast tro?

  51. Ayah 51

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَتَّخِذُوا الْيَهُودَ وَالنَّصَارَىٰ أَوْلِيَاءَ ۘ بَعْضُهُمْ أَوْلِيَاءُ بَعْضٍ ۚ وَمَن يَتَوَلَّهُم مِّنكُمْ فَإِنَّهُ مِنْهُمْ ۗ إِنَّ اللَّهَ لَا يَهْدِي الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ

    Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige!

  52. Ayah 52

    فَتَرَى الَّذِينَ فِي قُلُوبِهِم مَّرَضٌ يُسَارِعُونَ فِيهِمْ يَقُولُونَ نَخْشَىٰ أَن تُصِيبَنَا دَائِرَةٌ ۚ فَعَسَى اللَّهُ أَن يَأْتِيَ بِالْفَتْحِ أَوْ أَمْرٍ مِّنْ عِندِهِ فَيُصْبِحُوا عَلَىٰ مَا أَسَرُّوا فِي أَنفُسِهِمْ نَادِمِينَ

    Du ser at de med sykdom i hjertet iler til dem, idet de sier: «Vi frykter at et omslag vil ramme oss.» Men kanskje Gud gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig i sitt bryst.

  53. Ayah 53

    وَيَقُولُ الَّذِينَ آمَنُوا أَهَـٰؤُلَاءِ الَّذِينَ أَقْسَمُوا بِاللَّهِ جَهْدَ أَيْمَانِهِمْ ۙ إِنَّهُمْ لَمَعَكُمْ ۚ حَبِطَتْ أَعْمَالُهُمْ فَأَصْبَحُوا خَاسِرِينَ

    Og de troende vil si: «Er dette de som svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle stå ved deres side? Deres gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste strå.»

  54. Ayah 54

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا مَن يَرْتَدَّ مِنكُمْ عَن دِينِهِ فَسَوْفَ يَأْتِي اللَّهُ بِقَوْمٍ يُحِبُّهُمْ وَيُحِبُّونَهُ أَذِلَّةٍ عَلَى الْمُؤْمِنِينَ أَعِزَّةٍ عَلَى الْكَافِرِينَ يُجَاهِدُونَ فِي سَبِيلِ اللَّهِ وَلَا يَخَافُونَ لَوْمَةَ لَائِمٍ ۚ ذَٰلِكَ فَضْلُ اللَّهِ يُؤْتِيهِ مَن يَشَاءُ ۚ وَاللَّهُ وَاسِعٌ عَلِيمٌ

    Dere som tror om noen faller fra i religionen, så vil Gud sende andre som Han elsker og som elsker Ham, snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil kjempe for Guds sak uten å frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som Han gir hvem Han vil. Gud er storslagen, Han vet alt!

  55. Ayah 55

    إِنَّمَا وَلِيُّكُمُ اللَّهُ وَرَسُولُهُ وَالَّذِينَ آمَنُوا الَّذِينَ يُقِيمُونَ الصَّلَاةَ وَيُؤْتُونَ الزَّكَاةَ وَهُمْ رَاكِعُونَ

    Venner dere kan satse på, er kun Gud og Hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud.

  56. Ayah 56

    وَمَن يَتَوَلَّ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالَّذِينَ آمَنُوا فَإِنَّ حِزْبَ اللَّهِ هُمُ الْغَالِبُونَ

    Og de som slutter seg til Gud og Hans sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer.

  57. Ayah 57

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَتَّخِذُوا الَّذِينَ اتَّخَذُوا دِينَكُمْ هُزُوًا وَلَعِبًا مِّنَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ مِن قَبْلِكُمْ وَالْكُفَّارَ أَوْلِيَاءَ ۚ وَاتَّقُوا اللَّهَ إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Dere som tror, slutt dere ikke til slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende.

  58. Ayah 58

    وَإِذَا نَادَيْتُمْ إِلَى الصَّلَاةِ اتَّخَذُوهَا هُزُوًا وَلَعِبًا ۚ ذَٰلِكَ بِأَنَّهُمْ قَوْمٌ لَّا يَعْقِلُونَ

    Når dere kaller til bønn, driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forståelse.

  59. Ayah 59

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ هَلْ تَنقِمُونَ مِنَّا إِلَّا أَنْ آمَنَّا بِاللَّهِ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْنَا وَمَا أُنزِلَ مِن قَبْلُ وَأَنَّ أَكْثَرَكُمْ فَاسِقُونَ

    Si: «Dere skriftens folk, laster dere oss bare for at vi tror på Gud, og på det som er åpenbart for oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»

  60. Ayah 60

    قُلْ هَلْ أُنَبِّئُكُم بِشَرٍّ مِّن ذَٰلِكَ مَثُوبَةً عِندَ اللَّهِ ۚ مَن لَّعَنَهُ اللَّهُ وَغَضِبَ عَلَيْهِ وَجَعَلَ مِنْهُمُ الْقِرَدَةَ وَالْخَنَازِيرَ وَعَبَدَ الطَّاغُوتَ ۚ أُولَـٰئِكَ شَرٌّ مَّكَانًا وَأَضَلُّ عَن سَوَاءِ السَّبِيلِ

    Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse verre enn som så fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse og mishag, som Han gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre stilt, og mer på villspor fra den rette vei.

  61. Ayah 61

    وَإِذَا جَاءُوكُمْ قَالُوا آمَنَّا وَقَد دَّخَلُوا بِالْكُفْرِ وَهُمْ قَدْ خَرَجُوا بِهِ ۚ وَاللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا كَانُوا يَكْتُمُونَ

    Når de kommer til dere, sier de: «Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet godt hva de skjuler.

  62. Ayah 62

    وَتَرَىٰ كَثِيرًا مِّنْهُمْ يُسَارِعُونَ فِي الْإِثْمِ وَالْعُدْوَانِ وَأَكْلِهِمُ السُّحْتَ ۚ لَبِئْسَ مَا كَانُوا يَعْمَلُونَ

    Du ser mange av dem kappes i synd og fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør!

  63. Ayah 63

    لَوْلَا يَنْهَاهُمُ الرَّبَّانِيُّونَ وَالْأَحْبَارُ عَن قَوْلِهِمُ الْإِثْمَ وَأَكْلِهِمُ السُّحْتَ ۚ لَبِئْسَ مَا كَانُوا يَصْنَعُونَ

    Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig, tarvelig er det de bedriver!

  64. Ayah 64

    وَقَالَتِ الْيَهُودُ يَدُ اللَّهِ مَغْلُولَةٌ ۚ غُلَّتْ أَيْدِيهِمْ وَلُعِنُوا بِمَا قَالُوا ۘ بَلْ يَدَاهُ مَبْسُوطَتَانِ يُنفِقُ كَيْفَ يَشَاءُ ۚ وَلَيَزِيدَنَّ كَثِيرًا مِّنْهُم مَّا أُنزِلَ إِلَيْكَ مِن رَّبِّكَ طُغْيَانًا وَكُفْرًا ۚ وَأَلْقَيْنَا بَيْنَهُمُ الْعَدَاوَةَ وَالْبَغْضَاءَ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۚ كُلَّمَا أَوْقَدُوا نَارًا لِّلْحَرْبِ أَطْفَأَهَا اللَّهُ ۚ وَيَسْعَوْنَ فِي الْأَرْضِ فَسَادًا ۚ وَاللَّهُ لَا يُحِبُّ الْمُفْسِدِينَ

    Jødene sier: «Guds hånd er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for det de sier. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.

  65. Ayah 65

    وَلَوْ أَنَّ أَهْلَ الْكِتَابِ آمَنُوا وَاتَّقَوْا لَكَفَّرْنَا عَنْهُمْ سَيِّئَاتِهِمْ وَلَأَدْخَلْنَاهُمْ جَنَّاتِ النَّعِيمِ

    Men om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver.

  66. Ayah 66

    وَلَوْ أَنَّهُمْ أَقَامُوا التَّوْرَاةَ وَالْإِنجِيلَ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْهِم مِّن رَّبِّهِمْ لَأَكَلُوا مِن فَوْقِهِمْ وَمِن تَحْتِ أَرْجُلِهِم ۚ مِّنْهُمْ أُمَّةٌ مُّقْتَصِدَةٌ ۖ وَكَثِيرٌ مِّنْهُمْ سَاءَ مَا يَعْمَلُونَ

    Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig.

  67. Ayah 67

    يَا أَيُّهَا الرَّسُولُ بَلِّغْ مَا أُنزِلَ إِلَيْكَ مِن رَّبِّكَ ۖ وَإِن لَّمْ تَفْعَلْ فَمَا بَلَّغْتَ رِسَالَتَهُ ۚ وَاللَّهُ يَعْصِمُكَ مِنَ النَّاسِ ۗ إِنَّ اللَّهَ لَا يَهْدِي الْقَوْمَ الْكَافِرِينَ

    Du Sendebud, forkynn det som er åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke båret frem Hans budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud veileder ikke vantro folk.

  68. Ayah 68

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لَسْتُمْ عَلَىٰ شَيْءٍ حَتَّىٰ تُقِيمُوا التَّوْرَاةَ وَالْإِنجِيلَ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْكُم مِّن رَّبِّكُمْ ۗ وَلَيَزِيدَنَّ كَثِيرًا مِّنْهُم مَّا أُنزِلَ إِلَيْكَ مِن رَّبِّكَ طُغْيَانًا وَكُفْرًا ۖ فَلَا تَأْسَ عَلَى الْقَوْمِ الْكَافِرِينَ

    Si: «Dere som har mottatt skriften, dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Herren!» Det som er åpenbart deg fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men fortvil ikke over det vantro folk!

  69. Ayah 69

    إِنَّ الَّذِينَ آمَنُوا وَالَّذِينَ هَادُوا وَالصَّابِئُونَ وَالنَّصَارَىٰ مَنْ آمَنَ بِاللَّهِ وَالْيَوْمِ الْآخِرِ وَعَمِلَ صَالِحًا فَلَا خَوْفٌ عَلَيْهِمْ وَلَا هُمْ يَحْزَنُونَ

    De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror på Gud og på dommens dag og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

  70. Ayah 70

    لَقَدْ أَخَذْنَا مِيثَاقَ بَنِي إِسْرَائِيلَ وَأَرْسَلْنَا إِلَيْهِمْ رُسُلًا ۖ كُلَّمَا جَاءَهُمْ رَسُولٌ بِمَا لَا تَهْوَىٰ أَنفُسُهُمْ فَرِيقًا كَذَّبُوا وَفَرِيقًا يَقْتُلُونَ

    Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre.

  71. Ayah 71

    وَحَسِبُوا أَلَّا تَكُونَ فِتْنَةٌ فَعَمُوا وَصَمُّوا ثُمَّ تَابَ اللَّهُ عَلَيْهِمْ ثُمَّ عَمُوا وَصَمُّوا كَثِيرٌ مِّنْهُمْ ۚ وَاللَّهُ بَصِيرٌ بِمَا يَعْمَلُونَ

    De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, blinde og døve! Så vendte Gud seg mot dem i nåde, men på nytt var mange av dem blinde og døve. Gud følger med i hva de gjør!

  72. Ayah 72

    لَقَدْ كَفَرَ الَّذِينَ قَالُوا إِنَّ اللَّهَ هُوَ الْمَسِيحُ ابْنُ مَرْيَمَ ۖ وَقَالَ الْمَسِيحُ يَا بَنِي إِسْرَائِيلَ اعْبُدُوا اللَّهَ رَبِّي وَرَبَّكُمْ ۖ إِنَّهُ مَن يُشْرِكْ بِاللَّهِ فَقَدْ حَرَّمَ اللَّهُ عَلَيْهِ الْجَنَّةَ وَمَأْوَاهُ النَّارُ ۖ وَمَا لِلظَّالِمِينَ مِنْ أَنصَارٍ

    Vantro er de som sier: «Gud, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud, min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere.

  73. Ayah 73

    لَّقَدْ كَفَرَ الَّذِينَ قَالُوا إِنَّ اللَّهَ ثَالِثُ ثَلَاثَةٍ ۘ وَمَا مِنْ إِلَـٰهٍ إِلَّا إِلَـٰهٌ وَاحِدٌ ۚ وَإِن لَّمْ يَنتَهُوا عَمَّا يَقُولُونَ لَيَمَسَّنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا مِنْهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    Vantro er de som sier: «Gud er den tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Gud! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem.

  74. Ayah 74

    أَفَلَا يَتُوبُونَ إِلَى اللَّهِ وَيَسْتَغْفِرُونَهُ ۚ وَاللَّهُ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Skulle de ikke heller vende seg til Gud og be om Hans tilgivelse? Gud er tilgivende, nåderik.

  75. Ayah 75

    مَّا الْمَسِيحُ ابْنُ مَرْيَمَ إِلَّا رَسُولٌ قَدْ خَلَتْ مِن قَبْلِهِ الرُّسُلُ وَأُمُّهُ صِدِّيقَةٌ ۖ كَانَا يَأْكُلَانِ الطَّعَامَ ۗ انظُرْ كَيْفَ نُبَيِّنُ لَهُمُ الْآيَاتِ ثُمَّ انظُرْ أَنَّىٰ يُؤْفَكُونَ

    Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se, hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er!

  76. Ayah 76

    قُلْ أَتَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ مَا لَا يَمْلِكُ لَكُمْ ضَرًّا وَلَا نَفْعًا ۚ وَاللَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ

    Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den Allvitende.»

  77. Ayah 77

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لَا تَغْلُوا فِي دِينِكُمْ غَيْرَ الْحَقِّ وَلَا تَتَّبِعُوا أَهْوَاءَ قَوْمٍ قَدْ ضَلُّوا مِن قَبْلُ وَأَضَلُّوا كَثِيرًا وَضَلُّوا عَن سَوَاءِ السَّبِيلِ

    Si: «Dere skriftens folk, overdriv ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt borte fra den rette vei!»

  78. Ayah 78

    لُعِنَ الَّذِينَ كَفَرُوا مِن بَنِي إِسْرَائِيلَ عَلَىٰ لِسَانِ دَاوُودَ وَعِيسَى ابْنِ مَرْيَمَ ۚ ذَٰلِكَ بِمَا عَصَوا وَّكَانُوا يَعْتَدُونَ

    De av Israels barn som var vantro, ble forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette på grunn av deres ulydighet og deres overtredelser.

  79. Ayah 79

    كَانُوا لَا يَتَنَاهَوْنَ عَن مُّنكَرٍ فَعَلُوهُ ۚ لَبِئْسَ مَا كَانُوا يَفْعَلُونَ

    De sluttet ikke med det forkastelige som de gjorde. Ille var det de bedrev!

  80. Ayah 80

    تَرَىٰ كَثِيرًا مِّنْهُمْ يَتَوَلَّوْنَ الَّذِينَ كَفَرُوا ۚ لَبِئْسَ مَا قَدَّمَتْ لَهُمْ أَنفُسُهُمْ أَن سَخِطَ اللَّهُ عَلَيْهِمْ وَفِي الْعَذَابِ هُمْ خَالِدُونَ

    Du ser mange av dem slutte seg til vantro. Dårlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, så Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og bli.

  81. Ayah 81

    وَلَوْ كَانُوا يُؤْمِنُونَ بِاللَّهِ وَالنَّبِيِّ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْهِ مَا اتَّخَذُوهُمْ أَوْلِيَاءَ وَلَـٰكِنَّ كَثِيرًا مِّنْهُمْ فَاسِقُونَ

    Om de hadde trodd på Gud, og profeten, og det som er åpenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem. Men mange av dem er ugudelige.

  82. Ayah 82

    لَتَجِدَنَّ أَشَدَّ النَّاسِ عَدَاوَةً لِّلَّذِينَ آمَنُوا الْيَهُودَ وَالَّذِينَ أَشْرَكُوا ۖ وَلَتَجِدَنَّ أَقْرَبَهُم مَّوَدَّةً لِّلَّذِينَ آمَنُوا الَّذِينَ قَالُوا إِنَّا نَصَارَىٰ ۚ ذَٰلِكَ بِأَنَّ مِنْهُمْ قِسِّيسِينَ وَرُهْبَانًا وَأَنَّهُمْ لَا يَسْتَكْبِرُونَ

    Du vil sikkert finne at jøder og hedninger er de mest fiendtligsinnede av alle overfor de troende. Og du vil finne at de som sier: «Vi er kristne,» er nærmest til å like de troende. Dette fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er hovmodige.

  83. Ayah 83

    وَإِذَا سَمِعُوا مَا أُنزِلَ إِلَى الرَّسُولِ تَرَىٰ أَعْيُنَهُمْ تَفِيضُ مِنَ الدَّمْعِ مِمَّا عَرَفُوا مِنَ الْحَقِّ ۖ يَقُولُونَ رَبَّنَا آمَنَّا فَاكْتُبْنَا مَعَ الشَّاهِدِينَ

    Når de hører det som er åpenbart for Sendebudet, ser du deres øyne fylles av tårer over det de erkjenner av sannhet. De sier: «Vår Herre, vi tror! Skriv oss opp blant dem som avgir vitnesbyrd!

  84. Ayah 84

    وَمَا لَنَا لَا نُؤْمِنُ بِاللَّهِ وَمَا جَاءَنَا مِنَ الْحَقِّ وَنَطْمَعُ أَن يُدْخِلَنَا رَبُّنَا مَعَ الْقَوْمِ الصَّالِحِينَ

    Skulle vi ikke tro på Gud og sannheten som har nådd oss, og håpe at vår Herre vil føre oss inn sammen med de rettferdige?»

  85. Ayah 85

    فَأَثَابَهُمُ اللَّهُ بِمَا قَالُوا جَنَّاتٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا ۚ وَذَٰلِكَ جَزَاءُ الْمُحْسِنِينَ

    Og Gud vil belønne dem for det de sier med paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Dette er lønnen for dem som gjør det gode.

  86. Ayah 86

    وَالَّذِينَ كَفَرُوا وَكَذَّبُوا بِآيَاتِنَا أُولَـٰئِكَ أَصْحَابُ الْجَحِيمِ

    Men de som er vantro og fornekter Vårt ord, de blir helvetes beboere!

  87. Ayah 87

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تُحَرِّمُوا طَيِّبَاتِ مَا أَحَلَّ اللَّهُ لَكُمْ وَلَا تَعْتَدُوا ۚ إِنَّ اللَّهَ لَا يُحِبُّ الْمُعْتَدِينَ

    Dere som tror, forby ikke gode matemner som Gud har tillatt dere, men gå ikke over grensen. Gud liker ikke folk som går over grensen!

  88. Ayah 88

    وَكُلُوا مِمَّا رَزَقَكُمُ اللَّهُ حَلَالًا طَيِّبًا ۚ وَاتَّقُوا اللَّهَ الَّذِي أَنتُم بِهِ مُؤْمِنُونَ

    Spis av det Gud har gitt dere i underhold, det tillatte og gode. Frykt Gud, Ham dere tror på!

  89. Ayah 89

    لَا يُؤَاخِذُكُمُ اللَّهُ بِاللَّغْوِ فِي أَيْمَانِكُمْ وَلَـٰكِن يُؤَاخِذُكُم بِمَا عَقَّدتُّمُ الْأَيْمَانَ ۖ فَكَفَّارَتُهُ إِطْعَامُ عَشَرَةِ مَسَاكِينَ مِنْ أَوْسَطِ مَا تُطْعِمُونَ أَهْلِيكُمْ أَوْ كِسْوَتُهُمْ أَوْ تَحْرِيرُ رَقَبَةٍ ۖ فَمَن لَّمْ يَجِدْ فَصِيَامُ ثَلَاثَةِ أَيَّامٍ ۚ ذَٰلِكَ كَفَّارَةُ أَيْمَانِكُمْ إِذَا حَلَفْتُمْ ۚ وَاحْفَظُوا أَيْمَانَكُمْ ۚ كَذَٰلِكَ يُبَيِّنُ اللَّهُ لَكُمْ آيَاتِهِ لَعَلَّكُمْ تَشْكُرُونَ

    Gud tar ikke fatt for et uoverlagt ord i deres eder, men Han vil ta dere fatt for det dere påtar dere ved ed! Soning for mislighold er bespisning av ti fattige med vanlig familiekost, eller deres bekledning, eller frigjøring av en slave. Den som ikke finner utvei til dette, skal faste i tre dager. Dette er soning for eder dere har avlagt. Men hold deres eder! Slik klargjør Gud Sitt ord for dere, så dere må vise takknemlighet!

  90. Ayah 90

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِنَّمَا الْخَمْرُ وَالْمَيْسِرُ وَالْأَنصَابُ وَالْأَزْلَامُ رِجْسٌ مِّنْ عَمَلِ الشَّيْطَانِ فَاجْتَنِبُوهُ لَعَلَّكُمْ تُفْلِحُونَ

    Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, så det må gå dere godt!

  91. Ayah 91

    إِنَّمَا يُرِيدُ الشَّيْطَانُ أَن يُوقِعَ بَيْنَكُمُ الْعَدَاوَةَ وَالْبَغْضَاءَ فِي الْخَمْرِ وَالْمَيْسِرِ وَيَصُدَّكُمْ عَن ذِكْرِ اللَّهِ وَعَنِ الصَّلَاةِ ۖ فَهَلْ أَنتُم مُّنتَهُونَ

    Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være?

  92. Ayah 92

    وَأَطِيعُوا اللَّهَ وَأَطِيعُوا الرَّسُولَ وَاحْذَرُوا ۚ فَإِن تَوَلَّيْتُمْ فَاعْلَمُوا أَنَّمَا عَلَىٰ رَسُولِنَا الْبَلَاغُ الْمُبِينُ

    Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet, og vær på vakt! Men om dere snur dere vekk, så vit at det kun påligger vårt sendebud å gi en klar forkynnelse.

  93. Ayah 93

    لَيْسَ عَلَى الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ جُنَاحٌ فِيمَا طَعِمُوا إِذَا مَا اتَّقَوا وَّآمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ ثُمَّ اتَّقَوا وَّآمَنُوا ثُمَّ اتَّقَوا وَّأَحْسَنُوا ۗ وَاللَّهُ يُحِبُّ الْمُحْسِنِينَ

    De som tror og handler vel, rammes ikke av skyld for det de spiser, såfremt de viser gudsfrykt, tror og lever rettskaffent, viser gudsfrykt og tror, viser gudsfrykt og gjør det gode. Gud elsker dem som gjør det gode!

  94. Ayah 94

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَيَبْلُوَنَّكُمُ اللَّهُ بِشَيْءٍ مِّنَ الصَّيْدِ تَنَالُهُ أَيْدِيكُمْ وَرِمَاحُكُمْ لِيَعْلَمَ اللَّهُ مَن يَخَافُهُ بِالْغَيْبِ ۚ فَمَنِ اعْتَدَىٰ بَعْدَ ذَٰلِكَ فَلَهُ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    Dere som tror, Gud vil nok sette dere på prøve ved vilt som dere på fredet sted kan felle med bue eller lanse, slik at Gud kan vite hvem som frykter Ham i det skjulte. Den som går over grensen, ham venter en smertelig straff.

  95. Ayah 95

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَقْتُلُوا الصَّيْدَ وَأَنتُمْ حُرُمٌ ۚ وَمَن قَتَلَهُ مِنكُم مُّتَعَمِّدًا فَجَزَاءٌ مِّثْلُ مَا قَتَلَ مِنَ النَّعَمِ يَحْكُمُ بِهِ ذَوَا عَدْلٍ مِّنكُمْ هَدْيًا بَالِغَ الْكَعْبَةِ أَوْ كَفَّارَةٌ طَعَامُ مَسَاكِينَ أَوْ عَدْلُ ذَٰلِكَ صِيَامًا لِّيَذُوقَ وَبَالَ أَمْرِهِ ۗ عَفَا اللَّهُ عَمَّا سَلَفَ ۚ وَمَنْ عَادَ فَيَنتَقِمُ اللَّهُ مِنْهُ ۗ وَاللَّهُ عَزِيزٌ ذُو انتِقَامٍ

    Dere som tror, drep intet vilt når dere er sakralisert som pilegrimer. Om noen med overlegg gjør dette, så er motytelsen tamkveg motsvarende det han har drept etter to gode menns skjønn, og som bæres frem ved Ka’aba, eller, som sonoffer, å bespise de fattige, eller faste tilsvarende dette. Dette for at han kan smake alvoret i det han har gjort. Gud stryker over det som før er gjort, men den som heretter går over grensen, ham vil Guds hevn ramme. Gud er mektig, og Han innehar hevnen!

  96. Ayah 96

    أُحِلَّ لَكُمْ صَيْدُ الْبَحْرِ وَطَعَامُهُ مَتَاعًا لَّكُمْ وَلِلسَّيَّارَةِ ۖ وَحُرِّمَ عَلَيْكُمْ صَيْدُ الْبَرِّ مَا دُمْتُمْ حُرُمًا ۗ وَاتَّقُوا اللَّهَ الَّذِي إِلَيْهِ تُحْشَرُونَ

    Tillatt for dere er havets fangst og å spise den som næring for dere og de reisende, men jakt på land er forbudt så lenge dere er sakralisert som pilegrimer. Frykt Gud, hos Ham skal dere samles.

  97. Ayah 97

    جَعَلَ اللَّهُ الْكَعْبَةَ الْبَيْتَ الْحَرَامَ قِيَامًا لِّلنَّاسِ وَالشَّهْرَ الْحَرَامَ وَالْهَدْيَ وَالْقَلَائِدَ ۚ ذَٰلِكَ لِتَعْلَمُوا أَنَّ اللَّهَ يَعْلَمُ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ وَأَنَّ اللَّهَ بِكُلِّ شَيْءٍ عَلِيمٌ

    Gud har innrettet Ka’aba, det Hellige hus, som reisemål for menneskene, og likeledes den Hellige måned, og ofrene. Dette for at dere skal vite at Gud kjenner til alt i himmel og på jord, at Gud vet om alt!

  98. Ayah 98

    اعْلَمُوا أَنَّ اللَّهَ شَدِيدُ الْعِقَابِ وَأَنَّ اللَّهَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Vit at Gud er streng med straff og at Gud er tilgivende, nåderik.

  99. Ayah 99

    مَّا عَلَى الرَّسُولِ إِلَّا الْبَلَاغُ ۗ وَاللَّهُ يَعْلَمُ مَا تُبْدُونَ وَمَا تَكْتُمُونَ

    Sendebudet påligger bare forkynnelsen. Gud vet om det dere tilkjennegir, og det dere skjuler.

  100. Ayah 100

    قُل لَّا يَسْتَوِي الْخَبِيثُ وَالطَّيِّبُ وَلَوْ أَعْجَبَكَ كَثْرَةُ الْخَبِيثِ ۚ فَاتَّقُوا اللَّهَ يَا أُولِي الْأَلْبَابِ لَعَلَّكُمْ تُفْلِحُونَ

    Si: «Dårlig og godt er ikke likeverdig, selv om selve kvantiteten av det dårlige gjør det antagelig for deg. Vis gudsfrykt, dere som har forstand, så det må gå dere godt.

  101. Ayah 101

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَسْأَلُوا عَنْ أَشْيَاءَ إِن تُبْدَ لَكُمْ تَسُؤْكُمْ وَإِن تَسْأَلُوا عَنْهَا حِينَ يُنَزَّلُ الْقُرْآنُ تُبْدَ لَكُمْ عَفَا اللَّهُ عَنْهَا ۗ وَاللَّهُ غَفُورٌ حَلِيمٌ

    Dere som tror, spør ikke om ting som bare ville plage dere, om de ble avslørt for dere. Men om dere spør mens Koranen åpenbares, vil de avsløres for dere. Gud unnskylder dette. Gud er tilgivende, mild.

  102. Ayah 102

    قَدْ سَأَلَهَا قَوْمٌ مِّن قَبْلِكُمْ ثُمَّ أَصْبَحُوا بِهَا كَافِرِينَ

    Folk før dere har stilt slike spørsmål, men derved ble de ført til vantro.

  103. Ayah 103

    مَا جَعَلَ اللَّهُ مِن بَحِيرَةٍ وَلَا سَائِبَةٍ وَلَا وَصِيلَةٍ وَلَا حَامٍ ۙ وَلَـٰكِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا يَفْتَرُونَ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ ۖ وَأَكْثَرُهُمْ لَا يَعْقِلُونَ

    Gud har ingenting forordnet om hedenske skikker så som Bahira, Sa’iba, Wasila, Hami. De vantro har oppdiktet løgn mot Gud, og de fleste av dem forstår ingenting.

  104. Ayah 104

    وَإِذَا قِيلَ لَهُمْ تَعَالَوْا إِلَىٰ مَا أَنزَلَ اللَّهُ وَإِلَى الرَّسُولِ قَالُوا حَسْبُنَا مَا وَجَدْنَا عَلَيْهِ آبَاءَنَا ۚ أَوَلَوْ كَانَ آبَاؤُهُمْ لَا يَعْلَمُونَ شَيْئًا وَلَا يَهْتَدُونَ

    Sier man til dem: «Kom til det Gud har åpenbart! Kom til Sendebudet!» Så sier de: «Våre fedres tradisjoner er nok for oss.» Og dette selv om deres fedre intet forstod, og ikke var på rett vei.

  105. Ayah 105

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا عَلَيْكُمْ أَنفُسَكُمْ ۖ لَا يَضُرُّكُم مَّن ضَلَّ إِذَا اهْتَدَيْتُمْ ۚ إِلَى اللَّهِ مَرْجِعُكُمْ جَمِيعًا فَيُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ

    Dere som tror, ta vare på dere selv! Den villfarende kan ikke skade dere når dere er på rett vei. Til Gud skal dere alle vende tilbake. Og Han vil fortelle dere hva dere bedrev.

  106. Ayah 106

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا شَهَادَةُ بَيْنِكُمْ إِذَا حَضَرَ أَحَدَكُمُ الْمَوْتُ حِينَ الْوَصِيَّةِ اثْنَانِ ذَوَا عَدْلٍ مِّنكُمْ أَوْ آخَرَانِ مِنْ غَيْرِكُمْ إِنْ أَنتُمْ ضَرَبْتُمْ فِي الْأَرْضِ فَأَصَابَتْكُم مُّصِيبَةُ الْمَوْتِ ۚ تَحْبِسُونَهُمَا مِن بَعْدِ الصَّلَاةِ فَيُقْسِمَانِ بِاللَّهِ إِنِ ارْتَبْتُمْ لَا نَشْتَرِي بِهِ ثَمَنًا وَلَوْ كَانَ ذَا قُرْبَىٰ ۙ وَلَا نَكْتُمُ شَهَادَةَ اللَّهِ إِنَّا إِذًا لَّمِنَ الْآثِمِينَ

    Dere som tror når noen av dere ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet, da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to andre utenfra hvis dere er på reise, og dødens begivenhet rammer dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud, om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller ikke noen som står oss nær. Vi vil ikke underslå vitnesbyrdet, gitt for Guds åsyn. I så fall ville vi være syndere.»

  107. Ayah 107

    فَإِنْ عُثِرَ عَلَىٰ أَنَّهُمَا اسْتَحَقَّا إِثْمًا فَآخَرَانِ يَقُومَانِ مَقَامَهُمَا مِنَ الَّذِينَ اسْتَحَقَّ عَلَيْهِمُ الْأَوْلَيَانِ فَيُقْسِمَانِ بِاللَّهِ لَشَهَادَتُنَا أَحَقُّ مِن شَهَادَتِهِمَا وَمَا اعْتَدَيْنَا إِنَّا إِذًا لَّمِنَ الظَّالِمِينَ

    Hvis man kommer undervær med at de to har gjort seg skyldige i en synd, så skal to andre stå frem i deres sted, to av deres gruppe som de to første har gjort seg skyldige mot, og de skal sverge ved Gud: «Vårt vitnesbyrd er mer vederheftig enn deres. Vi går ikke over grensen. I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»

  108. Ayah 108

    ذَٰلِكَ أَدْنَىٰ أَن يَأْتُوا بِالشَّهَادَةِ عَلَىٰ وَجْهِهَا أَوْ يَخَافُوا أَن تُرَدَّ أَيْمَانٌ بَعْدَ أَيْمَانِهِمْ ۗ وَاتَّقُوا اللَّهَ وَاسْمَعُوا ۗ وَاللَّهُ لَا يَهْدِي الْقَوْمَ الْفَاسِقِينَ

    Denne ordning er den mest nærliggende for at folk skal avgi korrekt vitnesbyrd, idet de vil frykte at deres ed vil bli gjendrevet. Frykt Gud og adlyd! Gud leder ikke et ugudelig folk!

  109. Ayah 109

    يَوْمَ يَجْمَعُ اللَّهُ الرُّسُلَ فَيَقُولُ مَاذَا أُجِبْتُمْ ۖ قَالُوا لَا عِلْمَ لَنَا ۖ إِنَّكَ أَنتَ عَلَّامُ الْغُيُوبِ

    Den dag da Gud samler alle sendebud vil Han si: «Hvilket svar fikk dere?» Og de vil svare: «Vi vet ikke. Bare Du kjenner det skjulte.»

  110. Ayah 110

    إِذْ قَالَ اللَّهُ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ اذْكُرْ نِعْمَتِي عَلَيْكَ وَعَلَىٰ وَالِدَتِكَ إِذْ أَيَّدتُّكَ بِرُوحِ الْقُدُسِ تُكَلِّمُ النَّاسَ فِي الْمَهْدِ وَكَهْلًا ۖ وَإِذْ عَلَّمْتُكَ الْكِتَابَ وَالْحِكْمَةَ وَالتَّوْرَاةَ وَالْإِنجِيلَ ۖ وَإِذْ تَخْلُقُ مِنَ الطِّينِ كَهَيْئَةِ الطَّيْرِ بِإِذْنِي فَتَنفُخُ فِيهَا فَتَكُونُ طَيْرًا بِإِذْنِي ۖ وَتُبْرِئُ الْأَكْمَهَ وَالْأَبْرَصَ بِإِذْنِي ۖ وَإِذْ تُخْرِجُ الْمَوْتَىٰ بِإِذْنِي ۖ وَإِذْ كَفَفْتُ بَنِي إِسْرَائِيلَ عَنكَ إِذْ جِئْتَهُم بِالْبَيِّنَاتِ فَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا مِنْهُمْ إِنْ هَـٰذَا إِلَّا سِحْرٌ مُّبِينٌ

    En gang sa Gud: «Jesus, Marias sønn, kom i hu Min nåde mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blåste på den, og den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn åpenbar magi!’»

  111. Ayah 111

    وَإِذْ أَوْحَيْتُ إِلَى الْحَوَارِيِّينَ أَنْ آمِنُوا بِي وَبِرَسُولِي قَالُوا آمَنَّا وَاشْهَدْ بِأَنَّنَا مُسْلِمُونَ

    Eller da Jeg inspirerte disiplene: «Tro på Meg og Mitt sendebud,» og de svarte: «Vi tror! Bevitne at vi har stilt oss i Herrens tjeneste.»

  112. Ayah 112

    إِذْ قَالَ الْحَوَارِيُّونَ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ هَلْ يَسْتَطِيعُ رَبُّكَ أَن يُنَزِّلَ عَلَيْنَا مَائِدَةً مِّنَ السَّمَاءِ ۖ قَالَ اتَّقُوا اللَّهَ إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias sønn, er din Herre i stand til å sende oss et dekket bord fra himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.»

  113. Ayah 113

    قَالُوا نُرِيدُ أَن نَّأْكُلَ مِنْهَا وَتَطْمَئِنَّ قُلُوبُنَا وَنَعْلَمَ أَن قَدْ صَدَقْتَنَا وَنَكُونَ عَلَيْهَا مِنَ الشَّاهِدِينَ

    Og de sa: «Vi ønsker å spise av det, så våre hjerter må finne ro, så vi må vite at du har talt sannhet til oss, så vi kan bevitne det!»

  114. Ayah 114

    قَالَ عِيسَى ابْنُ مَرْيَمَ اللَّهُمَّ رَبَّنَا أَنزِلْ عَلَيْنَا مَائِدَةً مِّنَ السَّمَاءِ تَكُونُ لَنَا عِيدًا لِّأَوَّلِنَا وَآخِرِنَا وَآيَةً مِّنكَ ۖ وَارْزُقْنَا وَأَنتَ خَيْرُ الرَّازِقِينَ

    Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud, vår Herre, send oss et dekket bord fra himmelen, så det må bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!»

  115. Ayah 115

    قَالَ اللَّهُ إِنِّي مُنَزِّلُهَا عَلَيْكُمْ ۖ فَمَن يَكْفُرْ بَعْدُ مِنكُمْ فَإِنِّي أُعَذِّبُهُ عَذَابًا لَّا أُعَذِّبُهُ أَحَدًا مِّنَ الْعَالَمِينَ

    Gud svarte: «Jeg vil sende det ned til dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil Jeg ramme med straff som ingen annen i hele verden!»

  116. Ayah 116

    وَإِذْ قَالَ اللَّهُ يَا عِيسَى ابْنَ مَرْيَمَ أَأَنتَ قُلْتَ لِلنَّاسِ اتَّخِذُونِي وَأُمِّيَ إِلَـٰهَيْنِ مِن دُونِ اللَّهِ ۖ قَالَ سُبْحَانَكَ مَا يَكُونُ لِي أَنْ أَقُولَ مَا لَيْسَ لِي بِحَقٍّ ۚ إِن كُنتُ قُلْتُهُ فَقَدْ عَلِمْتَهُ ۚ تَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِي وَلَا أَعْلَمُ مَا فِي نَفْسِكَ ۚ إِنَّكَ أَنتَ عَلَّامُ الْغُيُوبِ

    En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.

  117. Ayah 117

    مَا قُلْتُ لَهُمْ إِلَّا مَا أَمَرْتَنِي بِهِ أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ رَبِّي وَرَبَّكُمْ ۚ وَكُنتُ عَلَيْهِمْ شَهِيدًا مَّا دُمْتُ فِيهِمْ ۖ فَلَمَّا تَوَفَّيْتَنِي كُنتَ أَنتَ الرَّقِيبَ عَلَيْهِمْ ۚ وَأَنتَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ شَهِيدٌ

    Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt dem det Du har pålagt meg: ’Tilbe Gud, min Herre og deres Herre.’ Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting!

  118. Ayah 118

    إِن تُعَذِّبْهُمْ فَإِنَّهُمْ عِبَادُكَ ۖ وَإِن تَغْفِرْ لَهُمْ فَإِنَّكَ أَنتَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ

    Om Du straffer dem, se, de er Dine tjenere. Om Du tilgir dem, se, Du er mektig, vis.»

  119. Ayah 119

    قَالَ اللَّهُ هَـٰذَا يَوْمُ يَنفَعُ الصَّادِقِينَ صِدْقُهُمْ ۚ لَهُمْ جَنَّاتٌ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا أَبَدًا ۚ رَّضِيَ اللَّهُ عَنْهُمْ وَرَضُوا عَنْهُ ۚ ذَٰلِكَ الْفَوْزُ الْعَظِيمُ

    Gud sier: «Dette er en dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli! Guds velbehag er med dem, og de finner behag i Ham. Dette er den store seier!»

  120. Ayah 120

    لِلَّهِ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا فِيهِنَّ ۚ وَهُوَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Guds er herredømmet over himmel og jord og alt som i dem er! Han evner alle ting!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.