Menu

Surah Al-Ahzab

The Combined Forces

Chapter 33 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Ahzab

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

'Al-Jinn' is the name of this Surah as well as the title of its subject matter, for in it the event of the Jinn's hearing the Qur'an and returning to their people to preach Islam to them, has been related in detail.

At a glance

Surah 33 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>"<em>Al-Jinn</em> " is the name of this Surah as well as the title of its subject matter, for in it the event of the Jinn's hearing the Qur'an and returning to their people to preach Islam to them, has been related in detail.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>According to a tradition related in Bukhari and Muslim, on the authority of Hadrat Abdullah bin Abbas, once the Holy Prophet (upon whom be peace) was going to Visit the Fair of Ukaz with some of his Companions, On the way be led the Fajr Prayer at Nakhlah. At that time a company of the jinn happened to pass that way. When they heard the Quran being recited, they tarried and listened to it attentively. This very event has been described in this Surah.</p>
<p>Most of the commentators, on the basis of this tradition, believe that this relates to the Holy Prophet's well known journey to Taif, which had taken place three years before the Hijrah in the 10th year of the Prophethood. But this is not correct for several reasons. The jinn's hearing the Qur'an during the journey to Taif has been related in <a href=/46/29-32>Al-Ahqaf 29-32</a>. A cursory reading of those verses shows that the jinn who had believed after hearing the Qur'an on that occasion were already believers in the Prophet Moses and the previous scriptures. On the contrary, <a href=/72/2-7>vv. 2-7</a> of this surah clearly show that the jinn who heard the Qur'an on this occasion were polytheists and deniers of the Hereafter and Prophethood. Then, it is confirmed historically that in his journey to Taif none accompanied the Holy Prophet except Hadrat Zaid bin Harithah. On the contrary, concerning this journey Ibn Abbas says that the Holy Prophet (upon whom be peace) was accompanied by some of his Companions.
Furthermore, the traditions also agree that in that journey the jinn heard the Qur'an when the Holy Prophet had stopped at Nakhlah on his return journey from Taif to Makkah, and in this journey, according to the traditions of Ibn Abbas, the event of the jinn's hearing the Qur'an occurred when the Holy Prophet was going to Ukaz from Makkah. Therefore, in view of these reasons what seems to be correct is that in Surah Al-Ahqaf and Surah Al Jinn, one and the same event has not been narrated, but these were two separate events, which took place during two separate journeys.</p>
<p>As far as Surah Al-Ahqaf is concerned, it is agreed that the event mentioned in it occurred on the return journey from Taif in the 10th year of Prophethood. As for the question, when this second event took place, its answer is not given by the tradition of Ibn Abbas, nor any other historical tradition shows as to when the Holy Prophet had gone to the Fair of Ukaz along with some of his Companions. However, a little consideration of <a href=/72/8-10>vv. 8-10</a> of this surah shows that this could only be an event of the earliest stage of Prophethood. In these verses it has been stated that before the appointment of the Holy Prophet (upon whom be peace) to Divine Mission the jinn used to have one or another opportunity to eavesdrop in the heavens in order to hear news of the unseen, but after it they suddenly found that angels had been set as guards and meteorites were being shot on every side so that they could find no place of safety from where they could hear the secret news. Thereupon they had set
about searching for the unusual thing that had occurred on the earth, or was going to occur, because of which the security measures had been tightened up. Probably since then many companies of the jinn must have been moving about in search of the unusual occurrence and one of them after having heard the Qur'an from the Holy Prophet (upon whom be peace) must have formed the opinion that that was the very thing for the sake of which all the gates of the heavens had been shut against the jinn.</p>
<h2>Reality of Jinn</h2>
<p>Before one starts the study of this Surah one must clearly know what is the reality of the jinn so as to avoid any possible mental confusion. Many people of the modern times are involved in the misunderstanding that the jinn are not real, but only a figment of the ancient superstition and myths. They have not formed this opinion on the basis that they have known all the realities and truths about the universe and have thus discovered that the jinn do not exist. They cannot claim to possess any such knowledge either. But they have assumed without reason and proof that nothing exists in the universe except what they can see, whereas the sphere of human perceptions as against the vastness of this great universe is not even comparable to a drop of water as against the ocean. Here, the person who thinks that what he does not perceive, does not exist, and what exists must necessarily be perceived, in fact, provides a proof of the narrowness of his own mind. With this mode of thought,
not to speak of the jinn, man cannot even accept and acknowledge any reality, which he cannot directly experience and observe, and he cannot even admit the existence of God, to say nothing of admitting any other unseen reality.</p>
<p>Those of the Muslims who have been influenced by modernism, but cannot deny the Qur'an either, have given strange interpretations of the clear statements of the Qur'an about the jinn, Iblis and Satan. They say that this does not refer to any hidden creation, which may have its own independent existence, but it sometimes implies man's own animal forces, which have been called Satan, and sometimes it implies savage and wild mountain tribes, and sometimes the people who used to listen to the Qur'an secretly. But the statements of the Qur'an in this regard are so clear and explicit that these interpretations bear no relevance to them whatever.</p>
<p>The Qur'an frequently mentions the jinn and the men in a manner as to indicate that they are two separate creations. For this, see <a href=/7/38>Al Araf: 38</a>, <a href=/11/119>Hud: 119</a>, Ha Mim As-Sajdah: <a href=/41/25>25</a>,<a href=/41/29>29</a>, <a href=/46/18>Ahqaf: 18</a>, <a href=/51/56>Adh Dhariyat: 56</a>, and the entire surah Ar-Rahman, which bears such clear evidence as to leave no room to regard the jinn as a human species.</p>
<p>In <a href=/7/12>Surah Al-Araf: 12</a>, <a href=/15/26-27>Al Hijr: 26-27</a> and <a href=/55/14-19>Ar-Rahman: 14-19</a>, it has been expressly stated that man was created out of clay and jinn out of fire.</p>
<p>In <a href=/15/27>Surah Al Hijr: 27</a>, it has been said that the jinn had been created before man. The same thing is testified by the story of Adam and Iblis, which has been told at seven different places in the Qur'an, and at every place it confirms that Iblis was already there at the creation of man. Moreover, in <a href=/18/50>surah Al- Kahf: 50</a>, it has been stated that Iblis belonged to the jinn.</p>
<p>In <a href=/7/27>Surah Al-Araf: 27</a>,, it has been stated in clear words that the jinn see the human beings but the human beings do not see them.</p>
<p>In <a href=/15/16-18>Surah Al Hijr: 16-18</a>, <a href=/37/6-10>Surah As-Saaffat: 6-10</a> and <a href=/67/5>Surah Al-Mulk: 5</a>, it has been said that although the jinn can ascend to the heavens, they cannot exceed a certain limit; if they try to ascend beyond that limit and try to hear what goes on in the heavens, they are not allowed to do so, and if they try to eavesdrop they are driven away by meteorites. By this the belief of the polytheistic Arabs that the jinn possess the knowledge of the unseen, or have access to Divine secrets, has been refuted. The same error has a]so been refuted in <a href=/34/14>Saba: 14</a>.</p>
<p><a href=/2/30-34>Al-Baqarah: 30-34</a> and <a href=/18/50>Al- Kahf: 50</a> show that Allah has entrusted man with the vicegerency of the earth and the men are superior to the jinn. Although the jinn also have been given certain extraordinary powers and abilities an example of which is found in <a href=/27/39>An-Naml: 39</a>, yet the animals likewise have been given some powers greater than man, but these are no argument that the animals are superior to man.</p>
<p>The Qur'an also explains that the jinn, like men, are a creation possessed of power and authority, and they, just like them, can choose between obedience and disobedience, faith and disbelief. This is confirmed by the story of Satan and the event of the jinn affirming the faith as found in Surahs Al-Ahqaf and Al-Jinn.</p>
<p>At scores of places in the Qur'an, it has also been stated that Iblis at the very creation of Adam had resolved to misguide mankind, and since then the Satanic jinn have been persistently trying to mislead man, but they do not have the power to overwhelm him and make him do something forcibly. However, they inspire him with evil suggestions, beguile him and make evil seem good to him. For this, see <a href=/4/117-120>An-Nisa: 117-120</a>, <a href=/7/11-17>Al-Araf: 11-17</a>, <a href=/14/22>Ibrahim: 22</a>, <a href=/15/30-42>Al-Hijr: 30-42</a>, <a href=/16/98-100>An-Nahl: 98-100</a>, <a href=/17/61-65>Bani Israil 61-65</a>.</p>
<p>The Qur'an also tells us that in the pre Islamic ignorance the polytheistic Arabs regarded the jinn as associates of God, worshiped them and thought they were descended from God. For this, see <a href=/6/100>Al-An'am: 100</a>, <a href=/34/40-41>Saba: 40-41</a>, <a href=/37/158>As Saffat: 158</a>.</p>
<p>From these details, it becomes abundantly clear that the jinn have their own objective existence and are a concealed creation of an entirely different species from man. Because of their mysterious qualities, ignorant people have formed exaggerated notions and concepts about them and their powers, and have even worshiped them, but the Qur'an has explained the whole truth about them, which shows what they are and what they are not.</p>
<h2>Theme and Topics</h2>
<p>In this Surah in <a href=/72/1-15>vv. 1-15</a>, it has been told what was the impact of the Qur'an on the company of the jinn when they heard it and what they said to their fellow jinn when they returned to them. Allah, in this connection, has not cited their whole conversation but only those particular things which were worthy of mention. That is why the style is not that of a continuous speech but sentences have been cited so as to indicate that they said this and this. If one studies these sentences spoken by the jinn carefully, one can easily understand the real object of the narration of this event of their affirming the faith and or mentioning this conversation of theirs with their people in the Qur'an. The explanations that we have given of their statements in our Notes will be of further help in understanding this object.</p>
<p>After this, in <a href=/72/16-18>vv. 16-18</a>, the people have been admonished to the effect:"If you refrain from polytheism and follow the way of righteousness firmly, you will be blessed; otherwise if you turn away from the admonition sent down by Allah, you will meet with a severe punishment." Then, in <a href=/72/19-23>vv. 19-23</a>, the disbelievers of Makkah have been reproached, as if to say: When the Messenger of Allah calls you towards Allah, you surround and mob him from every side, whereas the only duty of the Messenger is to convey the messages of Allah. He does not claim to have any power to bring any gain or cause any harm to the people." Then, in <a href=/72/24-25>vv. 24-25</a> the disbelievers have been warned to the effect: "Today you are trying to overpower and suppress the Messenger seeing that he is helpless and friendless, but a time will come when you will know who in actual fact is helpless and friendless. Whether that time is yet far off, or near at hand, the Messenger has no knowledge thereof, but it will come to pass
in any case." In conclusion, the people have been told: The Knower of the unseen is Allah alone. The Messenger receives only that knowledge which Allah is pleased to give him. This knowledge pertains to matters connected with the performance of the duties of Prophethood and it is delivered to him in such security which does not admit of any external interference whatever.</p>

Verse by verse

Surah Al-Ahzab · The Combined Forces

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ اتَّقِ اللَّهَ وَلَا تُطِعِ الْكَافِرِينَ وَالْمُنَافِقِينَ ۗ إِنَّ اللَّهَ كَانَ عَلِيمًا حَكِيمًا

    Du profet, vis gudsfrykt, og hør ikke etter de vantro og hyklerne! Gud vet, er vis.

  2. Ayah 2

    وَاتَّبِعْ مَا يُوحَىٰ إِلَيْكَ مِن رَّبِّكَ ۚ إِنَّ اللَّهَ كَانَ بِمَا تَعْمَلُونَ خَبِيرًا

    Rett deg etter det som Herren har åpenbart for deg! Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

  3. Ayah 3

    وَتَوَكَّلْ عَلَى اللَّهِ ۚ وَكَفَىٰ بِاللَّهِ وَكِيلًا

    Forlat deg på Gud! Gud strekker til for å ta seg av din sak.

  4. Ayah 4

    مَّا جَعَلَ اللَّهُ لِرَجُلٍ مِّن قَلْبَيْنِ فِي جَوْفِهِ ۚ وَمَا جَعَلَ أَزْوَاجَكُمُ اللَّائِي تُظَاهِرُونَ مِنْهُنَّ أُمَّهَاتِكُمْ ۚ وَمَا جَعَلَ أَدْعِيَاءَكُمْ أَبْنَاءَكُمْ ۚ ذَٰلِكُمْ قَوْلُكُم بِأَفْوَاهِكُمْ ۖ وَاللَّهُ يَقُولُ الْحَقَّ وَهُوَ يَهْدِي السَّبِيلَ

    Gud gir ikke en mann to hjerter i brystet. Og Han har heller ikke gjort deres hustruer, som dere skiller dere fra ved skilsmisseformularet «du er meg likegyldig som min egen mors rygg», til deres rette mødre. Heller ikke har Han gjort deres adoptivsønner til deres rette sønner. Dette er bare deres uttrykksmåter. Men Gud taler sannheten, og Han viser veien.

  5. Ayah 5

    ادْعُوهُمْ لِآبَائِهِمْ هُوَ أَقْسَطُ عِندَ اللَّهِ ۚ فَإِن لَّمْ تَعْلَمُوا آبَاءَهُمْ فَإِخْوَانُكُمْ فِي الدِّينِ وَمَوَالِيكُمْ ۚ وَلَيْسَ عَلَيْكُمْ جُنَاحٌ فِيمَا أَخْطَأْتُم بِهِ وَلَـٰكِن مَّا تَعَمَّدَتْ قُلُوبُكُمْ ۚ وَكَانَ اللَّهُ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Oppkall adoptivsønner etter deres fedre. Dette er rettest overfor Gud. Hvis dere ikke kjenner deres fedre, så brødre i religionen, eller klienter. Dere rammes ikke av skyld om dere feiler. Men det er spørsmål om hva dere tilsikter i deres hjerter. Gud er tilgivende, nåderik.

  6. Ayah 6

    النَّبِيُّ أَوْلَىٰ بِالْمُؤْمِنِينَ مِنْ أَنفُسِهِمْ ۖ وَأَزْوَاجُهُ أُمَّهَاتُهُمْ ۗ وَأُولُو الْأَرْحَامِ بَعْضُهُمْ أَوْلَىٰ بِبَعْضٍ فِي كِتَابِ اللَّهِ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ وَالْمُهَاجِرِينَ إِلَّا أَن تَفْعَلُوا إِلَىٰ أَوْلِيَائِكُم مَّعْرُوفًا ۚ كَانَ ذَٰلِكَ فِي الْكِتَابِ مَسْطُورًا

    Profeten står de troende nærmere enn de selv innbyrdes, og hans hustruer er deres mødre. Slektninger står hverandre nærmere ifølge Guds bok enn de øvrige troende og de utvandrede fra Mekka, men dere skal gjøre som skikk og bruk tilsier overfor deres venner. Dette er nedtegnet i skriften.

  7. Ayah 7

    وَإِذْ أَخَذْنَا مِنَ النَّبِيِّينَ مِيثَاقَهُمْ وَمِنكَ وَمِن نُّوحٍ وَإِبْرَاهِيمَ وَمُوسَىٰ وَعِيسَى ابْنِ مَرْيَمَ ۖ وَأَخَذْنَا مِنْهُم مِّيثَاقًا غَلِيظًا

    En gang sluttet Vi en avtale med profetene, og med deg, Noa og Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn. Vi sluttet en høytidelig pakt med dem,

  8. Ayah 8

    لِّيَسْأَلَ الصَّادِقِينَ عَن صِدْقِهِمْ ۚ وَأَعَدَّ لِلْكَافِرِينَ عَذَابًا أَلِيمًا

    slik at Han kan forhøre de sannferdige om deres vederheftighet. Og Han har gjort i stand en smertelig straff for de vantro.

  9. Ayah 9

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اذْكُرُوا نِعْمَةَ اللَّهِ عَلَيْكُمْ إِذْ جَاءَتْكُمْ جُنُودٌ فَأَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا وَجُنُودًا لَّمْ تَرَوْهَا ۚ وَكَانَ اللَّهُ بِمَا تَعْمَلُونَ بَصِيرًا

    Dere som tror, kom i hu Guds godhet mot dere da hærer rykket frem mot dere, og Vi sendte mot dem en vind, og hærskarer dere ikke så,

  10. Ayah 10

    إِذْ جَاءُوكُم مِّن فَوْقِكُمْ وَمِنْ أَسْفَلَ مِنكُمْ وَإِذْ زَاغَتِ الْأَبْصَارُ وَبَلَغَتِ الْقُلُوبُ الْحَنَاجِرَ وَتَظُنُّونَ بِاللَّهِ الظُّنُونَا

    – Gud ser det dere gjør, da de kom over dere ovenfra og nedenfra, da blikket flakket og dere hadde hjertet i halsen, og dere tenkte deres tanker om Gud.

  11. Ayah 11

    هُنَالِكَ ابْتُلِيَ الْمُؤْمِنُونَ وَزُلْزِلُوا زِلْزَالًا شَدِيدًا

    Der ble de troende stilt på prøve, og de ble sterkt rystet.

  12. Ayah 12

    وَإِذْ يَقُولُ الْمُنَافِقُونَ وَالَّذِينَ فِي قُلُوبِهِم مَّرَضٌ مَّا وَعَدَنَا اللَّهُ وَرَسُولُهُ إِلَّا غُرُورًا

    Da hyklerne og de som har sykdom i sine hjerter sa: «Det Gud og Hans sendebud har lovet oss, er bare bedrag.»

  13. Ayah 13

    وَإِذْ قَالَت طَّائِفَةٌ مِّنْهُمْ يَا أَهْلَ يَثْرِبَ لَا مُقَامَ لَكُمْ فَارْجِعُوا ۚ وَيَسْتَأْذِنُ فَرِيقٌ مِّنْهُمُ النَّبِيَّ يَقُولُونَ إِنَّ بُيُوتَنَا عَوْرَةٌ وَمَا هِيَ بِعَوْرَةٍ ۖ إِن يُرِيدُونَ إِلَّا فِرَارًا

    En gruppe av dem sa: «Dere folk fra Yathrib-byen, her er ikke blivende sted for dere! Dra hjem!» Og en del av dem bad profeten om tillatelse, og sa: «Våre hus ligger åpne.» Men de lå ikke åpne, de ønsket bare å flykte.

  14. Ayah 14

    وَلَوْ دُخِلَتْ عَلَيْهِم مِّنْ أَقْطَارِهَا ثُمَّ سُئِلُوا الْفِتْنَةَ لَآتَوْهَا وَمَا تَلَبَّثُوا بِهَا إِلَّا يَسِيرًا

    Men hvis de var blitt trengt fra alle kanter, og så oppfordret til frafall fra troen, så ville de gått med på det, og tatt det lett med å forbli i den.

  15. Ayah 15

    وَلَقَدْ كَانُوا عَاهَدُوا اللَّهَ مِن قَبْلُ لَا يُوَلُّونَ الْأَدْبَارَ ۚ وَكَانَ عَهْدُ اللَّهِ مَسْئُولًا

    Dog hadde de tidligere lovet Gud å ikke snu ryggen til. Det vil bli spørsmål om løftet til Gud.

  16. Ayah 16

    قُل لَّن يَنفَعَكُمُ الْفِرَارُ إِن فَرَرْتُم مِّنَ الْمَوْتِ أَوِ الْقَتْلِ وَإِذًا لَّا تُمَتَّعُونَ إِلَّا قَلِيلًا

    Si: «Flukt vil ikke nytte dere, om dere flykter fra døden eller fra å bli drept. Da blir det bare en kort nytelse av livet.»

  17. Ayah 17

    قُلْ مَن ذَا الَّذِي يَعْصِمُكُم مِّنَ اللَّهِ إِنْ أَرَادَ بِكُمْ سُوءًا أَوْ أَرَادَ بِكُمْ رَحْمَةً ۚ وَلَا يَجِدُونَ لَهُم مِّن دُونِ اللَّهِ وَلِيًّا وَلَا نَصِيرًا

    Si: «Hvem kan beskytte dere mot Gud, om Han vil noe ondt for dere, eller Han vil gi dere nåde?» Utenom Gud finner de ingen som kan ta seg av deres sak, og ingen hjelper.

  18. Ayah 18

    قَدْ يَعْلَمُ اللَّهُ الْمُعَوِّقِينَ مِنكُمْ وَالْقَائِلِينَ لِإِخْوَانِهِمْ هَلُمَّ إِلَيْنَا ۖ وَلَا يَأْتُونَ الْبَأْسَ إِلَّا قَلِيلًا

    Gud kjenner dem blant dere som legger hindringer i veien, og som sier til sine brødre: «Kom hit til oss,» som viser liten kampvilje

  19. Ayah 19

    أَشِحَّةً عَلَيْكُمْ ۖ فَإِذَا جَاءَ الْخَوْفُ رَأَيْتَهُمْ يَنظُرُونَ إِلَيْكَ تَدُورُ أَعْيُنُهُمْ كَالَّذِي يُغْشَىٰ عَلَيْهِ مِنَ الْمَوْتِ ۖ فَإِذَا ذَهَبَ الْخَوْفُ سَلَقُوكُم بِأَلْسِنَةٍ حِدَادٍ أَشِحَّةً عَلَى الْخَيْرِ ۚ أُولَـٰئِكَ لَمْ يُؤْمِنُوا فَأَحْبَطَ اللَّهُ أَعْمَالَهُمْ ۚ وَكَانَ ذَٰلِكَ عَلَى اللَّهِ يَسِيرًا

    og er gjerrige med dere. Når frykten kommer over dem, ser du dem se på deg med rullende øyne, som en som besvimer overfor nøden. Men når frykten fortar seg, så treffer de dere med skarpe tunger, gjerrige med det som godt er. Disse er ikke troende, så Gud gjør deres gjerninger til intet. Dette er en lett sak for Gud.

  20. Ayah 20

    يَحْسَبُونَ الْأَحْزَابَ لَمْ يَذْهَبُوا ۖ وَإِن يَأْتِ الْأَحْزَابُ يَوَدُّوا لَوْ أَنَّهُم بَادُونَ فِي الْأَعْرَابِ يَسْأَلُونَ عَنْ أَنبَائِكُمْ ۖ وَلَوْ كَانُوا فِيكُم مَّا قَاتَلُوا إِلَّا قَلِيلًا

    De tror at ligaen av motstandere ikke er dratt bort, og hvis ligaen skulle komme, ønsker de at de var blant beduinene, så de kunne forespørre hvordan det gikk med dere. Og om de var blant dere, ville de vise litt kampinnsats.

  21. Ayah 21

    لَّقَدْ كَانَ لَكُمْ فِي رَسُولِ اللَّهِ أُسْوَةٌ حَسَنَةٌ لِّمَن كَانَ يَرْجُو اللَّهَ وَالْيَوْمَ الْآخِرَ وَذَكَرَ اللَّهَ كَثِيرًا

    I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu.

  22. Ayah 22

    وَلَمَّا رَأَى الْمُؤْمِنُونَ الْأَحْزَابَ قَالُوا هَـٰذَا مَا وَعَدَنَا اللَّهُ وَرَسُولُهُ وَصَدَقَ اللَّهُ وَرَسُولُهُ ۚ وَمَا زَادَهُمْ إِلَّا إِيمَانًا وَتَسْلِيمًا

    Da de troende så ligaen, sa de: «Dette er hva Gud og Hans sendebud har lovet oss. Gud og Hans sendebud har talt sant!» Og det bare styrket dem i tro og hengivenhet.

  23. Ayah 23

    مِّنَ الْمُؤْمِنِينَ رِجَالٌ صَدَقُوا مَا عَاهَدُوا اللَّهَ عَلَيْهِ ۖ فَمِنْهُم مَّن قَضَىٰ نَحْبَهُ وَمِنْهُم مَّن يَنتَظِرُ ۖ وَمَا بَدَّلُوا تَبْدِيلًا

    Blant de troende finnes menn som stod ved sin pakt med Gud. Noen av dem har fullført sitt løfte, andre avventer. Men de har ikke forandret seg det ringeste.

  24. Ayah 24

    لِّيَجْزِيَ اللَّهُ الصَّادِقِينَ بِصِدْقِهِمْ وَيُعَذِّبَ الْمُنَافِقِينَ إِن شَاءَ أَوْ يَتُوبَ عَلَيْهِمْ ۚ إِنَّ اللَّهَ كَانَ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Så Gud kan belønne de sannferdige for deres vederheftighet, og straffe hyklerne, om Han vil, eller vende seg mot dem i nåde. Gud er tilgivende, nåderik.

  25. Ayah 25

    وَرَدَّ اللَّهُ الَّذِينَ كَفَرُوا بِغَيْظِهِمْ لَمْ يَنَالُوا خَيْرًا ۚ وَكَفَى اللَّهُ الْمُؤْمِنِينَ الْقِتَالَ ۚ وَكَانَ اللَّهُ قَوِيًّا عَزِيزًا

    Gud drev tilbake de vantro i deres raseri, uten at de vant noe. Og han sparte de troende for kamp. Gud er visselig sterk, mektig.

  26. Ayah 26

    وَأَنزَلَ الَّذِينَ ظَاهَرُوهُم مِّنْ أَهْلِ الْكِتَابِ مِن صَيَاصِيهِمْ وَقَذَفَ فِي قُلُوبِهِمُ الرُّعْبَ فَرِيقًا تَقْتُلُونَ وَتَأْسِرُونَ فَرِيقًا

    Og Han brakte ned fra deres borger de av skriftfolkene som hadde ytet fienden bistand, og Han kastet skrekk i deres hjerter. Noen drepte dere, noen tok dere til fange.

  27. Ayah 27

    وَأَوْرَثَكُمْ أَرْضَهُمْ وَدِيَارَهُمْ وَأَمْوَالَهُمْ وَأَرْضًا لَّمْ تَطَئُوهَا ۚ وَكَانَ اللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرًا

    Og Han lot dere arve deres jord, boplasser og eiendom, jord som dere ikke hadde satt fot på. Gud evner alt.

  28. Ayah 28

    يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ قُل لِّأَزْوَاجِكَ إِن كُنتُنَّ تُرِدْنَ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا وَزِينَتَهَا فَتَعَالَيْنَ أُمَتِّعْكُنَّ وَأُسَرِّحْكُنَّ سَرَاحًا جَمِيلًا

    Du profet, si til dine hustruer: «Om dere begjærer jordelivet og dets pryd, så bare kom, og jeg vil utruste dere og sette dere fri på en pen måte.

  29. Ayah 29

    وَإِن كُنتُنَّ تُرِدْنَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالدَّارَ الْآخِرَةَ فَإِنَّ اللَّهَ أَعَدَّ لِلْمُحْسِنَاتِ مِنكُنَّ أَجْرًا عَظِيمًا

    Men om deres hu står til Gud og Hans sendebud, og det hinsidige hjem, se, Gud har gjort rede for dem av dere som handler vel en herlig lønn.»

  30. Ayah 30

    يَا نِسَاءَ النَّبِيِّ مَن يَأْتِ مِنكُنَّ بِفَاحِشَةٍ مُّبَيِّنَةٍ يُضَاعَفْ لَهَا الْعَذَابُ ضِعْفَيْنِ ۚ وَكَانَ ذَٰلِكَ عَلَى اللَّهِ يَسِيرًا

    Dere profetens hustruer, den av dere som begår en åpenbar skjendighet, for henne fordobles straffen. Dette er lett for Gud.

  31. Ayah 31

    وَمَن يَقْنُتْ مِنكُنَّ لِلَّهِ وَرَسُولِهِ وَتَعْمَلْ صَالِحًا نُّؤْتِهَا أَجْرَهَا مَرَّتَيْنِ وَأَعْتَدْنَا لَهَا رِزْقًا كَرِيمًا

    Men den av dere som er Gud og Hans sendebud underdanig, og handler vel, vil Vi gi dobbelt lønn, og for henne har Vi gjort rede en ærefull omsorg.

  32. Ayah 32

    يَا نِسَاءَ النَّبِيِّ لَسْتُنَّ كَأَحَدٍ مِّنَ النِّسَاءِ ۚ إِنِ اتَّقَيْتُنَّ فَلَا تَخْضَعْنَ بِالْقَوْلِ فَيَطْمَعَ الَّذِي فِي قَلْبِهِ مَرَضٌ وَقُلْنَ قَوْلًا مَّعْرُوفًا

    Dere profetens hustruer, dere er ikke som andre kvinner. Om dere frykter Gud, så vær ikke så spake og ydmyke i deres tale at begjæret vekkes hos en i hvis hjerte det er sykdom. Tal som skikk og bruk er.

  33. Ayah 33

    وَقَرْنَ فِي بُيُوتِكُنَّ وَلَا تَبَرَّجْنَ تَبَرُّجَ الْجَاهِلِيَّةِ الْأُولَىٰ ۖ وَأَقِمْنَ الصَّلَاةَ وَآتِينَ الزَّكَاةَ وَأَطِعْنَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ ۚ إِنَّمَا يُرِيدُ اللَّهُ لِيُذْهِبَ عَنكُمُ الرِّجْسَ أَهْلَ الْبَيْتِ وَيُطَهِّرَكُمْ تَطْهِيرًا

    Hold dere hjemme. Stas dere ikke opp som i fordums hedensk tid! Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og adlyd Gud og Hans sendebud! Gud ønsker bare å holde urenhet borte fra dere, dere husets folk, og å rense dere helt.

  34. Ayah 34

    وَاذْكُرْنَ مَا يُتْلَىٰ فِي بُيُوتِكُنَّ مِنْ آيَاتِ اللَّهِ وَالْحِكْمَةِ ۚ إِنَّ اللَّهَ كَانَ لَطِيفًا خَبِيرًا

    Kom i hu det som fremleses i deres hus av Guds ord og visdom. Gud ser alle detaljer, er vel underrettet.

  35. Ayah 35

    إِنَّ الْمُسْلِمِينَ وَالْمُسْلِمَاتِ وَالْمُؤْمِنِينَ وَالْمُؤْمِنَاتِ وَالْقَانِتِينَ وَالْقَانِتَاتِ وَالصَّادِقِينَ وَالصَّادِقَاتِ وَالصَّابِرِينَ وَالصَّابِرَاتِ وَالْخَاشِعِينَ وَالْخَاشِعَاتِ وَالْمُتَصَدِّقِينَ وَالْمُتَصَدِّقَاتِ وَالصَّائِمِينَ وَالصَّائِمَاتِ وَالْحَافِظِينَ فُرُوجَهُمْ وَالْحَافِظَاتِ وَالذَّاكِرِينَ اللَّهَ كَثِيرًا وَالذَّاكِرَاتِ أَعَدَّ اللَّهُ لَهُم مَّغْفِرَةً وَأَجْرًا عَظِيمًا

    Menn og kvinner som har gitt seg Gud i vold, menn og kvinner som tror, viser fromhet, er sannferdige, standhaftige, ydmyke, gir almisser, holder fasten, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som stadig kommer Gud i hu, for dem har Gud rede tilgivelse og en herlig lønn.

  36. Ayah 36

    وَمَا كَانَ لِمُؤْمِنٍ وَلَا مُؤْمِنَةٍ إِذَا قَضَى اللَّهُ وَرَسُولُهُ أَمْرًا أَن يَكُونَ لَهُمُ الْخِيَرَةُ مِنْ أَمْرِهِمْ ۗ وَمَن يَعْصِ اللَّهَ وَرَسُولَهُ فَقَدْ ضَلَّ ضَلَالًا مُّبِينًا

    Det sømmer seg ikke for en troende mann eller kvinne, når Gud og Hans sendebud har truffet avgjørelse i en sak, å ha fritt valg i denne sak. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, er klart på vidvanke.

  37. Ayah 37

    وَإِذْ تَقُولُ لِلَّذِي أَنْعَمَ اللَّهُ عَلَيْهِ وَأَنْعَمْتَ عَلَيْهِ أَمْسِكْ عَلَيْكَ زَوْجَكَ وَاتَّقِ اللَّهَ وَتُخْفِي فِي نَفْسِكَ مَا اللَّهُ مُبْدِيهِ وَتَخْشَى النَّاسَ وَاللَّهُ أَحَقُّ أَن تَخْشَاهُ ۖ فَلَمَّا قَضَىٰ زَيْدٌ مِّنْهَا وَطَرًا زَوَّجْنَاكَهَا لِكَيْ لَا يَكُونَ عَلَى الْمُؤْمِنِينَ حَرَجٌ فِي أَزْوَاجِ أَدْعِيَائِهِمْ إِذَا قَضَوْا مِنْهُنَّ وَطَرًا ۚ وَكَانَ أَمْرُ اللَّهِ مَفْعُولًا

    Da du sa til din adoptivsønn som Gud og du selv har vist godhet: «Behold din hustru hos deg, og frykt Gud.» Og du skjulte i deg selv det som Gud ville gjøre klart, idet du fryktet menneskene. Men Gud har større rett til at du frykter Ham, så da Zaid hadde gjort opp med henne, gav Vi henne deg til hustru, slik at det ikke skulle være noen anfektelse hos de troende vedrørende deres adoptivsønners hustruer, når de har gjort opp med dem. Guds ordning må følges!

  38. Ayah 38

    مَّا كَانَ عَلَى النَّبِيِّ مِنْ حَرَجٍ فِيمَا فَرَضَ اللَّهُ لَهُ ۖ سُنَّةَ اللَّهِ فِي الَّذِينَ خَلَوْا مِن قَبْلُ ۚ وَكَانَ أَمْرُ اللَّهِ قَدَرًا مَّقْدُورًا

    Det skal ikke være noen anfektelse for profeten i det Gud har fastlagt for ham. Det var Guds skikk for de henfarne, og Guds ordning er avgjort sak,

  39. Ayah 39

    الَّذِينَ يُبَلِّغُونَ رِسَالَاتِ اللَّهِ وَيَخْشَوْنَهُ وَلَا يَخْشَوْنَ أَحَدًا إِلَّا اللَّهَ ۗ وَكَفَىٰ بِاللَّهِ حَسِيبًا

    for dem som fremførte Guds budskap og fryktet Ham, og fryktet ingen annen enn Gud. Gud strekker til som regnskapsmann.

  40. Ayah 40

    مَّا كَانَ مُحَمَّدٌ أَبَا أَحَدٍ مِّن رِّجَالِكُمْ وَلَـٰكِن رَّسُولَ اللَّهِ وَخَاتَمَ النَّبِيِّينَ ۗ وَكَانَ اللَّهُ بِكُلِّ شَيْءٍ عَلِيمًا

    Muhammad er ikke far for noen av dere, men Guds sendebud og profetenes segl. Gud kjenner til alle ting.

  41. Ayah 41

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اذْكُرُوا اللَّهَ ذِكْرًا كَثِيرًا

    Dere som tror, kom Gud i hu med stadig ihukommelse,

  42. Ayah 42

    وَسَبِّحُوهُ بُكْرَةً وَأَصِيلًا

    og pris Ham morgen og aften.

  43. Ayah 43

    هُوَ الَّذِي يُصَلِّي عَلَيْكُمْ وَمَلَائِكَتُهُ لِيُخْرِجَكُم مِّنَ الظُّلُمَاتِ إِلَى النُّورِ ۚ وَكَانَ بِالْمُؤْمِنِينَ رَحِيمًا

    Han er det som med sine engler velsigner dere, for å føre dere fra mørket til lyset. Han er nåderik mot de troende.

  44. Ayah 44

    تَحِيَّتُهُمْ يَوْمَ يَلْقَوْنَهُ سَلَامٌ ۚ وَأَعَدَّ لَهُمْ أَجْرًا كَرِيمًا

    Deres hilsen den dag de møter Ham, skal være: «Fred!» Han har beredt for dem en herlig lønn.

  45. Ayah 45

    يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ إِنَّا أَرْسَلْنَاكَ شَاهِدًا وَمُبَشِّرًا وَنَذِيرًا

    Du profet, Vi har sendt deg med vitnemål, godt budskap og advarsler,

  46. Ayah 46

    وَدَاعِيًا إِلَى اللَّهِ بِإِذْنِهِ وَسِرَاجًا مُّنِيرًا

    idet du kaller til Gud med Hans bifall, og som et flammende bluss!

  47. Ayah 47

    وَبَشِّرِ الْمُؤْمِنِينَ بِأَنَّ لَهُم مِّنَ اللَّهِ فَضْلًا كَبِيرًا

    Forkynn det glade budskap til de troende, så de har i vente stor godhet fra Gud!

  48. Ayah 48

    وَلَا تُطِعِ الْكَافِرِينَ وَالْمُنَافِقِينَ وَدَعْ أَذَاهُمْ وَتَوَكَّلْ عَلَى اللَّهِ ۚ وَكَفَىٰ بِاللَّهِ وَكِيلًا

    Hør ikke etter de vantro og hyklerne! La deres fortred være, og forlat deg på Gud! Gud strekker til for å ta hånd om din sak.

  49. Ayah 49

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِذَا نَكَحْتُمُ الْمُؤْمِنَاتِ ثُمَّ طَلَّقْتُمُوهُنَّ مِن قَبْلِ أَن تَمَسُّوهُنَّ فَمَا لَكُمْ عَلَيْهِنَّ مِنْ عِدَّةٍ تَعْتَدُّونَهَا ۖ فَمَتِّعُوهُنَّ وَسَرِّحُوهُنَّ سَرَاحًا جَمِيلًا

    Dere som tror, når dere ekter troende kvinner og så skiller dere fra dem før dere har rørt dem, behøver dere ikke å regne med ventetid for dem, men utstyr dem og la dem gå på en pen måte.

  50. Ayah 50

    يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ إِنَّا أَحْلَلْنَا لَكَ أَزْوَاجَكَ اللَّاتِي آتَيْتَ أُجُورَهُنَّ وَمَا مَلَكَتْ يَمِينُكَ مِمَّا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَيْكَ وَبَنَاتِ عَمِّكَ وَبَنَاتِ عَمَّاتِكَ وَبَنَاتِ خَالِكَ وَبَنَاتِ خَالَاتِكَ اللَّاتِي هَاجَرْنَ مَعَكَ وَامْرَأَةً مُّؤْمِنَةً إِن وَهَبَتْ نَفْسَهَا لِلنَّبِيِّ إِنْ أَرَادَ النَّبِيُّ أَن يَسْتَنكِحَهَا خَالِصَةً لَّكَ مِن دُونِ الْمُؤْمِنِينَ ۗ قَدْ عَلِمْنَا مَا فَرَضْنَا عَلَيْهِمْ فِي أَزْوَاجِهِمْ وَمَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ لِكَيْلَا يَكُونَ عَلَيْكَ حَرَجٌ ۗ وَكَانَ اللَّهُ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Profet, Vi har tillatt for deg og dine hustruer, som du har gitt deres brudegave, de slavinner du eier, krigsbytte som Gud har gitt deg, dine kusiner på fars og mors side som utvandret sammen med deg, og enhver troende kvinne som gir seg til profeten, om profeten ønsker å ta henne til ekte. Dette gjelder særskilt for deg, fremfor de troende. Vi vet vel hva Vi har pålagt dem med hensyn til hustruer og slavinner. Dette for at du ikke skal ha noen anfektelse. Gud er tilgivende, nåderik.

  51. Ayah 51

    تُرْجِي مَن تَشَاءُ مِنْهُنَّ وَتُؤْوِي إِلَيْكَ مَن تَشَاءُ ۖ وَمَنِ ابْتَغَيْتَ مِمَّنْ عَزَلْتَ فَلَا جُنَاحَ عَلَيْكَ ۚ ذَٰلِكَ أَدْنَىٰ أَن تَقَرَّ أَعْيُنُهُنَّ وَلَا يَحْزَنَّ وَيَرْضَيْنَ بِمَا آتَيْتَهُنَّ كُلُّهُنَّ ۚ وَاللَّهُ يَعْلَمُ مَا فِي قُلُوبِكُمْ ۚ وَكَانَ اللَّهُ عَلِيمًا حَلِيمًا

    Du kan la stå i bero hvem du vil av dem, og ta til deg den du vil. Og om du ønsker noen du har adskilt fra deg, så rammes du ikke av skyld. Dette er nærmest til å gi dem oppmuntring, og at de ikke skal sørge, og at de alle skal være tilfreds med det du gir dem. Gud vet om det som bor i deres hjerter. Gud vet, er mild.

  52. Ayah 52

    لَّا يَحِلُّ لَكَ النِّسَاءُ مِن بَعْدُ وَلَا أَن تَبَدَّلَ بِهِنَّ مِنْ أَزْوَاجٍ وَلَوْ أَعْجَبَكَ حُسْنُهُنَّ إِلَّا مَا مَلَكَتْ يَمِينُكَ ۗ وَكَانَ اللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ رَّقِيبًا

    Heretter er ikke kvinner tillatt for deg, og heller ikke å bytte dem ut med andre, selv om deres skjønnhet behager deg. Dette gjelder ikke slavinner. Gud vokter over alt.

  53. Ayah 53

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَدْخُلُوا بُيُوتَ النَّبِيِّ إِلَّا أَن يُؤْذَنَ لَكُمْ إِلَىٰ طَعَامٍ غَيْرَ نَاظِرِينَ إِنَاهُ وَلَـٰكِنْ إِذَا دُعِيتُمْ فَادْخُلُوا فَإِذَا طَعِمْتُمْ فَانتَشِرُوا وَلَا مُسْتَأْنِسِينَ لِحَدِيثٍ ۚ إِنَّ ذَٰلِكُمْ كَانَ يُؤْذِي النَّبِيَّ فَيَسْتَحْيِي مِنكُمْ ۖ وَاللَّهُ لَا يَسْتَحْيِي مِنَ الْحَقِّ ۚ وَإِذَا سَأَلْتُمُوهُنَّ مَتَاعًا فَاسْأَلُوهُنَّ مِن وَرَاءِ حِجَابٍ ۚ ذَٰلِكُمْ أَطْهَرُ لِقُلُوبِكُمْ وَقُلُوبِهِنَّ ۚ وَمَا كَانَ لَكُمْ أَن تُؤْذُوا رَسُولَ اللَّهِ وَلَا أَن تَنكِحُوا أَزْوَاجَهُ مِن بَعْدِهِ أَبَدًا ۚ إِنَّ ذَٰلِكُمْ كَانَ عِندَ اللَّهِ عَظِيمًا

    Dere som tror, gå ikke inn i profetens hus, med mindre dere er invitert til et måltid, og da ikke uten å avvente spisetid. Men når dere er innbudt, så kom. Når dere så har spist, så trekk dere tilbake, uten å hengi dere til selskapelig samtale. Dette sjenerer profeten, og han skammer seg for dere. Men Gud skammer seg ikke for sannheten. Når dere anmoder profetens hustruer om noe dere trenger, så gjør det fra bak et forheng. Dette er mest sømmelig for deres og kvinnenes hjerter. Dere må ikke besvære Guds sendebud, og ikke noen gang gifte dere med hans hustruer etter ham. Det ville være en svær ting i Guds øyne.

  54. Ayah 54

    إِن تُبْدُوا شَيْئًا أَوْ تُخْفُوهُ فَإِنَّ اللَّهَ كَانَ بِكُلِّ شَيْءٍ عَلِيمًا

    Om dere bærer noe åpent frem, eller skjuler det, så vet Gud visselig om alle ting.

  55. Ayah 55

    لَّا جُنَاحَ عَلَيْهِنَّ فِي آبَائِهِنَّ وَلَا أَبْنَائِهِنَّ وَلَا إِخْوَانِهِنَّ وَلَا أَبْنَاءِ إِخْوَانِهِنَّ وَلَا أَبْنَاءِ أَخَوَاتِهِنَّ وَلَا نِسَائِهِنَّ وَلَا مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُنَّ ۗ وَاتَّقِينَ اللَّهَ ۚ إِنَّ اللَّهَ كَانَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ شَهِيدًا

    Kvinnene rammes ikke av skyld med hensyn til å omgås fritt sine fedre, sønner, brødre, nevøer, og sine kvinner og slavinner. Men de skal frykte Gud! Gud bevitner alle ting!

  56. Ayah 56

    إِنَّ اللَّهَ وَمَلَائِكَتَهُ يُصَلُّونَ عَلَى النَّبِيِّ ۚ يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا صَلُّوا عَلَيْهِ وَسَلِّمُوا تَسْلِيمًا

    Gud og Hans engler velsigner profeten. Dere som tror, nedkall også velsignelse over ham, og fred.

  57. Ayah 57

    إِنَّ الَّذِينَ يُؤْذُونَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ لَعَنَهُمُ اللَّهُ فِي الدُّنْيَا وَالْآخِرَةِ وَأَعَدَّ لَهُمْ عَذَابًا مُّهِينًا

    De som forulemper Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.

  58. Ayah 58

    وَالَّذِينَ يُؤْذُونَ الْمُؤْمِنِينَ وَالْمُؤْمِنَاتِ بِغَيْرِ مَا اكْتَسَبُوا فَقَدِ احْتَمَلُوا بُهْتَانًا وَإِثْمًا مُّبِينًا

    De som forulemper troende menn og kvinner uten at de har fortjent det, de belaster seg med baktalelse og åpenbar synd.

  59. Ayah 59

    يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ قُل لِّأَزْوَاجِكَ وَبَنَاتِكَ وَنِسَاءِ الْمُؤْمِنِينَ يُدْنِينَ عَلَيْهِنَّ مِن جَلَابِيبِهِنَّ ۚ ذَٰلِكَ أَدْنَىٰ أَن يُعْرَفْنَ فَلَا يُؤْذَيْنَ ۗ وَكَانَ اللَّهُ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Du profet, si til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg kledningen. Dette er nærmest til at de gjenkjennes og ikke sjeneres. Gud er tilgivende, nåderik.

  60. Ayah 60

    لَّئِن لَّمْ يَنتَهِ الْمُنَافِقُونَ وَالَّذِينَ فِي قُلُوبِهِم مَّرَضٌ وَالْمُرْجِفُونَ فِي الْمَدِينَةِ لَنُغْرِيَنَّكَ بِهِمْ ثُمَّ لَا يُجَاوِرُونَكَ فِيهَا إِلَّا قَلِيلًا

    Hvis hyklerne, og de som har sykdom i sine hjerter, og urostifterne i byen, ikke gir seg, vil Vi visselig la deg gå imot dem, og så vil de forbli dine naboer kun for kort tid.

  61. Ayah 61

    مَّلْعُونِينَ ۖ أَيْنَمَا ثُقِفُوا أُخِذُوا وَقُتِّلُوا تَقْتِيلًا

    Under forbannelse skal de være, hvor de enn påtreffes, skal de pågripes og hugges ned.

  62. Ayah 62

    سُنَّةَ اللَّهِ فِي الَّذِينَ خَلَوْا مِن قَبْلُ ۖ وَلَن تَجِدَ لِسُنَّةِ اللَّهِ تَبْدِيلًا

    Dette var Guds vanlige fremgangsmåte overfor de henfarne. Du vil aldri finne noen endring i Guds praksis!

  63. Ayah 63

    يَسْأَلُكَ النَّاسُ عَنِ السَّاعَةِ ۖ قُلْ إِنَّمَا عِلْمُهَا عِندَ اللَّهِ ۚ وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّ السَّاعَةَ تَكُونُ قَرِيبًا

    Folk spør deg om timen. Si: «Kunnskap om den finnes bare hos Gud! Hvordan skulle du kunne vite? Kanskje timen er nær!»

  64. Ayah 64

    إِنَّ اللَّهَ لَعَنَ الْكَافِرِينَ وَأَعَدَّ لَهُمْ سَعِيرًا

    Gud har forbannet de vantro, og Han har gjort klar en Ild for dem,

  65. Ayah 65

    خَالِدِينَ فِيهَا أَبَدًا ۖ لَّا يَجِدُونَ وَلِيًّا وَلَا نَصِيرًا

    hvor de skal være og bli, og ikke vil finne beskytter eller hjelper.

  66. Ayah 66

    يَوْمَ تُقَلَّبُ وُجُوهُهُمْ فِي النَّارِ يَقُولُونَ يَا لَيْتَنَا أَطَعْنَا اللَّهَ وَأَطَعْنَا الرَّسُولَا

    Den dag da deres ansikter vrir seg i Ilden, vil de si: «Hadde vi bare hørt på Gud og sendebudet!»

  67. Ayah 67

    وَقَالُوا رَبَّنَا إِنَّا أَطَعْنَا سَادَتَنَا وَكُبَرَاءَنَا فَأَضَلُّونَا السَّبِيلَا

    De vil si: «Herre, vi hørte på våre ledere og stormenn, og de førte oss bort fra veien.

  68. Ayah 68

    رَبَّنَا آتِهِمْ ضِعْفَيْنِ مِنَ الْعَذَابِ وَالْعَنْهُمْ لَعْنًا كَبِيرًا

    Herre, gi dem dobbelt straff og legg dem under en svær forbannelse.»

  69. Ayah 69

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَكُونُوا كَالَّذِينَ آذَوْا مُوسَىٰ فَبَرَّأَهُ اللَّهُ مِمَّا قَالُوا ۚ وَكَانَ عِندَ اللَّهِ وَجِيهًا

    Dere som tror, vær ikke som dem som krenket Moses! Men Gud frikjente ham for det de sa, og han var ansett hos Gud.

  70. Ayah 70

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اتَّقُوا اللَّهَ وَقُولُوا قَوْلًا سَدِيدًا

    Dere som tror, vis gudsfrykt, og snakk rett ut!

  71. Ayah 71

    يُصْلِحْ لَكُمْ أَعْمَالَكُمْ وَيَغْفِرْ لَكُمْ ذُنُوبَكُمْ ۗ وَمَن يُطِعِ اللَّهَ وَرَسُولَهُ فَقَدْ فَازَ فَوْزًا عَظِيمًا

    Så vil Han gjøre deres gjerninger rette og gode, og tilgi dere deres synder. Den som adlyder Gud og Hans sendebud vil visselig vinne stor seier.

  72. Ayah 72

    إِنَّا عَرَضْنَا الْأَمَانَةَ عَلَى السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَالْجِبَالِ فَأَبَيْنَ أَن يَحْمِلْنَهَا وَأَشْفَقْنَ مِنْهَا وَحَمَلَهَا الْإِنسَانُ ۖ إِنَّهُ كَانَ ظَلُومًا جَهُولًا

    Vi ville betro tillitspakten til himlene og jorden og fjellene, men de vegret seg for å bære den, og vek tilbake. Men mennesket tok den på seg. Dog se, han er urettferdig og lovløs.

  73. Ayah 73

    لِّيُعَذِّبَ اللَّهُ الْمُنَافِقِينَ وَالْمُنَافِقَاتِ وَالْمُشْرِكِينَ وَالْمُشْرِكَاتِ وَيَتُوبَ اللَّهُ عَلَى الْمُؤْمِنِينَ وَالْمُؤْمِنَاتِ ۗ وَكَانَ اللَّهُ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Og derfor vil Gud straffe hyklere og avgudsdyrkere, menn og kvinner, mens troende menn og kvinner vil Han vende seg mot i nåde. Gud er tilgivende, nåderik.

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.