Menu

Surah Sad

The Letter "Saad"

Chapter 38 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Sad

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah takes its name from the word wal-mursalat in the first verse.

At a glance

Surah 38 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>The Surah takes its name from the word <em>wal-mursalat</em> in the <a href=/77/1>first verse</a>.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>Its subject matter bears full evidence that it was revealed in the earliest period at Makkah. If this Surah is read together with the two Surahs preceding it, namely Al-Qiyamah and Ad-Dahr, and the two Surahs following it, namely An-Naba and An-Naziat, it becomes obvious that all these Surahs are the Revelations of the same period, and they deal with one and the same theme, which has been impressed on the people of Makkah in different ways.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>Its theme is to affirm the Resurrection and Hereafter and to warn the people of the consequences which will ultimately follow the denial and the affirmation of these truths.</p>
<p>In the <a href=/77/1-7>first seven verses</a>, the system of winds has been presented as an evidence of the truth that the Resurrection which is being foretold by the Qur'an and the Prophet Muhammad (upon whom be Allah's peace and blessings) must come to pass. The reasoning is that the power of All-Mighty Allah Who established this wonderful system on the earth, cannot be helpless in bringing about the Resurrection, and the express wisdom which underlies this system bears full evidence that the Hereafter must appear, for no act of an All-Wise Creator can be vain and purposeless, and if there was no Hereafter, it would mean that the whole of one's life was useless and absurd.</p>
<p>The people of Makkah repeatedly asked, "Bring about the Resurrection with which you threaten us; only then shall we believe in it."In <a href=/77/8-15>vv. 8-15</a>, their demand has been answered, saying:"Resurrection is no sport or fun so that whenever a jester should ask for it, it should be brought forth immediately. It is indeed the Day of Judgment to settle the account of all mankind and of all its individuals. For it Allah has fixed a specific time it will take place at its own time, and when it takes place with all its dreads and horrors, it will confound those who are demanding it for fun today. Then their cases will be decided only on the evidence of those Messengers whom these deniers of the truth are repudiating with impunity. Then they will themselves realize how they themselves are responsible for their dooms</p>
<p>In <a href=/77/16-28>vv. 16-28</a> arguments have been given continuously for the occurrence and necessity of the Resurrection and Hereafter. In these it has been stated that man's own history, his own birth, and the structure of the earth on which he lives, bear the testimony that the coming of Resurrection and the establishment of the Hereafter are possible as well as the demand of Allah Almighty's wisdom. History tells us that the nations which denied the Hereafter ultimately became corrupted and met with destruction. This means that the Hereafter is a truth which if denied and contradicted by a nation by its conduct and attitude, will cause it to meet the same doom, which is met by a blind man who bushes headlong into an approaching train. And it also means that in the kingdom of the universe only physical laws are not at work but a moral law also is working in it, under which in this very world the process of retribution is operating. But since in the present life of the world retribution is not
taking place in its complete and perfect form, the moral law of the universe necessarily demands that there should come a time when it should take its full course and all those good works and evil deeds, which could not be rewarded here, or which escaped their due punishment should be fully rewarded and punished. For this it is inevitable that there should be a second life after death. If man only considers how he takes his birth in the world, his intellect, provided it is sound intellect, cannot deny that for the God Who began his creation from an insignificant sperm drop and developed him into a perfect man, it certainly possible to create the same man once again. After death the particles of man's body do not disappear but continue to exist on the same earth on which he lived his whole life. It is from the resources and treasures of this very earth that he is made and nourished and then into the same treasures of the earth he is deposited. The God who caused him to emerge from
the treasures of the earth, in the first instance, can also cause him to re-emerge from the same treasures after he has been restored to them at death. If one only considers the powers of Allah, one cannot deny that He can do this; and if one considers the wisdom of Allah, one also cannot deny that it is certainly the very demand of His wisdom to call man to account for the right and wrong use of the powers that He has granted him on the earth; it would rather be against wisdom to let him off without rendering an account.</p>
<p>Then, in <a href=/77/28-40>vv. 28-40</a>, the fate of the deniers of the Hereafter has been depicted, and in <a href=/77/41-45>vv. 41-45</a> of those who affirming faith in it in their worldly life, endeavored to improve their Hereafter, and abstained from the evils of disbelief and thought, morality and deed, conduct and character which might be helpful in man's worldly life, but are certainly ruinous for his life hereafter.</p>
<p>In the end, the deniers of the Hereafter and those who turn away from God-worship, have been warned as if to say: "Enjoy your short-lived worldly pleasure as you may, but your end will ultimately be disastrous." The discourse concludes with the assertion that the one who fails to obtain guidance from Book like the Qur'an, can have no ether source in the world to afford him Guidance.</p>

Verse by verse

Surah Sad · The Letter "Saad"

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ ص ۚ وَالْقُرْآنِ ذِي الذِّكْرِ

    Ved Koranen, som har formaningen!

  2. Ayah 2

    بَلِ الَّذِينَ كَفَرُوا فِي عِزَّةٍ وَشِقَاقٍ

    Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross.

  3. Ayah 3

    كَمْ أَهْلَكْنَا مِن قَبْلِهِم مِّن قَرْنٍ فَنَادَوا وَّلَاتَ حِينَ مَنَاصٍ

    Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til å unnkomme.

  4. Ayah 4

    وَعَجِبُوا أَن جَاءَهُم مُّنذِرٌ مِّنْهُمْ ۖ وَقَالَ الْكَافِرُونَ هَـٰذَا سَاحِرٌ كَذَّابٌ

    Nå undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn!

  5. Ayah 5

    أَجَعَلَ الْآلِهَةَ إِلَـٰهًا وَاحِدًا ۖ إِنَّ هَـٰذَا لَشَيْءٌ عُجَابٌ

    Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»

  6. Ayah 6

    وَانطَلَقَ الْمَلَأُ مِنْهُمْ أَنِ امْشُوا وَاصْبِرُوا عَلَىٰ آلِهَتِكُمْ ۖ إِنَّ هَـٰذَا لَشَيْءٌ يُرَادُ

    Rådmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Gå hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting.

  7. Ayah 7

    مَا سَمِعْنَا بِهَـٰذَا فِي الْمِلَّةِ الْآخِرَةِ إِنْ هَـٰذَا إِلَّا اخْتِلَاقٌ

    Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt.

  8. Ayah 8

    أَأُنزِلَ عَلَيْهِ الذِّكْرُ مِن بَيْنِنَا ۚ بَلْ هُمْ فِي شَكٍّ مِّن ذِكْرِي ۖ بَل لَّمَّا يَذُوقُوا عَذَابِ

    Skulle formaningen åpenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har ennå ikke smakt Min straff.

  9. Ayah 9

    أَمْ عِندَهُمْ خَزَائِنُ رَحْمَةِ رَبِّكَ الْعَزِيزِ الْوَهَّابِ

    Har de hånd om Herrens nådeskatter, den Mektiges, Giverens?

  10. Ayah 10

    أَمْ لَهُم مُّلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ فَلْيَرْتَقُوا فِي الْأَسْبَابِ

    Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem så klatre opp i rep!

  11. Ayah 11

    جُندٌ مَّا هُنَالِكَ مَهْزُومٌ مِّنَ الْأَحْزَابِ

    En hel hær av motstandsgrupper er slått på flukt her.

  12. Ayah 12

    كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ وَعَادٌ وَفِرْعَوْنُ ذُو الْأَوْتَادِ

    De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene,

  13. Ayah 13

    وَثَمُودُ وَقَوْمُ لُوطٍ وَأَصْحَابُ الْأَيْكَةِ ۚ أُولَـٰئِكَ الْأَحْزَابُ

    og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot.

  14. Ayah 14

    إِن كُلٌّ إِلَّا كَذَّبَ الرُّسُلَ فَحَقَّ عِقَابِ

    Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og så ble Min straff realitet.

  15. Ayah 15

    وَمَا يَنظُرُ هَـٰؤُلَاءِ إِلَّا صَيْحَةً وَاحِدَةً مَّا لَهَا مِن فَوَاقٍ

    Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses,

  16. Ayah 16

    وَقَالُوا رَبَّنَا عَجِّل لَّنَا قِطَّنَا قَبْلَ يَوْمِ الْحِسَابِ

    men de sier: «Herre, skynd på med vår andel, før regnskapets dag.»

  17. Ayah 17

    اصْبِرْ عَلَىٰ مَا يَقُولُونَ وَاذْكُرْ عَبْدَنَا دَاوُودَ ذَا الْأَيْدِ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ

    Bær i tålmod det de sier, og kom i hu Vår tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig.

  18. Ayah 18

    إِنَّا سَخَّرْنَا الْجِبَالَ مَعَهُ يُسَبِّحْنَ بِالْعَشِيِّ وَالْإِشْرَاقِ

    Sammen med ham påla Vi fjellene å gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang.

  19. Ayah 19

    وَالطَّيْرَ مَحْشُورَةً ۖ كُلٌّ لَّهُ أَوَّابٌ

    Likeså fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham.

  20. Ayah 20

    وَشَدَدْنَا مُلْكَهُ وَآتَيْنَاهُ الْحِكْمَةَ وَفَصْلَ الْخِطَابِ

    Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne.

  21. Ayah 21

    وَهَلْ أَتَاكَ نَبَأُ الْخَصْمِ إِذْ تَسَوَّرُوا الْمِحْرَابَ

    Beretningen om tvistepartene har vel nådd deg, da de klatret inn i Helligdommen?

  22. Ayah 22

    إِذْ دَخَلُوا عَلَىٰ دَاوُودَ فَفَزِعَ مِنْهُمْ ۖ قَالُوا لَا تَخَفْ ۖ خَصْمَانِ بَغَىٰ بَعْضُنَا عَلَىٰ بَعْضٍ فَاحْكُم بَيْنَنَا بِالْحَقِّ وَلَا تُشْطِطْ وَاهْدِنَا إِلَىٰ سَوَاءِ الصِّرَاطِ

    Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei!

  23. Ayah 23

    إِنَّ هَـٰذَا أَخِي لَهُ تِسْعٌ وَتِسْعُونَ نَعْجَةً وَلِيَ نَعْجَةٌ وَاحِدَةٌ فَقَالَ أَكْفِلْنِيهَا وَعَزَّنِي فِي الْخِطَابِ

    Denne min bror har niognitti får, og jeg har et eneste får, og så sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn på meg i saken.»

  24. Ayah 24

    قَالَ لَقَدْ ظَلَمَكَ بِسُؤَالِ نَعْجَتِكَ إِلَىٰ نِعَاجِهِ ۖ وَإِنَّ كَثِيرًا مِّنَ الْخُلَطَاءِ لَيَبْغِي بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَقَلِيلٌ مَّا هُمْ ۗ وَظَنَّ دَاوُودُ أَنَّمَا فَتَنَّاهُ فَاسْتَغْفَرَ رَبَّهُ وَخَرَّ رَاكِعًا وَأَنَابَ ۩

    David sa: «Han har gjort urett mot deg ved å kreve ditt får i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er få.» David trodde at Vi hadde stilt ham på prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot.

  25. Ayah 25

    فَغَفَرْنَا لَهُ ذَٰلِكَ ۖ وَإِنَّ لَهُ عِندَنَا لَزُلْفَىٰ وَحُسْنَ مَآبٍ

    Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted å komme til.

  26. Ayah 26

    يَا دَاوُودُ إِنَّا جَعَلْنَاكَ خَلِيفَةً فِي الْأَرْضِ فَاحْكُم بَيْنَ النَّاسِ بِالْحَقِّ وَلَا تَتَّبِعِ الْهَوَىٰ فَيُضِلَّكَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ ۚ إِنَّ الَّذِينَ يَضِلُّونَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ لَهُمْ عَذَابٌ شَدِيدٌ بِمَا نَسُوا يَوْمَ الْحِسَابِ

    «David, Vi innsetter deg som en fullmektig på jorden! Så døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, så det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.»

  27. Ayah 27

    وَمَا خَلَقْنَا السَّمَاءَ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا بَاطِلًا ۚ ذَٰلِكَ ظَنُّ الَّذِينَ كَفَرُوا ۚ فَوَيْلٌ لِّلَّذِينَ كَفَرُوا مِنَ النَّارِ

    Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld!

  28. Ayah 28

    أَمْ نَجْعَلُ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ كَالْمُفْسِدِينَ فِي الْأَرْضِ أَمْ نَجْعَلُ الْمُتَّقِينَ كَالْفُجَّارِ

    Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent på linje med dem som anstiller ufred og elendighet på jorden? Skulle Vi sette gudfryktige på linje med dem som lever i synd?

  29. Ayah 29

    كِتَابٌ أَنزَلْنَاهُ إِلَيْكَ مُبَارَكٌ لِّيَدَّبَّرُوا آيَاتِهِ وَلِيَتَذَكَّرَ أُولُو الْأَلْبَابِ

    Dette er en velsignet skrift, som Vi har åpenbart deg, så de må meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand.

  30. Ayah 30

    وَوَهَبْنَا لِدَاوُودَ سُلَيْمَانَ ۚ نِعْمَ الْعَبْدُ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ

    Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig.

  31. Ayah 31

    إِذْ عُرِضَ عَلَيْهِ بِالْعَشِيِّ الصَّافِنَاتُ الْجِيَادُ

    Da de raske og spenstige hester ble ført frem for ham om aftenen,

  32. Ayah 32

    فَقَالَ إِنِّي أَحْبَبْتُ حُبَّ الْخَيْرِ عَن ذِكْرِ رَبِّي حَتَّىٰ تَوَارَتْ بِالْحِجَابِ

    sa han: «Jeg har nok foretrukket kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil solen skjulte seg bak nattens forheng.

  33. Ayah 33

    رُدُّوهَا عَلَيَّ ۖ فَطَفِقَ مَسْحًا بِالسُّوقِ وَالْأَعْنَاقِ

    Før dem tilbake til meg!» Og han begynte å stryke dem over lendene og halsene.

  34. Ayah 34

    وَلَقَدْ فَتَنَّا سُلَيْمَانَ وَأَلْقَيْنَا عَلَىٰ كُرْسِيِّهِ جَسَدًا ثُمَّ أَنَابَ

    Vi har visselig satt Salomo på prøve, idet Vi plasserte på hans trone en skikkelse. Da gjorde han bot.

  35. Ayah 35

    قَالَ رَبِّ اغْفِرْ لِي وَهَبْ لِي مُلْكًا لَّا يَنبَغِي لِأَحَدٍ مِّن بَعْدِي ۖ إِنَّكَ أَنتَ الْوَهَّابُ

    Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg et kongedømme, som ikke må tilkomme noen etter meg! Du er Giveren!»

  36. Ayah 36

    فَسَخَّرْنَا لَهُ الرِّيحَ تَجْرِي بِأَمْرِهِ رُخَاءً حَيْثُ أَصَابَ

    Vi stilte vinden til hans disposisjon, så den på hans bud sakte beveget seg dit han ønsket.

  37. Ayah 37

    وَالشَّيَاطِينَ كُلَّ بَنَّاءٍ وَغَوَّاصٍ

    Likeledes satanene, alle byggmestere og dykkere blant dem,

  38. Ayah 38

    وَآخَرِينَ مُقَرَّنِينَ فِي الْأَصْفَادِ

    og andre, bundet sammen i lenker.

  39. Ayah 39

    هَـٰذَا عَطَاؤُنَا فَامْنُنْ أَوْ أَمْسِكْ بِغَيْرِ حِسَابٍ

    «Dette er Vår gave! Vær raus eller påholdende uten regnskap!»

  40. Ayah 40

    وَإِنَّ لَهُ عِندَنَا لَزُلْفَىٰ وَحُسْنَ مَآبٍ

    Han har nærhets plass hos Oss, et godt sted å komme til.

  41. Ayah 41

    وَاذْكُرْ عَبْدَنَا أَيُّوبَ إِذْ نَادَىٰ رَبَّهُ أَنِّي مَسَّنِيَ الشَّيْطَانُ بِنُصْبٍ وَعَذَابٍ

    Omtal også Vår tjener Job, da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!»

  42. Ayah 42

    ارْكُضْ بِرِجْلِكَ ۖ هَـٰذَا مُغْتَسَلٌ بَارِدٌ وَشَرَابٌ

    Vi sa: «Stamp med foten! Her er kjølig bad, og drikke.»

  43. Ayah 43

    وَوَهَبْنَا لَهُ أَهْلَهُ وَمِثْلَهُم مَّعَهُمْ رَحْمَةً مِّنَّا وَذِكْرَىٰ لِأُولِي الْأَلْبَابِ

    Og Vi gav ham hans familie og andre nære, som en nådesbevisning fra oss, og en formaning for folk som har forstand.

  44. Ayah 44

    وَخُذْ بِيَدِكَ ضِغْثًا فَاضْرِب بِّهِ وَلَا تَحْنَثْ ۗ إِنَّا وَجَدْنَاهُ صَابِرًا ۚ نِّعْمَ الْعَبْدُ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ

    Og videre. «Ta et knippe ris i din hånd, og slå med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig.

  45. Ayah 45

    وَاذْكُرْ عِبَادَنَا إِبْرَاهِيمَ وَإِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ أُولِي الْأَيْدِي وَالْأَبْصَارِ

    Omtal også Våre tjenere Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt.

  46. Ayah 46

    إِنَّا أَخْلَصْنَاهُم بِخَالِصَةٍ ذِكْرَى الدَّارِ

    Vi viet dem særlig til Husets ihukommelse.

  47. Ayah 47

    وَإِنَّهُمْ عِندَنَا لَمِنَ الْمُصْطَفَيْنَ الْأَخْيَارِ

    De hører hos oss til de utvalgte, de beste.

  48. Ayah 48

    وَاذْكُرْ إِسْمَاعِيلَ وَالْيَسَعَ وَذَا الْكِفْلِ ۖ وَكُلٌّ مِّنَ الْأَخْيَارِ

    Omtal også Våre tjenere Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste.

  49. Ayah 49

    هَـٰذَا ذِكْرٌ ۚ وَإِنَّ لِلْمُتَّقِينَ لَحُسْنَ مَآبٍ

    Dette er en formaning. De gudfryktige har et godt sted å komme til,

  50. Ayah 50

    جَنَّاتِ عَدْنٍ مُّفَتَّحَةً لَّهُمُ الْأَبْوَابُ

    Edens haver med vidåpne porter,

  51. Ayah 51

    مُتَّكِئِينَ فِيهَا يَدْعُونَ فِيهَا بِفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ وَشَرَابٍ

    hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke.

  52. Ayah 52

    وَعِندَهُمْ قَاصِرَاتُ الطَّرْفِ أَتْرَابٌ

    De har hos seg jevnaldrende kvinner med blyge blikk.

  53. Ayah 53

    هَـٰذَا مَا تُوعَدُونَ لِيَوْمِ الْحِسَابِ

    «Dette er det dere ble lovet til regnskapets dag!

  54. Ayah 54

    إِنَّ هَـٰذَا لَرِزْقُنَا مَا لَهُ مِن نَّفَادٍ

    Dette er Vår omsorg, som ikke tar ende.»

  55. Ayah 55

    هَـٰذَا ۚ وَإِنَّ لِلطَّاغِينَ لَشَرَّ مَآبٍ

    Slik er det. Men de oppsetsige har et dårlig sted å komme til,

  56. Ayah 56

    جَهَنَّمَ يَصْلَوْنَهَا فَبِئْسَ الْمِهَادُ

    helvete, hvor de stekes, et sørgelig hvilested!

  57. Ayah 57

    هَـٰذَا فَلْيَذُوقُوهُ حَمِيمٌ وَغَسَّاقٌ

    Slik er det. Så la dem smake det, kokende vann og eiter,

  58. Ayah 58

    وَآخَرُ مِن شَكْلِهِ أَزْوَاجٌ

    og annet av samme slag, alt slått sammen.

  59. Ayah 59

    هَـٰذَا فَوْجٌ مُّقْتَحِمٌ مَّعَكُمْ ۖ لَا مَرْحَبًا بِهِمْ ۚ إِنَّهُمْ صَالُو النَّارِ

    Her er en flokk, som kommer hodekulls inn til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden.

  60. Ayah 60

    قَالُوا بَلْ أَنتُمْ لَا مَرْحَبًا بِكُمْ ۖ أَنتُمْ قَدَّمْتُمُوهُ لَنَا ۖ فَبِئْسَ الْقَرَارُ

    De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et sørgelig sted å være!

  61. Ayah 61

    قَالُوا رَبَّنَا مَن قَدَّمَ لَنَا هَـٰذَا فَزِدْهُ عَذَابًا ضِعْفًا فِي النَّارِ

    Og de fortsetter: «Herre, gi dem som har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!»

  62. Ayah 62

    وَقَالُوا مَا لَنَا لَا نَرَىٰ رِجَالًا كُنَّا نَعُدُّهُم مِّنَ الْأَشْرَارِ

    Og videre: «Hvordan kan det ha seg at vi ikke ser menn her,

  63. Ayah 63

    أَتَّخَذْنَاهُمْ سِخْرِيًّا أَمْ زَاغَتْ عَنْهُمُ الْأَبْصَارُ

    som vi regnet blant de onde. Drev vi spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?»

  64. Ayah 64

    إِنَّ ذَٰلِكَ لَحَقٌّ تَخَاصُمُ أَهْلِ النَّارِ

    Dette er visselig sant, helvetesfolket krangler innbyrdes.

  65. Ayah 65

    قُلْ إِنَّمَا أَنَا مُنذِرٌ ۖ وَمَا مِنْ إِلَـٰهٍ إِلَّا اللَّهُ الْوَاحِدُ الْقَهَّارُ

    Si: «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige,

  66. Ayah 66

    رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا الْعَزِيزُ الْغَفَّارُ

    Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.»

  67. Ayah 67

    قُلْ هُوَ نَبَأٌ عَظِيمٌ

    Si: «Det er stor meddelelse

  68. Ayah 68

    أَنتُمْ عَنْهُ مُعْرِضُونَ

    som dere vender dere bort fra!

  69. Ayah 69

    مَا كَانَ لِيَ مِنْ عِلْمٍ بِالْمَلَإِ الْأَعْلَىٰ إِذْ يَخْتَصِمُونَ

    Jeg har ingen kunnskap om det himmelske råd, da de diskuterte.

  70. Ayah 70

    إِن يُوحَىٰ إِلَيَّ إِلَّا أَنَّمَا أَنَا نَذِيرٌ مُّبِينٌ

    Kun dette er meg åpenbart, jeg er bare en klar advarer.»

  71. Ayah 71

    إِذْ قَالَ رَبُّكَ لِلْمَلَائِكَةِ إِنِّي خَالِقٌ بَشَرًا مِّن طِينٍ

    En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av leire.

  72. Ayah 72

    فَإِذَا سَوَّيْتُهُ وَنَفَخْتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُوا لَهُ سَاجِدِينَ

    Når Jeg har formet ham og innblåst Min ånd i ham, så skal dere falle ham til fote.»

  73. Ayah 73

    فَسَجَدَ الْمَلَائِكَةُ كُلُّهُمْ أَجْمَعُونَ

    Og englene falt ned alle sammen,

  74. Ayah 74

    إِلَّا إِبْلِيسَ اسْتَكْبَرَ وَكَانَ مِنَ الْكَافِرِينَ

    unntatt Iblis. Han var hovmodig, og hørte til de vantro.

  75. Ayah 75

    قَالَ يَا إِبْلِيسُ مَا مَنَعَكَ أَن تَسْجُدَ لِمَا خَلَقْتُ بِيَدَيَّ ۖ أَسْتَكْبَرْتَ أَمْ كُنتَ مِنَ الْعَالِينَ

    Han sa: «Nå Iblis, hva hindret deg i å falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig, eller er du blitt stor på det?»

  76. Ayah 76

    قَالَ أَنَا خَيْرٌ مِّنْهُ ۖ خَلَقْتَنِي مِن نَّارٍ وَخَلَقْتَهُ مِن طِينٍ

    Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.»

  77. Ayah 77

    قَالَ فَاخْرُجْ مِنْهَا فَإِنَّكَ رَجِيمٌ

    Han sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!

  78. Ayah 78

    وَإِنَّ عَلَيْكَ لَعْنَتِي إِلَىٰ يَوْمِ الدِّينِ

    Min forbannelse skal hvile over deg til dommens dag.»

  79. Ayah 79

    قَالَ رَبِّ فَأَنظِرْنِي إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ

    Han svarte: «Se det an med meg til den dag de gjenoppvekkes.»

  80. Ayah 80

    قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ الْمُنظَرِينَ

    Han sa: «Du er av dem det vil bli sett an med

  81. Ayah 81

    إِلَىٰ يَوْمِ الْوَقْتِ الْمَعْلُومِ

    til en bestemt tids dag.»

  82. Ayah 82

    قَالَ فَبِعِزَّتِكَ لَأُغْوِيَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ

    Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal føre dem vill alle sammen,

  83. Ayah 83

    إِلَّا عِبَادَكَ مِنْهُمُ الْمُخْلَصِينَ

    unntatt Dine oppriktige tjenere blant dem.»

  84. Ayah 84

    قَالَ فَالْحَقُّ وَالْحَقَّ أَقُولُ

    Han sa: «Dette står fast, det Jeg sier står fast.

  85. Ayah 85

    لَأَمْلَأَنَّ جَهَنَّمَ مِنكَ وَمِمَّن تَبِعَكَ مِنْهُمْ أَجْمَعِينَ

    Jeg vil fylle helvete med deg og alle dem som følger deg.»

  86. Ayah 86

    قُلْ مَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ وَمَا أَنَا مِنَ الْمُتَكَلِّفِينَ

    Si: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.»

  87. Ayah 87

    إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ

    Dette er en formaning for all verden.

  88. Ayah 88

    وَلَتَعْلَمُنَّ نَبَأَهُ بَعْدَ حِينٍ

    Dere vil nok lære nyheten om den å kjenne etter noen tid!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.