Menu

Surah Ali 'Imran

Family of Imran

Chapter 3 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Ali 'Imran

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

This Surah takes its name from v.33. Al-i-Imran, like the names of many other surahs, is merely a name to distinguish it from other surahs and does not imply that the family of Imran has been discussed in it.

At a glance

Surah 3 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2><p>This Surah takes its name from ayah <a href="/3/33" rel="noopener noreferrer" target="_blank">33</a> of Al-i-Imran, like the names of many other surahs, is merely a name to distinguish it from other surahs and does not imply that the family of Imran has been discussed in it.</p><h2>The Period of Revelation</h2><p>This Surah consists of four discourses:</p><p>The first discourse (<a href="/3/1-32" rel="noopener noreferrer" target="_blank">1-32</a>) was probably revealed soon after the Battle of Badr.</p><p>The second discourse (<a href="/3/33-63" rel="noopener noreferrer" target="_blank">33-63</a>) was revealed in 9 A. H. on the occasion of the visit of the deputation from the Christians of Najran.</p><p>The third discourse (<a href="/3/64-120" rel="noopener noreferrer" target="_blank">64-120</a>) appears to have been revealed immediately after the first one.</p><p>The fourth discourse (<a href="/3/121-200" rel="noopener noreferrer" target="_blank">121-200</a>) was revealed after the Battle of Uhud.</p><h2>Subject</h2><p>Though these discourses were revealed at different periods and on different occasions, they are so inter-linked and so inter-connected with regard to their aim, object, and central theme that they make together one continuous whole. This Surah has been especially addressed to two groups--the people of the Book (the Jews and the Christians) and the followers of Muhammad (Allah's peace be upon him).</p><p>The message has been extended to the Jews and the Christians in continuation of the invitation in <a href="/2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Al-Baqarah</a>, in which they have been admonished for their erroneous beliefs and evil morals and advised to accept, as a remedy, the Truth of the Quran. They have been told here that Muhammad (Allah's peace be, upon him) taught the same right way of life that had been preached by their own Prophets; that it alone was the Right Way, the way of Allah; hence any deviation from it will be wrong even according to their own Scriptures.</p><p>The second group, the Muslims, who had been declared to be the best Community in <a href="/2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Al-Baqarah</a> and appointed torch-bearers of the Truth and entrusted with the responsibility of reforming the world, have been given additional instructions in continuation of those given in the preceding Surah. The Muslims have been warned to learn a lesson from the religious and moral degeneration of the former communities and to refrain from treading in their footsteps. Instructions have also been given about the reformative work they had to perform. Besides this, they have been taught how to deal with the people of the Book and the hypocrites who were putting different kinds of hindrances in the way of Allah. Above all, they have been warned to guard against those weaknesses which had come to the surface in the Battle Uhd.</p><h2>Background</h2><p>The following is the background of the Surah:</p><ol><li>The Believers had met with all sorts of trials and hardships about which they had been forewarned in <a href="/2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Al-Baqarah</a>. Though they had come out victorious in the Battle of Badr, they were not out of danger yet. Their victory had aroused the enmity of all those powers in Arabia which were opposed to the Islamic Movement. Signs of threatening storms had begun to appear on all sides and the Muslims were in a perpetual state of fear and anxiety. It looked as if the whole Arabian world around the tiny state of Al-Madinah - which was no more than a village state at that time -- was bent upon blotting out its very existence. This state of war was also adversely affecting its economy, which had already been badly disturbed by the influx of Muslim refugees from Makkah.</li><li>Then there was the disturbing problem of the Jewish clans who lived in the suburbs of Al-Madinah. They were discarding the treaties of the alliance they had made with the Holy Prophet after his migration from Makkah. So much so that on the occasion of the Battle of Badr, these people of the Book sympathized with the evil aims of the idolaters, in spite of the fact that their fundamental articles of the Faith - Oneness of Allah, Prophethood, Life-after- death -- were the same as those of the Muslims. After the Battle of Badr, they openly began to incite the Quraish and other Arab clans to wreak their vengeance on the Muslims. Thus those Jewish clans set aside their centuries-old friendly and neighborly relations with the people of Al-Madinah. At last, when their mischievous actions and breaches of treaties became unbearable, the Holy Prophet attacked the Bani-Qainu-qa'a, the most mischievous of all the other Jewish clans who had conspired with the hypocrites of Al-Madinah and the idolatrous Arab clans to encircle the Believers on all sides. The magnitude of the peril might be judged from the fact that even the life of the Holy Prophet himself was always in danger. Therefore his Companions slept in their armors during that period and kept watch at night to guard against any sudden attack, and whenever the Holy Prophet happened to be out of sight even for a short while, they would at once set out in search of him.</li><li>This incitement by the Jews added fuel to the fire which was burning in the hearts of the Quraish and they began to make preparations to avenge the defeat they had suffered at Badr. A year after this an army of 3,000 strong marched out of Makkah to invade Al-Madinah and a battle took place at the foot of Mount Uhud. The Holy Prophet came out of Al-Madinah with one thousand men to meet the enemy. While they were marching to the battle-field, three hundred hypocrites deserted the army and returned to Al-Madinah, but there still remained a small band of hypocrites among the seven hundred who accompanied the Holy Prophet. They played their part and did their worst to create mischief and chaos in the ranks of the Believers during the Battle. This was the first clear indication of the fact that within the fold of the Muslim Community there was quite a large number of saboteurs who were always ready to conspire with the external enemies to harm their own brethren.</li><li>Though the devices of the hypocrites had played a great part in the set-back at Uhd, the weaknesses of the Muslims themselves contributed no less to it. And it was but natural that the Muslims should show signs of moral weakness for they were a new community which had only recently been formed on a new ideology and had not as yet got a thorough moral training. Naturally in this second hard test of their physical and moral strength, some weaknesses came to the surface. That is why a detailed review of the Battle of Uhd was needed to warn the Muslims of their shortcomings and to issue instructions for their reform. It should also be noted that this review of the Battle is quite different from the reviews that are usually made by generals on similar occasions.</li></ol><h2>Subject: Guidance</h2><p>This Surah is the sequel to <a href="/2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Al-Baqarah</a> and the invitation therein is continued to the people of the Book. In <a href="/2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Al-Baqarah</a>, the Jews were pointedly invited to accept the Guidance and in this Surah, the Christians have particularly been admonished to give up their erroneous beliefs and accept the Guidance of the Quran. At the same time, the Muslims have been instructed to nourish the virtues that may enable them to carry out their obligations and spread the Divine Guidance.</p><h3>Topics and their Interconnection</h3><p>In these introductory verses, the fundamental truths about Allah, Revelation, and Life-after-death have been reiterated to serve as fitting preliminaries, leading to the main topics discussed in the Surah. <a href="/3/1-32" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>1 - 32</strong></a></p><p>This discourse is particularly addressed to the Christians and invites them to accept Islam. It clears Jesus and his mother not only from the stigma maliciously set upon them by the Jews, but also refutes the erroneous Christian creed of the Divinity of Jesus which had been formulated because of his miraculous birth. For this purpose, the instances of John the Baptist to a barren woman and an extremely aged man, and that of Adam without father or mother have been cited to show that there is nothing in the birth of Jesus without a father to entitle him to Divinity. <a href="/3/33-65" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>33 - 65</strong></a></p><p>In these verses, the people of the Book, the Jews, have been invited to give up their sinister ways and accept the divine Guidance. At the same time, the Muslims have been warned to be on their guard against their malicious intentions, erroneous ways, and absurd objections. <a href="/3/66-101" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>66 - 101</strong></a></p><p>The Muslims have been instructed to learn lessons from the history of the people of the Book and also to guard themselves against their machinations, and prepare and train themselves to establish virtue and eradicate evil. <a href="/3/102-120" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>102 - 120</strong></a></p><p>In this portion, a review of the Battle of Uhd has been made to teach and reassure the Muslims that the machinations of their enemies could do them no harm if they would practice restraint and fortitude and have fear of Allah. It has been pointed out that the set-back they had suffered was due to the lack of some moral qualities and the existence of some evils. As the main cause of the defeat was the greed of the archers guarding the pass, the taking of interest has been prohibited to eradicate part of this evil (greed). <a href="/3/121-175" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>121 - 175</strong></a></p><p>The main theme of verses <a href="/3/109-120" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>109 - 120</strong></a> has been resumed to reassure and encourage the Muslims against the dangerous plots of their enemies. <a href="/3/175-189" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>175 - 189</strong></a></p><p>This is the conclusion of the Surah and is not directly connected with the verses immediately preceding it but with the theme of the Surah as a whole. <a href="/3/190-200" rel="noopener noreferrer" target="_blank"><strong>190 - 200</strong></a></p>

Verse by verse

Surah Ali 'Imran · Family of Imran

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ الم

    Alif Lam Mim

  2. Ayah 2

    اللَّهُ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ الْحَيُّ الْقَيُّومُ

    Gud! Det er ingen gud uten Ham, den Levende, den som Er!

  3. Ayah 3

    نَزَّلَ عَلَيْكَ الْكِتَابَ بِالْحَقِّ مُصَدِّقًا لِّمَا بَيْنَ يَدَيْهِ وَأَنزَلَ التَّوْرَاةَ وَالْإِنجِيلَ

    Han har åpenbart deg skriften med sannheten, som stadfester det som forelå før den. Han har åpenbart loven og evangeliet før,

  4. Ayah 4

    مِن قَبْلُ هُدًى لِّلنَّاسِ وَأَنزَلَ الْفُرْقَانَ ۗ إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا بِآيَاتِ اللَّهِ لَهُمْ عَذَابٌ شَدِيدٌ ۗ وَاللَّهُ عَزِيزٌ ذُو انتِقَامٍ

    som ledelse for menneskene. Han har åpenbart kriteriet. De som ikke tror på Guds ord, har i vente en streng straff. Gud er mektig, og har gjengjeldelsen i Sin hånd.

  5. Ayah 5

    إِنَّ اللَّهَ لَا يَخْفَىٰ عَلَيْهِ شَيْءٌ فِي الْأَرْضِ وَلَا فِي السَّمَاءِ

    For Gud er intet skjult i himmel og på jord.

  6. Ayah 6

    هُوَ الَّذِي يُصَوِّرُكُمْ فِي الْأَرْحَامِ كَيْفَ يَشَاءُ ۚ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ

    Han er det som former dere i mors liv slik Han vil. Det er ingen Gud unntatt Ham, den Mektige, den Vise.

  7. Ayah 7

    هُوَ الَّذِي أَنزَلَ عَلَيْكَ الْكِتَابَ مِنْهُ آيَاتٌ مُّحْكَمَاتٌ هُنَّ أُمُّ الْكِتَابِ وَأُخَرُ مُتَشَابِهَاتٌ ۖ فَأَمَّا الَّذِينَ فِي قُلُوبِهِمْ زَيْغٌ فَيَتَّبِعُونَ مَا تَشَابَهَ مِنْهُ ابْتِغَاءَ الْفِتْنَةِ وَابْتِغَاءَ تَأْوِيلِهِ ۗ وَمَا يَعْلَمُ تَأْوِيلَهُ إِلَّا اللَّهُ ۗ وَالرَّاسِخُونَ فِي الْعِلْمِ يَقُولُونَ آمَنَّا بِهِ كُلٌّ مِّنْ عِندِ رَبِّنَا ۗ وَمَا يَذَّكَّرُ إِلَّا أُولُو الْأَلْبَابِ

    Han har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror på det! Alt er fra Herren!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.

  8. Ayah 8

    رَبَّنَا لَا تُزِغْ قُلُوبَنَا بَعْدَ إِذْ هَدَيْتَنَا وَهَبْ لَنَا مِن لَّدُنكَ رَحْمَةً ۚ إِنَّكَ أَنتَ الْوَهَّابُ

    Herre, la ikke våre hjerter vandre etter at Du har ledet oss. Gi oss Din nåde. Du er Giveren.

  9. Ayah 9

    رَبَّنَا إِنَّكَ جَامِعُ النَّاسِ لِيَوْمٍ لَّا رَيْبَ فِيهِ ۚ إِنَّ اللَّهَ لَا يُخْلِفُ الْمِيعَادَ

    Herre, Du vil visselig samle menneskene på en dag hvorom ingen tvil hersker. Sannelig, Gud sviker ikke Sitt løfte.

  10. Ayah 10

    إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا لَن تُغْنِيَ عَنْهُمْ أَمْوَالُهُمْ وَلَا أَوْلَادُهُم مِّنَ اللَّهِ شَيْئًا ۖ وَأُولَـٰئِكَ هُمْ وَقُودُ النَّارِ

    De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn.

  11. Ayah 11

    كَدَأْبِ آلِ فِرْعَوْنَ وَالَّذِينَ مِن قَبْلِهِمْ ۚ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا فَأَخَذَهُمُ اللَّهُ بِذُنُوبِهِمْ ۗ وَاللَّهُ شَدِيدُ الْعِقَابِ

    De vil bli brensel for Ilden, som Faraos folk og folk før dem. De fornektet Vårt ord. Så tok Gud dem fatt for deres synder, og Gud er streng med straffen.

  12. Ayah 12

    قُل لِّلَّذِينَ كَفَرُوا سَتُغْلَبُونَ وَتُحْشَرُونَ إِلَىٰ جَهَنَّمَ ۚ وَبِئْسَ الْمِهَادُ

    Si til de vantro: «Dere vil bli satt til veggs og samlet i helvete. Et dårlig hvilested!»

  13. Ayah 13

    قَدْ كَانَ لَكُمْ آيَةٌ فِي فِئَتَيْنِ الْتَقَتَا ۖ فِئَةٌ تُقَاتِلُ فِي سَبِيلِ اللَّهِ وَأُخْرَىٰ كَافِرَةٌ يَرَوْنَهُم مِّثْلَيْهِمْ رَأْيَ الْعَيْنِ ۚ وَاللَّهُ يُؤَيِّدُ بِنَصْرِهِ مَن يَشَاءُ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبْرَةً لِّأُولِي الْأَبْصَارِ

    Sannelig, det var et jærtegn for dere da de to kampgrupper møttes. Den ene kjempet for Guds sak, den annen var vantro, og denne fortonet seg dobbelt så stor for øyet. Men Gud styrker med Sin hjelp dem Han vil. I dette er en påminnelse for dem som har øyne.

  14. Ayah 14

    زُيِّنَ لِلنَّاسِ حُبُّ الشَّهَوَاتِ مِنَ النِّسَاءِ وَالْبَنِينَ وَالْقَنَاطِيرِ الْمُقَنطَرَةِ مِنَ الذَّهَبِ وَالْفِضَّةِ وَالْخَيْلِ الْمُسَوَّمَةِ وَالْأَنْعَامِ وَالْحَرْثِ ۗ ذَٰلِكَ مَتَاعُ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ۖ وَاللَّهُ عِندَهُ حُسْنُ الْمَآبِ

    Fagert er for menneskene det som begjæret etterstreber, kvinner, barn, hauger av sølv og gull, fine hester, kveg og åkrer. Dette er jordelivets gleder. Men hos Gud er det herligste hjem!

  15. Ayah 15

    قُلْ أَؤُنَبِّئُكُم بِخَيْرٍ مِّن ذَٰلِكُمْ ۚ لِلَّذِينَ اتَّقَوْا عِندَ رَبِّهِمْ جَنَّاتٌ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا وَأَزْوَاجٌ مُّطَهَّرَةٌ وَرِضْوَانٌ مِّنَ اللَّهِ ۗ وَاللَّهُ بَصِيرٌ بِالْعِبَادِ

    Si: «Skal jeg fortelle dere om dette som er bedre? For dem som frykter Gud, venter hos deres Herres haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og bli, og rene hustruer og Guds velbehag.» Gud har øye for Sine tjenere.

  16. Ayah 16

    الَّذِينَ يَقُولُونَ رَبَّنَا إِنَّنَا آمَنَّا فَاغْفِرْ لَنَا ذُنُوبَنَا وَقِنَا عَذَابَ النَّارِ

    For dem som sier: «Herre, vi tror! Tilgi oss våre synder, og bevar oss for Ildens straff,»

  17. Ayah 17

    الصَّابِرِينَ وَالصَّادِقِينَ وَالْقَانِتِينَ وَالْمُنفِقِينَ وَالْمُسْتَغْفِرِينَ بِالْأَسْحَارِ

    – og for de standhaftige, sannferdige, ydmyke, de rause med gaver, som ber om tilgivelse i morgenstunden.

  18. Ayah 18

    شَهِدَ اللَّهُ أَنَّهُ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ وَالْمَلَائِكَةُ وَأُولُو الْعِلْمِ قَائِمًا بِالْقِسْطِ ۚ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ

    Gud selv bevitner, likeledes englene og de som er forankret i viten: «Det er ingen gud unntatt Ham, den Rettferdsutøvende, det er ingen gud unntatt Ham, den Mektige, den Vise.»

  19. Ayah 19

    إِنَّ الدِّينَ عِندَ اللَّهِ الْإِسْلَامُ ۗ وَمَا اخْتَلَفَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ إِلَّا مِن بَعْدِ مَا جَاءَهُمُ الْعِلْمُ بَغْيًا بَيْنَهُمْ ۗ وَمَن يَكْفُرْ بِآيَاتِ اللَّهِ فَإِنَّ اللَّهَ سَرِيعُ الْحِسَابِ

    Islam er religionen overfor Gud. De som har mottatt skriften, var ikke uenige før viten var blitt dem til del, og da drevet av gjensidig misunnelse. For den som fornekter Guds ord er Gud rask til å avregne.

  20. Ayah 20

    فَإِنْ حَاجُّوكَ فَقُلْ أَسْلَمْتُ وَجْهِيَ لِلَّهِ وَمَنِ اتَّبَعَنِ ۗ وَقُل لِّلَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ وَالْأُمِّيِّينَ أَأَسْلَمْتُمْ ۚ فَإِنْ أَسْلَمُوا فَقَدِ اهْتَدَوا ۖ وَّإِن تَوَلَّوْا فَإِنَّمَا عَلَيْكَ الْبَلَاغُ ۗ وَاللَّهُ بَصِيرٌ بِالْعِبَادِ

    Hvis de vil strides med deg, si: «Jeg har stilt meg i Guds tjeneste, likeledes de som følger meg.» Si til dem som har mottatt skriften, og også til andre folk: «Har dere overgitt dere til Gud?» Hvis de har overgitt seg, er de på rett vei. Men snur de deg ryggen, så er din plikt kun å meddele budskapet. Gud holder øye med Sine tjenere.

  21. Ayah 21

    إِنَّ الَّذِينَ يَكْفُرُونَ بِآيَاتِ اللَّهِ وَيَقْتُلُونَ النَّبِيِّينَ بِغَيْرِ حَقٍّ وَيَقْتُلُونَ الَّذِينَ يَأْمُرُونَ بِالْقِسْطِ مِنَ النَّاسِ فَبَشِّرْهُم بِعَذَابٍ أَلِيمٍ

    De som fornekter Guds ord, som urettmessig dreper profetene, og dreper dem som preker rettferd, for dem kan du bebude en smertelig straff.

  22. Ayah 22

    أُولَـٰئِكَ الَّذِينَ حَبِطَتْ أَعْمَالُهُمْ فِي الدُّنْيَا وَالْآخِرَةِ وَمَا لَهُم مِّن نَّاصِرِينَ

    Disse er det, hvis gjerninger er verdiløse i denne verden og den hinsidige. De har ingen hjelpere.

  23. Ayah 23

    أَلَمْ تَرَ إِلَى الَّذِينَ أُوتُوا نَصِيبًا مِّنَ الْكِتَابِ يُدْعَوْنَ إِلَىٰ كِتَابِ اللَّهِ لِيَحْكُمَ بَيْنَهُمْ ثُمَّ يَتَوَلَّىٰ فَرِيقٌ مِّنْهُمْ وَهُم مُّعْرِضُونَ

    Du kjenner vel til dem som fikk en del av skriften, og således var kalt til Guds bok, for at den skulle gjøre rett og skjell mellom dem? Men så vendte en del av dem ryggen til, og fjernet seg.

  24. Ayah 24

    ذَٰلِكَ بِأَنَّهُمْ قَالُوا لَن تَمَسَّنَا النَّارُ إِلَّا أَيَّامًا مَّعْدُودَاتٍ ۖ وَغَرَّهُمْ فِي دِينِهِم مَّا كَانُوا يَفْتَرُونَ

    Dette fordi de hevdet: «Ilden vil bare røre oss et begrenset antall dager.» Og deres påfunn førte dem på avveie i deres religion.

  25. Ayah 25

    فَكَيْفَ إِذَا جَمَعْنَاهُمْ لِيَوْمٍ لَّا رَيْبَ فِيهِ وَوُفِّيَتْ كُلُّ نَفْسٍ مَّا كَسَبَتْ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ

    Hvordan vil det da gå når Vi samler dem til en dag hvorom ingen tvil hersker? Og enhver får fullt oppgjør for det han har fortjent? De skal ikke lide urett!

  26. Ayah 26

    قُلِ اللَّهُمَّ مَالِكَ الْمُلْكِ تُؤْتِي الْمُلْكَ مَن تَشَاءُ وَتَنزِعُ الْمُلْكَ مِمَّن تَشَاءُ وَتُعِزُّ مَن تَشَاءُ وَتُذِلُّ مَن تَشَاءُ ۖ بِيَدِكَ الْخَيْرُ ۖ إِنَّكَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Si: «Gud, kongenes Konge, Du gir herskermakten til den Du vil, og tar den fra den Du vil. Du opphøyer den Du vil, og fornedrer den Du vil. Det gode ligger i Din hånd. Du evner alle ting.

  27. Ayah 27

    تُولِجُ اللَّيْلَ فِي النَّهَارِ وَتُولِجُ النَّهَارَ فِي اللَّيْلِ ۖ وَتُخْرِجُ الْحَيَّ مِنَ الْمَيِّتِ وَتُخْرِجُ الْمَيِّتَ مِنَ الْحَيِّ ۖ وَتَرْزُقُ مَن تَشَاءُ بِغَيْرِ حِسَابٍ

    Du lar natten bli dag, og dag bli natt. Du frembringer det levende av det døde, og dødt av liv. Du sørger for den Du vil, uten å regne på det!

  28. Ayah 28

    لَّا يَتَّخِذِ الْمُؤْمِنُونَ الْكَافِرِينَ أَوْلِيَاءَ مِن دُونِ الْمُؤْمِنِينَ ۖ وَمَن يَفْعَلْ ذَٰلِكَ فَلَيْسَ مِنَ اللَّهِ فِي شَيْءٍ إِلَّا أَن تَتَّقُوا مِنْهُمْ تُقَاةً ۗ وَيُحَذِّرُكُمُ اللَّهُ نَفْسَهُ ۗ وَإِلَى اللَّهِ الْمَصِيرُ

    De som tror, må ikke slutte seg til vantro fremfor troende. De som gjør dette, hører slett ikke Gud til, med mindre de er presset av dem. Gud advarer dere mot Ham selv! Hos Ham er reisen slutt.»

  29. Ayah 29

    قُلْ إِن تُخْفُوا مَا فِي صُدُورِكُمْ أَوْ تُبْدُوهُ يَعْلَمْهُ اللَّهُ ۗ وَيَعْلَمُ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ ۗ وَاللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Si: «Om dere skjuler det som er i deres hjerter eller bærer det åpent frem, Gud vet om det. Gud vet hva som er i himlene og på jord. Gud evner alle ting!»

  30. Ayah 30

    يَوْمَ تَجِدُ كُلُّ نَفْسٍ مَّا عَمِلَتْ مِنْ خَيْرٍ مُّحْضَرًا وَمَا عَمِلَتْ مِن سُوءٍ تَوَدُّ لَوْ أَنَّ بَيْنَهَا وَبَيْنَهُ أَمَدًا بَعِيدًا ۗ وَيُحَذِّرُكُمُ اللَّهُ نَفْسَهُ ۗ وَاللَّهُ رَءُوفٌ بِالْعِبَادِ

    Den dag da enhver konfronteres med det han har gjort av godt og ondt, vil han ønske at det hadde vært langt mellom ham og denne dag. Gud advarer dere mot Ham selv! Men Gud er mild mot Sine tjenere.

  31. Ayah 31

    قُلْ إِن كُنتُمْ تُحِبُّونَ اللَّهَ فَاتَّبِعُونِي يُحْبِبْكُمُ اللَّهُ وَيَغْفِرْ لَكُمْ ذُنُوبَكُمْ ۗ وَاللَّهُ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Si: «Om dere elsker Gud, så følg meg, og Gud vil elske dere, og tilgi deres synder. Gud er tilgivende, nåderik!»

  32. Ayah 32

    قُلْ أَطِيعُوا اللَّهَ وَالرَّسُولَ ۖ فَإِن تَوَلَّوْا فَإِنَّ اللَّهَ لَا يُحِبُّ الْكَافِرِينَ

    Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.»

  33. Ayah 33

    إِنَّ اللَّهَ اصْطَفَىٰ آدَمَ وَنُوحًا وَآلَ إِبْرَاهِيمَ وَآلَ عِمْرَانَ عَلَى الْعَالَمِينَ

    Gud utvalgte Adam og Noa, Abrahams hus og Imrans hus fremfor all verden,

  34. Ayah 34

    ذُرِّيَّةً بَعْضُهَا مِن بَعْضٍ ۗ وَاللَّهُ سَمِيعٌ عَلِيمٌ

    slekt etter slekt. Gud hører, vet.

  35. Ayah 35

    إِذْ قَالَتِ امْرَأَتُ عِمْرَانَ رَبِّ إِنِّي نَذَرْتُ لَكَ مَا فِي بَطْنِي مُحَرَّرًا فَتَقَبَّلْ مِنِّي ۖ إِنَّكَ أَنتَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ

    En gang sa Imrans hustru: «Min Herre, jeg lover Deg det som er i mitt skjød, som helliget Deg, så motta dette fra meg. Du er den Hørende, den Allvitende.»

  36. Ayah 36

    فَلَمَّا وَضَعَتْهَا قَالَتْ رَبِّ إِنِّي وَضَعْتُهَا أُنثَىٰ وَاللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا وَضَعَتْ وَلَيْسَ الذَّكَرُ كَالْأُنثَىٰ ۖ وَإِنِّي سَمَّيْتُهَا مَرْيَمَ وَإِنِّي أُعِيذُهَا بِكَ وَذُرِّيَّتَهَا مِنَ الشَّيْطَانِ الرَّجِيمِ

    Og da hun hadde født henne, sa hun: «Min Herre, jeg har født en pike,» – skjønt Gud visste godt hva hun hadde født, for hankjønn er ikke som hunkjønn: «Og jeg har kalt henne Maria. Jeg anbefaler henne og hennes avkom i Din varetekt mot Satan, den forkastede.»

  37. Ayah 37

    فَتَقَبَّلَهَا رَبُّهَا بِقَبُولٍ حَسَنٍ وَأَنبَتَهَا نَبَاتًا حَسَنًا وَكَفَّلَهَا زَكَرِيَّا ۖ كُلَّمَا دَخَلَ عَلَيْهَا زَكَرِيَّا الْمِحْرَابَ وَجَدَ عِندَهَا رِزْقًا ۖ قَالَ يَا مَرْيَمُ أَنَّىٰ لَكِ هَـٰذَا ۖ قَالَتْ هُوَ مِنْ عِندِ اللَّهِ ۖ إِنَّ اللَّهَ يَرْزُقُ مَن يَشَاءُ بِغَيْرِ حِسَابٍ

    Og Herren tok imot henne med velvilje, og lot henne vokse opp i vakker oppvekst, idet Han påla Sakarias å ta seg av henne. Hver gang Sakarias kom inn til henne i helligdommen, fant han henne velforsynt med mat. Han spurte: «Maria, hvor har du fått dette fra?» Hun svarte: «Det er kommet fra Gud.» Sannelig, Gud sørger for den Han vil, uten å regne på det.

  38. Ayah 38

    هُنَالِكَ دَعَا زَكَرِيَّا رَبَّهُ ۖ قَالَ رَبِّ هَبْ لِي مِن لَّدُنكَ ذُرِّيَّةً طَيِّبَةً ۖ إِنَّكَ سَمِيعُ الدُّعَاءِ

    På denne tid bad Sakarias til Herren: «Herre, gi Du meg en god etterkommer! Du er den som hører bønn.»

  39. Ayah 39

    فَنَادَتْهُ الْمَلَائِكَةُ وَهُوَ قَائِمٌ يُصَلِّي فِي الْمِحْرَابِ أَنَّ اللَّهَ يُبَشِّرُكَ بِيَحْيَىٰ مُصَدِّقًا بِكَلِمَةٍ مِّنَ اللَّهِ وَسَيِّدًا وَحَصُورًا وَنَبِيًّا مِّنَ الصَّالِحِينَ

    Og englene ropte til ham, mens han ennå stod og bad i helligdommen. «Gud gir deg det gledelige budskap om Johannes, som skal stadfeste et ord fra Gud, en leder, asket, profet, en rettferdig.

  40. Ayah 40

    قَالَ رَبِّ أَنَّىٰ يَكُونُ لِي غُلَامٌ وَقَدْ بَلَغَنِيَ الْكِبَرُ وَامْرَأَتِي عَاقِرٌ ۖ قَالَ كَذَٰلِكَ اللَّهُ يَفْعَلُ مَا يَشَاءُ

    Han sa: «Hvordan skal jeg kunne få en sønn, når høy alder har innhentet meg, og min hustru er ufruktbar?» Gud sa: «Det blir så, Gud gjør hva Han vil.»

  41. Ayah 41

    قَالَ رَبِّ اجْعَل لِّي آيَةً ۖ قَالَ آيَتُكَ أَلَّا تُكَلِّمَ النَّاسَ ثَلَاثَةَ أَيَّامٍ إِلَّا رَمْزًا ۗ وَاذْكُر رَّبَّكَ كَثِيرًا وَسَبِّحْ بِالْعَشِيِّ وَالْإِبْكَارِ

    Så sa han: «Herre, gi meg et tegn!» Gud svarte: «Ditt tegn skal være at du ikke kan snakke til folk på tre dager, unntatt ved fakter. Kom din Herre ofte i hu, og pris Ham om aftenen og om morgenen.»

  42. Ayah 42

    وَإِذْ قَالَتِ الْمَلَائِكَةُ يَا مَرْيَمُ إِنَّ اللَّهَ اصْطَفَاكِ وَطَهَّرَكِ وَاصْطَفَاكِ عَلَىٰ نِسَاءِ الْعَالَمِينَ

    En gang sa englene: «Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren, utvalgt deg fremfor all verdens kvinner.

  43. Ayah 43

    يَا مَرْيَمُ اقْنُتِي لِرَبِّكِ وَاسْجُدِي وَارْكَعِي مَعَ الرَّاكِعِينَ

    Maria, vær ydmyk overfor din Herre, kast deg ned og bøy deg i bønn med de bedende!»

  44. Ayah 44

    ذَٰلِكَ مِنْ أَنبَاءِ الْغَيْبِ نُوحِيهِ إِلَيْكَ ۚ وَمَا كُنتَ لَدَيْهِمْ إِذْ يُلْقُونَ أَقْلَامَهُمْ أَيُّهُمْ يَكْفُلُ مَرْيَمَ وَمَا كُنتَ لَدَيْهِمْ إِذْ يَخْتَصِمُونَ

    Dette er av fortellingene fra det skjulte som vi åpenbarer for deg, for du var ikke hos dem da de kastet lodd om hvem som skulle ha omsorg for Maria, og du var heller ikke der da de kranglet med hverandre.

  45. Ayah 45

    إِذْ قَالَتِ الْمَلَائِكَةُ يَا مَرْيَمُ إِنَّ اللَّهَ يُبَشِّرُكِ بِكَلِمَةٍ مِّنْهُ اسْمُهُ الْمَسِيحُ عِيسَى ابْنُ مَرْيَمَ وَجِيهًا فِي الدُّنْيَا وَالْآخِرَةِ وَمِنَ الْمُقَرَّبِينَ

    En gang sa englene: «Maria, Gud bebuder deg et ord fra Ham selv. Hans navn skal være Kristus, – Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den hinsidige, av dem som får komme Gud nær.

  46. Ayah 46

    وَيُكَلِّمُ النَّاسَ فِي الْمَهْدِ وَكَهْلًا وَمِنَ الصَّالِحِينَ

    Han skal tale til menneskene i vuggen og i moden alder, og han skal være en rettferdig.»

  47. Ayah 47

    قَالَتْ رَبِّ أَنَّىٰ يَكُونُ لِي وَلَدٌ وَلَمْ يَمْسَسْنِي بَشَرٌ ۖ قَالَ كَذَٰلِكِ اللَّهُ يَخْلُقُ مَا يَشَاءُ ۚ إِذَا قَضَىٰ أَمْرًا فَإِنَّمَا يَقُولُ لَهُ كُن فَيَكُونُ

    Og hun sa: «Herre, hvordan skal jeg kunne få en sønn, når ingen mann har rørt meg?» Gud sa: «Det blir så, Gud skaper det Han vil. Når Han bestemmer en ting, sier Han bare ’Bli’, og den er.»

  48. Ayah 48

    وَيُعَلِّمُهُ الْكِتَابَ وَالْحِكْمَةَ وَالتَّوْرَاةَ وَالْإِنجِيلَ

    Og Han skal lære ham skriften og visdommen, loven og evangeliet.

  49. Ayah 49

    وَرَسُولًا إِلَىٰ بَنِي إِسْرَائِيلَ أَنِّي قَدْ جِئْتُكُم بِآيَةٍ مِّن رَّبِّكُمْ ۖ أَنِّي أَخْلُقُ لَكُم مِّنَ الطِّينِ كَهَيْئَةِ الطَّيْرِ فَأَنفُخُ فِيهِ فَيَكُونُ طَيْرًا بِإِذْنِ اللَّهِ ۖ وَأُبْرِئُ الْأَكْمَهَ وَالْأَبْرَصَ وَأُحْيِي الْمَوْتَىٰ بِإِذْنِ اللَّهِ ۖ وَأُنَبِّئُكُم بِمَا تَأْكُلُونَ وَمَا تَدَّخِرُونَ فِي بُيُوتِكُمْ ۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً لَّكُمْ إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Som sendebud til Israels barn vil han si: «Jeg er kommet til dere med et jærtegn fra deres Herre. Jeg vil forme for dere fugl av leire og blåse på den, og den vil med Guds samtykke bli levende fugl. Jeg vil med Guds samtykke helbrede blinde og spedalske, og jeg vil oppvekke døde. Jeg vil fortelle dere hva dere skal spise og hva dere skal lagre i deres hus. I dette er sannelig et jærtegn for dere, hvis dere er troende.

  50. Ayah 50

    وَمُصَدِّقًا لِّمَا بَيْنَ يَدَيَّ مِنَ التَّوْرَاةِ وَلِأُحِلَّ لَكُم بَعْضَ الَّذِي حُرِّمَ عَلَيْكُمْ ۚ وَجِئْتُكُم بِآيَةٍ مِّن رَّبِّكُمْ فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    Likeledes for å stadfeste loven som foreligger før meg, og tillate dere noe av det som har vært dere forbudt. Jeg er kommet med et jærtegn fra deres Herre, så frykt Gud og adlyd meg,

  51. Ayah 51

    إِنَّ اللَّهَ رَبِّي وَرَبُّكُمْ فَاعْبُدُوهُ ۗ هَـٰذَا صِرَاطٌ مُّسْتَقِيمٌ

    Gud er min Herre og deres Herre, så tjen Ham. Det er rett vei.»

  52. Ayah 52

    فَلَمَّا أَحَسَّ عِيسَىٰ مِنْهُمُ الْكُفْرَ قَالَ مَنْ أَنصَارِي إِلَى اللَّهِ ۖ قَالَ الْحَوَارِيُّونَ نَحْنُ أَنصَارُ اللَّهِ آمَنَّا بِاللَّهِ وَاشْهَدْ بِأَنَّا مُسْلِمُونَ

    Og da Jesus merket vantro hos dem, sa han: «Hvem vil bli mine medhjelpere på Guds vei?» Disiplene svarte: «Vi er Guds medhjelpere, vi tror på Gud. Bevitne du at vi har hengitt oss til Ham.

  53. Ayah 53

    رَبَّنَا آمَنَّا بِمَا أَنزَلْتَ وَاتَّبَعْنَا الرَّسُولَ فَاكْتُبْنَا مَعَ الشَّاهِدِينَ

    Herre, vi tror på det Du har åpenbart, og vi følger Sendebudet. Så skriv oss opp blant dem som bærer vitnesbyrd.»

  54. Ayah 54

    وَمَكَرُوا وَمَكَرَ اللَّهُ ۖ وَاللَّهُ خَيْرُ الْمَاكِرِينَ

    De la planer, og Gud la planer. Men Gud er den beste planmaker.

  55. Ayah 55

    إِذْ قَالَ اللَّهُ يَا عِيسَىٰ إِنِّي مُتَوَفِّيكَ وَرَافِعُكَ إِلَيَّ وَمُطَهِّرُكَ مِنَ الَّذِينَ كَفَرُوا وَجَاعِلُ الَّذِينَ اتَّبَعُوكَ فَوْقَ الَّذِينَ كَفَرُوا إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۖ ثُمَّ إِلَيَّ مَرْجِعُكُمْ فَأَحْكُمُ بَيْنَكُمْ فِيمَا كُنتُمْ فِيهِ تَخْتَلِفُونَ

    En gang sa Gud: «Jesus, jeg vil avslutte ditt liv, og ta deg opp til Meg, og befri deg for de vantro. Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro til oppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til Meg, og Jeg skal treffe avgjørelse mellom dere i det dere var uenige om.

  56. Ayah 56

    فَأَمَّا الَّذِينَ كَفَرُوا فَأُعَذِّبُهُمْ عَذَابًا شَدِيدًا فِي الدُّنْيَا وَالْآخِرَةِ وَمَا لَهُم مِّن نَّاصِرِينَ

    Hva dem angår som er vantro, så skal Jeg ramme dem med en hard straff, i dette livet og det hinsidige. De skal ikke ha noen hjelpere.»

  57. Ayah 57

    وَأَمَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ فَيُوَفِّيهِمْ أُجُورَهُمْ ۗ وَاللَّهُ لَا يُحِبُّ الظَّالِمِينَ

    Dem derimot, som tror og gjør det som rett er, vil Han gi full lønn. Gud elsker ikke urettferdige.

  58. Ayah 58

    ذَٰلِكَ نَتْلُوهُ عَلَيْكَ مِنَ الْآيَاتِ وَالذِّكْرِ الْحَكِيمِ

    Dette meddeler Vi deg, av jærtegn og vis formaning.

  59. Ayah 59

    إِنَّ مَثَلَ عِيسَىٰ عِندَ اللَّهِ كَمَثَلِ آدَمَ ۖ خَلَقَهُ مِن تُرَابٍ ثُمَّ قَالَ لَهُ كُن فَيَكُونُ

    Forholdet med Jesus er overfor Gud det samme som med Adam. Han skapte ham av støv og sa til ham: «Bli!» Og dermed var han.

  60. Ayah 60

    الْحَقُّ مِن رَّبِّكَ فَلَا تَكُن مِّنَ الْمُمْتَرِينَ

    Sannheten er fra Herren, så vær ikke en tviler.

  61. Ayah 61

    فَمَنْ حَاجَّكَ فِيهِ مِن بَعْدِ مَا جَاءَكَ مِنَ الْعِلْمِ فَقُلْ تَعَالَوْا نَدْعُ أَبْنَاءَنَا وَأَبْنَاءَكُمْ وَنِسَاءَنَا وَنِسَاءَكُمْ وَأَنفُسَنَا وَأَنفُسَكُمْ ثُمَّ نَبْتَهِلْ فَنَجْعَل لَّعْنَتَ اللَّهِ عَلَى الْكَاذِبِينَ

    Om noen vil strides med deg om dette etter at viten er blitt deg til del, så si: «Kom, la oss kalle sammen våre sønner og deres sønner, våre kvinner og deres kvinner og oss selv og dere. Så skal vi anrope Gud, og nedkalle Guds forbannelse over dem som lyver.»

  62. Ayah 62

    إِنَّ هَـٰذَا لَهُوَ الْقَصَصُ الْحَقُّ ۚ وَمَا مِنْ إِلَـٰهٍ إِلَّا اللَّهُ ۚ وَإِنَّ اللَّهَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ

    For dette er den sanne fortelling. Det er ingen gud unntatt Gud. Gud er den Mektige, den Vise.

  63. Ayah 63

    فَإِن تَوَلَّوْا فَإِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ بِالْمُفْسِدِينَ

    Men om de vender seg bort, så kjenner Gud dem som skaper ufred.

  64. Ayah 64

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ تَعَالَوْا إِلَىٰ كَلِمَةٍ سَوَاءٍ بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ أَلَّا نَعْبُدَ إِلَّا اللَّهَ وَلَا نُشْرِكَ بِهِ شَيْئًا وَلَا يَتَّخِذَ بَعْضُنَا بَعْضًا أَرْبَابًا مِّن دُونِ اللَّهِ ۚ فَإِن تَوَلَّوْا فَقُولُوا اشْهَدُوا بِأَنَّا مُسْلِمُونَ

    Si: «Dere skriftens folk, kom til et ord som vi har felles: ’Vi tilber bare Gud! Vi gir Ham ingen medguder, og ingen av oss har andre herrer enn Gud!’» Hvis de vender ryggen, si: «Vær vitne til at vi har hengitt oss til Gud!»

  65. Ayah 65

    يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لِمَ تُحَاجُّونَ فِي إِبْرَاهِيمَ وَمَا أُنزِلَتِ التَّوْرَاةُ وَالْإِنجِيلُ إِلَّا مِن بَعْدِهِ ۚ أَفَلَا تَعْقِلُونَ

    Dere skriftens folk, hvorfor strides dere om Abraham? Når verken loven eller evangeliet ble åpenbart før etter hans tid? Forstår dere da ikke!

  66. Ayah 66

    هَا أَنتُمْ هَـٰؤُلَاءِ حَاجَجْتُمْ فِيمَا لَكُم بِهِ عِلْمٌ فَلِمَ تُحَاجُّونَ فِيمَا لَيْسَ لَكُم بِهِ عِلْمٌ ۚ وَاللَّهُ يَعْلَمُ وَأَنتُمْ لَا تَعْلَمُونَ

    Dere er jo slike som diskuterer ting dere har kunnskap om! Så hvorfor diskuterer dere da ting dere ikke kjenner til! Gud vet, men dere vet ikke!

  67. Ayah 67

    مَا كَانَ إِبْرَاهِيمُ يَهُودِيًّا وَلَا نَصْرَانِيًّا وَلَـٰكِن كَانَ حَنِيفًا مُّسْلِمًا وَمَا كَانَ مِنَ الْمُشْرِكِينَ

    Abraham var verken jøde eller kristen, men han var en Gud-søker, en Gud-hengiven. Han hørte ikke til avgudsdyrkerne.

  68. Ayah 68

    إِنَّ أَوْلَى النَّاسِ بِإِبْرَاهِيمَ لَلَّذِينَ اتَّبَعُوهُ وَهَـٰذَا النَّبِيُّ وَالَّذِينَ آمَنُوا ۗ وَاللَّهُ وَلِيُّ الْمُؤْمِنِينَ

    De som står Abraham nærmest, er de som følger ham, og denne profet og de troende. Gud er de troendes beskytter og leder.

  69. Ayah 69

    وَدَّت طَّائِفَةٌ مِّنْ أَهْلِ الْكِتَابِ لَوْ يُضِلُّونَكُمْ وَمَا يُضِلُّونَ إِلَّا أَنفُسَهُمْ وَمَا يَشْعُرُونَ

    En gruppe av skriftens folk ønsker å føre dere vill, men de fører ingen vill unntatt seg selv, og det uten at de vet det.

  70. Ayah 70

    يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لِمَ تَكْفُرُونَ بِآيَاتِ اللَّهِ وَأَنتُمْ تَشْهَدُونَ

    Dere som har fått skriften, hvorfor fornekter dere Guds ord som dere selv bevitner?

  71. Ayah 71

    يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لِمَ تَلْبِسُونَ الْحَقَّ بِالْبَاطِلِ وَتَكْتُمُونَ الْحَقَّ وَأَنتُمْ تَعْلَمُونَ

    Dere som har fått skriften, hvorfor pakker dere sannheten i løgn, og skjuler sannheten, når dere vet bedre?

  72. Ayah 72

    وَقَالَت طَّائِفَةٌ مِّنْ أَهْلِ الْكِتَابِ آمِنُوا بِالَّذِي أُنزِلَ عَلَى الَّذِينَ آمَنُوا وَجْهَ النَّهَارِ وَاكْفُرُوا آخِرَهُ لَعَلَّهُمْ يَرْجِعُونَ

    En gruppe av skriftens folk sier: «Tro på det som er åpenbart for de troende om formiddagen og fornekt det om ettermiddagen, så kanskje de faller tilbake.

  73. Ayah 73

    وَلَا تُؤْمِنُوا إِلَّا لِمَن تَبِعَ دِينَكُمْ قُلْ إِنَّ الْهُدَىٰ هُدَى اللَّهِ أَن يُؤْتَىٰ أَحَدٌ مِّثْلَ مَا أُوتِيتُمْ أَوْ يُحَاجُّوكُمْ عِندَ رَبِّكُمْ ۗ قُلْ إِنَّ الْفَضْلَ بِيَدِ اللَّهِ يُؤْتِيهِ مَن يَشَاءُ ۗ وَاللَّهُ وَاسِعٌ عَلِيمٌ

    Ha ingen tiltro til andre enn dem som følger deres religion!» Si: «Den sanne ledelse, Guds ledelse, viser seg i at andre mottar tilsvarende det som dere har mottatt! Ellers ville de kunne strides med dere for Herrens åsyn.» Si: «Gavmildheten er i Guds hånd. Han gir derav til hvem Han vil. Gud er storslagen, allvitende.

  74. Ayah 74

    يَخْتَصُّ بِرَحْمَتِهِ مَن يَشَاءُ ۗ وَاللَّهُ ذُو الْفَضْلِ الْعَظِيمِ

    Han velger for Sin nåde hvem Han vil. Guds er den største gavmildhet.»

  75. Ayah 75

    وَمِنْ أَهْلِ الْكِتَابِ مَنْ إِن تَأْمَنْهُ بِقِنطَارٍ يُؤَدِّهِ إِلَيْكَ وَمِنْهُم مَّنْ إِن تَأْمَنْهُ بِدِينَارٍ لَّا يُؤَدِّهِ إِلَيْكَ إِلَّا مَا دُمْتَ عَلَيْهِ قَائِمًا ۗ ذَٰلِكَ بِأَنَّهُمْ قَالُوا لَيْسَ عَلَيْنَا فِي الْأُمِّيِّينَ سَبِيلٌ وَيَقُولُونَ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ وَهُمْ يَعْلَمُونَ

    Blant skriftens folk finnes den du kan betro en formue, og han betaler tilbake. Men blant dem finnes også den, hvis du betror ham en enkel dinar, som ikke betaler tilbake med mindre du stadig er etter ham. Dette fordi de sier: «Vi kan ikke trekkes til ansvar når det gjelder folkene.» De lyver mot Gud, og de vet bedre.

  76. Ayah 76

    بَلَىٰ مَنْ أَوْفَىٰ بِعَهْدِهِ وَاتَّقَىٰ فَإِنَّ اللَّهَ يُحِبُّ الْمُتَّقِينَ

    Men den som oppfyller sin forpliktelse og frykter Gud, se, Gud elsker de gudfryktige.

  77. Ayah 77

    إِنَّ الَّذِينَ يَشْتَرُونَ بِعَهْدِ اللَّهِ وَأَيْمَانِهِمْ ثَمَنًا قَلِيلًا أُولَـٰئِكَ لَا خَلَاقَ لَهُمْ فِي الْآخِرَةِ وَلَا يُكَلِّمُهُمُ اللَّهُ وَلَا يَنظُرُ إِلَيْهِمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ وَلَا يُزَكِّيهِمْ وَلَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    De som selger sin forpliktelse overfor Gud, og sine eder, for en billig penge, har ingen del i det hinsidige. Gud vil ikke tale til dem eller se hen til dem på oppstandelsens dag, og heller ikke rense dem. Dem venter en smertefull straff.

  78. Ayah 78

    وَإِنَّ مِنْهُمْ لَفَرِيقًا يَلْوُونَ أَلْسِنَتَهُم بِالْكِتَابِ لِتَحْسَبُوهُ مِنَ الْكِتَابِ وَمَا هُوَ مِنَ الْكِتَابِ وَيَقُولُونَ هُوَ مِنْ عِندِ اللَّهِ وَمَا هُوَ مِنْ عِندِ اللَّهِ وَيَقُولُونَ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ وَهُمْ يَعْلَمُونَ

    Det er en gruppe blant dem som vrir tungen henimot skriften, for at dere skal tro at det er fra skriften, når det slett ikke er fra skriften. Og de sier: «Dette er fra Gud,» når det slett ikke er fra Gud. De lyver mot Gud, og de vet det.

  79. Ayah 79

    مَا كَانَ لِبَشَرٍ أَن يُؤْتِيَهُ اللَّهُ الْكِتَابَ وَالْحُكْمَ وَالنُّبُوَّةَ ثُمَّ يَقُولَ لِلنَّاسِ كُونُوا عِبَادًا لِّي مِن دُونِ اللَّهِ وَلَـٰكِن كُونُوا رَبَّانِيِّينَ بِمَا كُنتُمْ تُعَلِّمُونَ الْكِتَابَ وَبِمَا كُنتُمْ تَدْرُسُونَ

    Det anstår seg ikke for et menneske at Gud gir ham skriften og visdommen og profetkallet, og så sier han til folk: «Vær mine tjenere, fremfor Guds!» Da heller, vær læremestere fordi dere lærer folk skriften og har studert den!

  80. Ayah 80

    وَلَا يَأْمُرَكُمْ أَن تَتَّخِذُوا الْمَلَائِكَةَ وَالنَّبِيِّينَ أَرْبَابًا ۗ أَيَأْمُرُكُم بِالْكُفْرِ بَعْدَ إِذْ أَنتُم مُّسْلِمُونَ

    Aldri ville Han påby dere å ta engler og profeter til herre. Skulle Han vel påby vantro etter at dere har hengitt dere til Ham?

  81. Ayah 81

    وَإِذْ أَخَذَ اللَّهُ مِيثَاقَ النَّبِيِّينَ لَمَا آتَيْتُكُم مِّن كِتَابٍ وَحِكْمَةٍ ثُمَّ جَاءَكُمْ رَسُولٌ مُّصَدِّقٌ لِّمَا مَعَكُمْ لَتُؤْمِنُنَّ بِهِ وَلَتَنصُرُنَّهُ ۚ قَالَ أَأَقْرَرْتُمْ وَأَخَذْتُمْ عَلَىٰ ذَٰلِكُمْ إِصْرِي ۖ قَالُوا أَقْرَرْنَا ۚ قَالَ فَاشْهَدُوا وَأَنَا مَعَكُم مِّنَ الشَّاهِدِينَ

    En gang sluttet Gud pakt med profetene: «For alt det som Jeg gir dere av skrift og visdom, vil det senere komme et sendebud som stadfester det dere har fått. Ham skal dere tro og yte hjelp.» Og Han sa videre: «Godtar dere, og vil dere påta dere min byrde slik?» De svarte: «Vi godtar.» «Ham skal dere tro og yte hjelp, og Jeg vil være med dere som vitne.»

  82. Ayah 82

    فَمَن تَوَلَّىٰ بَعْدَ ذَٰلِكَ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْفَاسِقُونَ

    De som vender ryggen til etter dette, disse er i sannhet ugudelige.

  83. Ayah 83

    أَفَغَيْرَ دِينِ اللَّهِ يَبْغُونَ وَلَهُ أَسْلَمَ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ طَوْعًا وَكَرْهًا وَإِلَيْهِ يُرْجَعُونَ

    Kan de vel ønske en annen religion enn Guds? Alle som er i himlene og på jorden har gitt seg Ham i vold, med eller mot sin vilje, og til Ham vil de bringes tilbake.

  84. Ayah 84

    قُلْ آمَنَّا بِاللَّهِ وَمَا أُنزِلَ عَلَيْنَا وَمَا أُنزِلَ عَلَىٰ إِبْرَاهِيمَ وَإِسْمَاعِيلَ وَإِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ وَالْأَسْبَاطِ وَمَا أُوتِيَ مُوسَىٰ وَعِيسَىٰ وَالنَّبِيُّونَ مِن رَّبِّهِمْ لَا نُفَرِّقُ بَيْنَ أَحَدٍ مِّنْهُمْ وَنَحْنُ لَهُ مُسْلِمُونَ

    Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.»

  85. Ayah 85

    وَمَن يَبْتَغِ غَيْرَ الْإِسْلَامِ دِينًا فَلَن يُقْبَلَ مِنْهُ وَهُوَ فِي الْآخِرَةِ مِنَ الْخَاسِرِينَ

    Hvis noen ønsker annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas fra ham, og i det hinsidige liv vil han være blant taperne.

  86. Ayah 86

    كَيْفَ يَهْدِي اللَّهُ قَوْمًا كَفَرُوا بَعْدَ إِيمَانِهِمْ وَشَهِدُوا أَنَّ الرَّسُولَ حَقٌّ وَجَاءَهُمُ الْبَيِّنَاتُ ۚ وَاللَّهُ لَا يَهْدِي الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ

    Hvordan skulle vel Gud lede folk som faller fra etter at de er kommet til troen, som har vitnet at Sendebudet står for sannhet, og som har fått den klare beskjed? Gud leder ikke folk som handler ille!

  87. Ayah 87

    أُولَـٰئِكَ جَزَاؤُهُمْ أَنَّ عَلَيْهِمْ لَعْنَةَ اللَّهِ وَالْمَلَائِكَةِ وَالنَّاسِ أَجْمَعِينَ

    Deres lønn er at Guds, englers og menneskers forbannelse er over dem,

  88. Ayah 88

    خَالِدِينَ فِيهَا لَا يُخَفَّفُ عَنْهُمُ الْعَذَابُ وَلَا هُمْ يُنظَرُونَ

    samlet, og der skal de være for alltid. Det blir ingen lettelse i straffen for dem, og ingen appell.

  89. Ayah 89

    إِلَّا الَّذِينَ تَابُوا مِن بَعْدِ ذَٰلِكَ وَأَصْلَحُوا فَإِنَّ اللَّهَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Unntatt er de som etterpå omvender seg og forbedrer seg. Gud er tilgivende, nåderik.

  90. Ayah 90

    إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا بَعْدَ إِيمَانِهِمْ ثُمَّ ازْدَادُوا كُفْرًا لَّن تُقْبَلَ تَوْبَتُهُمْ وَأُولَـٰئِكَ هُمُ الضَّالُّونَ

    De som faller fra etter at de er kommet til troen, og så bare tiltar i vantro, deres omvendelse godtas ikke. Disse er villfarende.

  91. Ayah 91

    إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا وَمَاتُوا وَهُمْ كُفَّارٌ فَلَن يُقْبَلَ مِنْ أَحَدِهِم مِّلْءُ الْأَرْضِ ذَهَبًا وَلَوِ افْتَدَىٰ بِهِ ۗ أُولَـٰئِكَ لَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ وَمَا لَهُم مِّن نَّاصِرِينَ

    De som er vantro, og dør som vantro, det vil ikke bli mottatt fra noen av dem en verden fylt av gull, om han ville løskjøpe seg med det. Dem venter en pinefull straff, og de har ingen til å hjelpe seg.

  92. Ayah 92

    لَن تَنَالُوا الْبِرَّ حَتَّىٰ تُنفِقُوا مِمَّا تُحِبُّونَ ۚ وَمَا تُنفِقُوا مِن شَيْءٍ فَإِنَّ اللَّهَ بِهِ عَلِيمٌ

    Dere når ikke frem til rett fromhet før dere gir bort av det som er dere kjært. Hva dere enn gir, Gud vet om det.

  93. Ayah 93

    كُلُّ الطَّعَامِ كَانَ حِلًّا لِّبَنِي إِسْرَائِيلَ إِلَّا مَا حَرَّمَ إِسْرَائِيلُ عَلَىٰ نَفْسِهِ مِن قَبْلِ أَن تُنَزَّلَ التَّوْرَاةُ ۗ قُلْ فَأْتُوا بِالتَّوْرَاةِ فَاتْلُوهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    All mat var tillatt Israels barn, unntatt det Israel forbød seg selv før loven ble åpenbart. Si: «Legg frem loven og les opp fra den, om dere er sannferdige.»

  94. Ayah 94

    فَمَنِ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ مِن بَعْدِ ذَٰلِكَ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الظَّالِمُونَ

    Og de som etter dette dikter opp løgn mot Gud, disse er urettferdige.

  95. Ayah 95

    قُلْ صَدَقَ اللَّهُ ۗ فَاتَّبِعُوا مِلَّةَ إِبْرَاهِيمَ حَنِيفًا وَمَا كَانَ مِنَ الْمُشْرِكِينَ

    Si: «Gud taler sant, så følg Abraham, Gud-søkerens religion. Han var ingen avgudsdyrker.»

  96. Ayah 96

    إِنَّ أَوَّلَ بَيْتٍ وُضِعَ لِلنَّاسِ لَلَّذِي بِبَكَّةَ مُبَارَكًا وَهُدًى لِّلْعَالَمِينَ

    Det første tempel som ble grunnlagt for menneskene, er det i Mekka, som velsignelse og ledelse for all verden.

  97. Ayah 97

    فِيهِ آيَاتٌ بَيِّنَاتٌ مَّقَامُ إِبْرَاهِيمَ ۖ وَمَن دَخَلَهُ كَانَ آمِنًا ۗ وَلِلَّهِ عَلَى النَّاسِ حِجُّ الْبَيْتِ مَنِ اسْتَطَاعَ إِلَيْهِ سَبِيلًا ۚ وَمَن كَفَرَ فَإِنَّ اللَّهَ غَنِيٌّ عَنِ الْعَالَمِينَ

    I dette finnes klare tegn, Abrahams plass, og sikkerhet for den som betrer den. Det er en plikt for menneskene mot Gud å dra på pilegrimsreise til Huset, såfremt de finner utvei til det. Hvis noen er vantro, så er Gud selvtilstrekkelig og trenger ikke til verden.

  98. Ayah 98

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لِمَ تَكْفُرُونَ بِآيَاتِ اللَّهِ وَاللَّهُ شَهِيدٌ عَلَىٰ مَا تَعْمَلُونَ

    Si: «Dere skriftens folk, hvorfor fornekter dere Guds ord når Gud er vitne til det dere gjør?»

  99. Ayah 99

    قُلْ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ لِمَ تَصُدُّونَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ مَنْ آمَنَ تَبْغُونَهَا عِوَجًا وَأَنتُمْ شُهَدَاءُ ۗ وَمَا اللَّهُ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعْمَلُونَ

    Si: «Dere skriftens folk, hvorfor hindrer dere dem som tror, fra Guds vei, idet dere vil gjøre den krokete? Dere er jo selv vitner. Men Gud overser ikke hva dere gjør.»

  100. Ayah 100

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِن تُطِيعُوا فَرِيقًا مِّنَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ يَرُدُّوكُم بَعْدَ إِيمَانِكُمْ كَافِرِينَ

    Dere som tror, om dere hører på en gruppe av dem som har fått skriften, vil de føre dere til frafall etter at dere er kommet til troen.

  101. Ayah 101

    وَكَيْفَ تَكْفُرُونَ وَأَنتُمْ تُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ آيَاتُ اللَّهِ وَفِيكُمْ رَسُولُهُ ۗ وَمَن يَعْتَصِم بِاللَّهِ فَقَدْ هُدِيَ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ

    Men hvordan skulle dere falle fra, når Guds ord er lest opp for dere og Hans sendebud er til stede blant dere? Den som holder fast ved Gud, han er blitt ledet til rett vei.

  102. Ayah 102

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اتَّقُوا اللَّهَ حَقَّ تُقَاتِهِ وَلَا تَمُوتُنَّ إِلَّا وَأَنتُم مُّسْلِمُونَ

    Dere troende, frykt Gud slik som Han skal fryktes! Se til at dere er Ham hengivne når dere dør!

  103. Ayah 103

    وَاعْتَصِمُوا بِحَبْلِ اللَّهِ جَمِيعًا وَلَا تَفَرَّقُوا ۚ وَاذْكُرُوا نِعْمَتَ اللَّهِ عَلَيْكُمْ إِذْ كُنتُمْ أَعْدَاءً فَأَلَّفَ بَيْنَ قُلُوبِكُمْ فَأَصْبَحْتُم بِنِعْمَتِهِ إِخْوَانًا وَكُنتُمْ عَلَىٰ شَفَا حُفْرَةٍ مِّنَ النَّارِ فَأَنقَذَكُم مِّنْهَا ۗ كَذَٰلِكَ يُبَيِّنُ اللَّهُ لَكُمْ آيَاتِهِ لَعَلَّكُمْ تَهْتَدُونَ

    Hold dere alle fast i Guds rep! Unngå splittelser, og kom i hu Guds nåde mot dere den gang dere var fiender og Han forenet deres hjerter, slik at dere ved Hans nåde ble brødre. Dere var på kanten av Ildens avgrunn, og Han reddet dere fra den. Slik klargjør Gud sitt ord for dere, at dere må finne ledelse!

  104. Ayah 104

    وَلْتَكُن مِّنكُمْ أُمَّةٌ يَدْعُونَ إِلَى الْخَيْرِ وَيَأْمُرُونَ بِالْمَعْرُوفِ وَيَنْهَوْنَ عَنِ الْمُنكَرِ ۚ وَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْمُفْلِحُونَ

    Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det gå godt!

  105. Ayah 105

    وَلَا تَكُونُوا كَالَّذِينَ تَفَرَّقُوا وَاخْتَلَفُوا مِن بَعْدِ مَا جَاءَهُمُ الْبَيِّنَاتُ ۚ وَأُولَـٰئِكَ لَهُمْ عَذَابٌ عَظِيمٌ

    Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff,

  106. Ayah 106

    يَوْمَ تَبْيَضُّ وُجُوهٌ وَتَسْوَدُّ وُجُوهٌ ۚ فَأَمَّا الَّذِينَ اسْوَدَّتْ وُجُوهُهُمْ أَكَفَرْتُم بَعْدَ إِيمَانِكُمْ فَذُوقُوا الْعَذَابَ بِمَا كُنتُمْ تَكْفُرُونَ

    på den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Så ta straffen for deres vantro!»

  107. Ayah 107

    وَأَمَّا الَّذِينَ ابْيَضَّتْ وُجُوهُهُمْ فَفِي رَحْمَةِ اللَّهِ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ

    Men de hvis ansikter lyser, skal være i Guds nåde, og der skal de være og bli.

  108. Ayah 108

    تِلْكَ آيَاتُ اللَّهِ نَتْلُوهَا عَلَيْكَ بِالْحَقِّ ۗ وَمَا اللَّهُ يُرِيدُ ظُلْمًا لِّلْعَالَمِينَ

    Dette er Guds ord, som vi meddeler deg i sannhet. Gud ønsker ingen urett over Sine skapninger.

  109. Ayah 109

    وَلِلَّهِ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ ۚ وَإِلَى اللَّهِ تُرْجَعُ الْأُمُورُ

    Gud tilhører alt i himlene og på jord. Til Gud skal alt bringes tilbake.

  110. Ayah 110

    كُنتُمْ خَيْرَ أُمَّةٍ أُخْرِجَتْ لِلنَّاسِ تَأْمُرُونَ بِالْمَعْرُوفِ وَتَنْهَوْنَ عَنِ الْمُنكَرِ وَتُؤْمِنُونَ بِاللَّهِ ۗ وَلَوْ آمَنَ أَهْلُ الْكِتَابِ لَكَانَ خَيْرًا لَّهُم ۚ مِّنْهُمُ الْمُؤْمِنُونَ وَأَكْثَرُهُمُ الْفَاسِقُونَ

    Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Gud. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige.

  111. Ayah 111

    لَن يَضُرُّوكُمْ إِلَّا أَذًى ۖ وَإِن يُقَاتِلُوكُمْ يُوَلُّوكُمُ الْأَدْبَارَ ثُمَّ لَا يُنصَرُونَ

    De kan bare skade dere lite. Og hvis de stiller til kamp mot dere, snur de snart ryggen til flukt. Og de får ingen hjelp.

  112. Ayah 112

    ضُرِبَتْ عَلَيْهِمُ الذِّلَّةُ أَيْنَ مَا ثُقِفُوا إِلَّا بِحَبْلٍ مِّنَ اللَّهِ وَحَبْلٍ مِّنَ النَّاسِ وَبَاءُوا بِغَضَبٍ مِّنَ اللَّهِ وَضُرِبَتْ عَلَيْهِمُ الْمَسْكَنَةُ ۚ ذَٰلِكَ بِأَنَّهُمْ كَانُوا يَكْفُرُونَ بِآيَاتِ اللَّهِ وَيَقْتُلُونَ الْأَنبِيَاءَ بِغَيْرِ حَقٍّ ۚ ذَٰلِكَ بِمَا عَصَوا وَّكَانُوا يَعْتَدُونَ

    De vil bli rammet av ydmykelser hvor de enn finnes, hvis de ikke finner forbund med Gud eller mennesker. De pådrar seg Guds vrede, og blir slått av fattigdom. Dette fordi de fornektet Guds ord og drepte profetene med urett. Dette fordi de var ulydige og gikk over grensen.

  113. Ayah 113

    لَيْسُوا سَوَاءً ۗ مِّنْ أَهْلِ الْكِتَابِ أُمَّةٌ قَائِمَةٌ يَتْلُونَ آيَاتِ اللَّهِ آنَاءَ اللَّيْلِ وَهُمْ يَسْجُدُونَ

    Men de er ikke alle like. Blant skriftens folk finnes en rettferdig gruppe, som resiterer Guds ord i nattens timer og faller ned i bønn,

  114. Ayah 114

    يُؤْمِنُونَ بِاللَّهِ وَالْيَوْمِ الْآخِرِ وَيَأْمُرُونَ بِالْمَعْرُوفِ وَيَنْهَوْنَ عَنِ الْمُنكَرِ وَيُسَارِعُونَ فِي الْخَيْرَاتِ وَأُولَـٰئِكَ مِنَ الصَّالِحِينَ

    som tror på Gud og dommens dag, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, som kappes i å gjøre gode gjerninger. Disse er rettskafne.

  115. Ayah 115

    وَمَا يَفْعَلُوا مِنْ خَيْرٍ فَلَن يُكْفَرُوهُ ۗ وَاللَّهُ عَلِيمٌ بِالْمُتَّقِينَ

    Det gode de gjør vil aldri savne anerkjennelse. Gud kjenner de gudfryktige.

  116. Ayah 116

    إِنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا لَن تُغْنِيَ عَنْهُمْ أَمْوَالُهُمْ وَلَا أَوْلَادُهُم مِّنَ اللَّهِ شَيْئًا ۖ وَأُولَـٰئِكَ أَصْحَابُ النَّارِ ۚ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ

    De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli.

  117. Ayah 117

    مَثَلُ مَا يُنفِقُونَ فِي هَـٰذِهِ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا كَمَثَلِ رِيحٍ فِيهَا صِرٌّ أَصَابَتْ حَرْثَ قَوْمٍ ظَلَمُوا أَنفُسَهُمْ فَأَهْلَكَتْهُ ۚ وَمَا ظَلَمَهُمُ اللَّهُ وَلَـٰكِنْ أَنفُسَهُمْ يَظْلِمُونَ

    Deres pengebruk i denne verden er som en ødeleggende vind, som rammer urettferdiges marker og tilintetgjør dem. Gud har ikke gjort urett mot dem, mens de har gjort urett til egen skade.

  118. Ayah 118

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَتَّخِذُوا بِطَانَةً مِّن دُونِكُمْ لَا يَأْلُونَكُمْ خَبَالًا وَدُّوا مَا عَنِتُّمْ قَدْ بَدَتِ الْبَغْضَاءُ مِنْ أَفْوَاهِهِمْ وَمَا تُخْفِي صُدُورُهُمْ أَكْبَرُ ۚ قَدْ بَيَّنَّا لَكُمُ الْآيَاتِ ۖ إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ

    Dere som tror, søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse sparer intet for å ødelegge dere, de ønsker det som plager dere. Hatet viser seg i deres munn, og det hjertet skjuler er enda verre. Vi har nå forklart ordet for dere, hvis dere forstår.

  119. Ayah 119

    هَا أَنتُمْ أُولَاءِ تُحِبُّونَهُمْ وَلَا يُحِبُّونَكُمْ وَتُؤْمِنُونَ بِالْكِتَابِ كُلِّهِ وَإِذَا لَقُوكُمْ قَالُوا آمَنَّا وَإِذَا خَلَوْا عَضُّوا عَلَيْكُمُ الْأَنَامِلَ مِنَ الْغَيْظِ ۚ قُلْ مُوتُوا بِغَيْظِكُمْ ۗ إِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ بِذَاتِ الصُّدُورِ

    For dere står saken slik: Dere kan like dem, de liker ikke dere. Dere tror på den hele skrift, og når de møter dere, sier de: «Vi tror.» Men når de er for seg selv, biter de fingertuppene i raseri mot dere. Si: «Dø i raseriet deres. Gud vet hva som bor i hjertet.»

  120. Ayah 120

    إِن تَمْسَسْكُمْ حَسَنَةٌ تَسُؤْهُمْ وَإِن تُصِبْكُمْ سَيِّئَةٌ يَفْرَحُوا بِهَا ۖ وَإِن تَصْبِرُوا وَتَتَّقُوا لَا يَضُرُّكُمْ كَيْدُهُمْ شَيْئًا ۗ إِنَّ اللَّهَ بِمَا يَعْمَلُونَ مُحِيطٌ

    Hvis noe godt overgår dere, plager det dem. Men hvis dere rammes av noe ondt, gleder de seg over det. Hvis dere er standhaftige og gudfryktige, vil deres renker ikke skade dere det minste. Gud har oversikt over alt de gjør.

  121. Ayah 121

    وَإِذْ غَدَوْتَ مِنْ أَهْلِكَ تُبَوِّئُ الْمُؤْمِنِينَ مَقَاعِدَ لِلْقِتَالِ ۗ وَاللَّهُ سَمِيعٌ عَلِيمٌ

    Den gang du drog ut fra dine om morgenen og la de troende i kampstillinger. Gud hører, vet.

  122. Ayah 122

    إِذْ هَمَّت طَّائِفَتَانِ مِنكُمْ أَن تَفْشَلَا وَاللَّهُ وَلِيُّهُمَا ۗ وَعَلَى اللَّهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُؤْمِنُونَ

    To flokker av dere var i ferd med å miste motet, skjønt Gud var deres beskytter og leder. På Gud skal de troende forlate seg.

  123. Ayah 123

    وَلَقَدْ نَصَرَكُمُ اللَّهُ بِبَدْرٍ وَأَنتُمْ أَذِلَّةٌ ۖ فَاتَّقُوا اللَّهَ لَعَلَّكُمْ تَشْكُرُونَ

    Gud hjalp dere i slaget ved Badr, hvor dere var helt underlegne. Så frykt Gud, så dere må bli takknemlige.

  124. Ayah 124

    إِذْ تَقُولُ لِلْمُؤْمِنِينَ أَلَن يَكْفِيَكُمْ أَن يُمِدَّكُمْ رَبُّكُم بِثَلَاثَةِ آلَافٍ مِّنَ الْمَلَائِكَةِ مُنزَلِينَ

    Du sa til de troende: «Er det ikke nok at deres Herre forstrekker dere med tre tusen engler sendt ned til dere?

  125. Ayah 125

    بَلَىٰ ۚ إِن تَصْبِرُوا وَتَتَّقُوا وَيَأْتُوكُم مِّن فَوْرِهِمْ هَـٰذَا يُمْدِدْكُمْ رَبُّكُم بِخَمْسَةِ آلَافٍ مِّنَ الْمَلَائِكَةِ مُسَوِّمِينَ

    Sannelig, hvis dere er standhaftige og gudfryktige, og fienden kommer over dere i ett nå, vil Herren forstrekke dere med fem tusen utvalgte engler.»

  126. Ayah 126

    وَمَا جَعَلَهُ اللَّهُ إِلَّا بُشْرَىٰ لَكُمْ وَلِتَطْمَئِنَّ قُلُوبُكُم بِهِ ۗ وَمَا النَّصْرُ إِلَّا مِنْ عِندِ اللَّهِ الْعَزِيزِ الْحَكِيمِ

    Gud gjorde dette som et gledelig budskap til dere, og for at deres hjerter skulle falle til ro derved. Hjelp kommer bare fra Gud, den Mektige, den Vise,

  127. Ayah 127

    لِيَقْطَعَ طَرَفًا مِّنَ الَّذِينَ كَفَرُوا أَوْ يَكْبِتَهُمْ فَيَنقَلِبُوا خَائِبِينَ

    for å avskjære en del av de vantro eller gi dem tilbakeslag, så de skulle vende om og miste motet.

  128. Ayah 128

    لَيْسَ لَكَ مِنَ الْأَمْرِ شَيْءٌ أَوْ يَتُوبَ عَلَيْهِمْ أَوْ يُعَذِّبَهُمْ فَإِنَّهُمْ ظَالِمُونَ

    Du har intet med saken å gjøre, om Han viser dem nåde eller straffer dem, for de er illgjerningsmenn.

  129. Ayah 129

    وَلِلَّهِ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ ۚ يَغْفِرُ لِمَن يَشَاءُ وَيُعَذِّبُ مَن يَشَاءُ ۚ وَاللَّهُ غَفُورٌ رَّحِيمٌ

    Gud tilhører alt i himlene og på jord. Han tilgir dem Han vil, og straffer dem Han vil. Og Gud er tilgivende, nåderik.

  130. Ayah 130

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَأْكُلُوا الرِّبَا أَضْعَافًا مُّضَاعَفَةً ۖ وَاتَّقُوا اللَّهَ لَعَلَّكُمْ تُفْلِحُونَ

    Dere som tror, driv ikke utbytting med doble eller flerdoble krav. Frykt Gud, at det må gå dere godt.

  131. Ayah 131

    وَاتَّقُوا النَّارَ الَّتِي أُعِدَّتْ لِلْكَافِرِينَ

    Vokt dere for Ilden, som er gjort i stand for de vantro.

  132. Ayah 132

    وَأَطِيعُوا اللَّهَ وَالرَّسُولَ لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُونَ

    Vis lydighet mot Gud og mot Sendebudet, så dere må bli vist nåde.

  133. Ayah 133

    وَسَارِعُوا إِلَىٰ مَغْفِرَةٍ مِّن رَّبِّكُمْ وَجَنَّةٍ عَرْضُهَا السَّمَاوَاتُ وَالْأَرْضُ أُعِدَّتْ لِلْمُتَّقِينَ

    Kappes med hverandre hen til tilgivelse fra Herren, og til paradiset, stort som himlene og jorden, gjort i stand for de gudfryktige,

  134. Ayah 134

    الَّذِينَ يُنفِقُونَ فِي السَّرَّاءِ وَالضَّرَّاءِ وَالْكَاظِمِينَ الْغَيْظَ وَالْعَافِينَ عَنِ النَّاسِ ۗ وَاللَّهُ يُحِبُّ الْمُحْسِنِينَ

    de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt,

  135. Ayah 135

    وَالَّذِينَ إِذَا فَعَلُوا فَاحِشَةً أَوْ ظَلَمُوا أَنفُسَهُمْ ذَكَرُوا اللَّهَ فَاسْتَغْفَرُوا لِذُنُوبِهِمْ وَمَن يَغْفِرُ الذُّنُوبَ إِلَّا اللَّهُ وَلَمْ يُصِرُّوا عَلَىٰ مَا فَعَلُوا وَهُمْ يَعْلَمُونَ

    og dem som når de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slår tilbake på dem selv, kommer Gud i hu og ber om tilgivelse for sine synder, og hvem kan vel tilgi synder uten Gud, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vilje.

  136. Ayah 136

    أُولَـٰئِكَ جَزَاؤُهُم مَّغْفِرَةٌ مِّن رَّبِّهِمْ وَجَنَّاتٌ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا ۚ وَنِعْمَ أَجْرُ الْعَامِلِينَ

    Deres lønn er tilgivelse fra Herren, og paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Hvilken herlig lønn for dem som strever!

  137. Ayah 137

    قَدْ خَلَتْ مِن قَبْلِكُمْ سُنَنٌ فَسِيرُوا فِي الْأَرْضِ فَانظُرُوا كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُكَذِّبِينَ

    Det er før deres tid skjedd mangt på jorden etter Guds ordning og bestemmelse. Reis rundt på jorden og se hvordan det endte med dem som fornektet!

  138. Ayah 138

    هَـٰذَا بَيَانٌ لِّلنَّاسِ وَهُدًى وَمَوْعِظَةٌ لِّلْمُتَّقِينَ

    Dette er en klargjøring for menneskene, ledelse og formaning for gudfryktige.

  139. Ayah 139

    وَلَا تَهِنُوا وَلَا تَحْزَنُوا وَأَنتُمُ الْأَعْلَوْنَ إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Bli ikke lei og bedrøvet! Dere er ovenpå, såfremt dere er troende!

  140. Ayah 140

    إِن يَمْسَسْكُمْ قَرْحٌ فَقَدْ مَسَّ الْقَوْمَ قَرْحٌ مِّثْلُهُ ۚ وَتِلْكَ الْأَيَّامُ نُدَاوِلُهَا بَيْنَ النَّاسِ وَلِيَعْلَمَ اللَّهُ الَّذِينَ آمَنُوا وَيَتَّخِذَ مِنكُمْ شُهَدَاءَ ۗ وَاللَّهُ لَا يُحِبُّ الظَّالِمِينَ

    Om dere får sår, så har tilsvarende også rammet de andre. Vi fordeler slike dager blant menneskene, for at Gud kan vite hvem som tror, for at Han kan ta ut martyrer blant dere, Gud liker ikke urettferdige,

  141. Ayah 141

    وَلِيُمَحِّصَ اللَّهُ الَّذِينَ آمَنُوا وَيَمْحَقَ الْكَافِرِينَ

    og for at Han kan utmerke de troende, og tilintetgjøre de vantro.

  142. Ayah 142

    أَمْ حَسِبْتُمْ أَن تَدْخُلُوا الْجَنَّةَ وَلَمَّا يَعْلَمِ اللَّهُ الَّذِينَ جَاهَدُوا مِنكُمْ وَيَعْلَمَ الصَّابِرِينَ

    Eller trodde dere at dere kunne gå inn i paradiset, før Gud vet hvem av dere som kjemper, så Han kan kjenne de standhaftige?

  143. Ayah 143

    وَلَقَدْ كُنتُمْ تَمَنَّوْنَ الْمَوْتَ مِن قَبْلِ أَن تَلْقَوْهُ فَقَدْ رَأَيْتُمُوهُ وَأَنتُمْ تَنظُرُونَ

    Dere ønsket dere martyrdøden før dere stod overfor den. Nå har dere sett den med egne øyne.

  144. Ayah 144

    وَمَا مُحَمَّدٌ إِلَّا رَسُولٌ قَدْ خَلَتْ مِن قَبْلِهِ الرُّسُلُ ۚ أَفَإِن مَّاتَ أَوْ قُتِلَ انقَلَبْتُمْ عَلَىٰ أَعْقَابِكُمْ ۚ وَمَن يَنقَلِبْ عَلَىٰ عَقِبَيْهِ فَلَن يَضُرَّ اللَّهَ شَيْئًا ۗ وَسَيَجْزِي اللَّهُ الشَّاكِرِينَ

    Muhammad er bare et sendebud. Andre sendebud har gått bort før ham. Hvis nå han dør, eller drepes, vil dere da snu tvert om? Den som snur tvert om, skader ikke Gud det minste. Men Gud vil belønne de takknemlige.

  145. Ayah 145

    وَمَا كَانَ لِنَفْسٍ أَن تَمُوتَ إِلَّا بِإِذْنِ اللَّهِ كِتَابًا مُّؤَجَّلًا ۗ وَمَن يُرِدْ ثَوَابَ الدُّنْيَا نُؤْتِهِ مِنْهَا وَمَن يُرِدْ ثَوَابَ الْآخِرَةِ نُؤْتِهِ مِنْهَا ۚ وَسَنَجْزِي الشَّاكِرِينَ

    Intet menneske dør uten at Gud så vil, og når tiden kommer. Den som ønsker seg jordelivets belønning, ham gir Vi av den. Den som ønsker seg det hinsidige livs belønning, ham gir Vi av den. Vi belønner de takknemlige.

  146. Ayah 146

    وَكَأَيِّن مِّن نَّبِيٍّ قَاتَلَ مَعَهُ رِبِّيُّونَ كَثِيرٌ فَمَا وَهَنُوا لِمَا أَصَابَهُمْ فِي سَبِيلِ اللَّهِ وَمَا ضَعُفُوا وَمَا اسْتَكَانُوا ۗ وَاللَّهُ يُحِبُّ الصَّابِرِينَ

    Hvor mange profeter har vel ikke ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige.

  147. Ayah 147

    وَمَا كَانَ قَوْلَهُمْ إِلَّا أَن قَالُوا رَبَّنَا اغْفِرْ لَنَا ذُنُوبَنَا وَإِسْرَافَنَا فِي أَمْرِنَا وَثَبِّتْ أَقْدَامَنَا وَانصُرْنَا عَلَى الْقَوْمِ الْكَافِرِينَ

    Deres tale var: «Herre, tilgi oss våre synder og vår lettsindighet, la våre føtter stå fast, og hjelp oss mot det vantro folk!»

  148. Ayah 148

    فَآتَاهُمُ اللَّهُ ثَوَابَ الدُّنْيَا وَحُسْنَ ثَوَابِ الْآخِرَةِ ۗ وَاللَّهُ يُحِبُّ الْمُحْسِنِينَ

    Så gav Gud dem jordelivets belønning, og det hinsidige livs herlige belønning. Gud elsker dem som gjør godt.

  149. Ayah 149

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِن تُطِيعُوا الَّذِينَ كَفَرُوا يَرُدُّوكُمْ عَلَىٰ أَعْقَابِكُمْ فَتَنقَلِبُوا خَاسِرِينَ

    Dere som tror, hvis dere hører på de vantro, vil de få dere til å snu tvert om, og dere vil snu som tapere.

  150. Ayah 150

    بَلِ اللَّهُ مَوْلَاكُمْ ۖ وَهُوَ خَيْرُ النَّاصِرِينَ

    Men Gud er deres beskytter, og Han er den beste hjelper.

  151. Ayah 151

    سَنُلْقِي فِي قُلُوبِ الَّذِينَ كَفَرُوا الرُّعْبَ بِمَا أَشْرَكُوا بِاللَّهِ مَا لَمْ يُنَزِّلْ بِهِ سُلْطَانًا ۖ وَمَأْوَاهُمُ النَّارُ ۚ وَبِئْسَ مَثْوَى الظَّالِمِينَ

    Vi skal kaste skrekk i vantros hjerter, fordi de setter ved Guds side noe Han aldri har gitt autoritet. Deres herberge blir Ilden! Bedrøvelig er illgjerningsmennenes herberge.

  152. Ayah 152

    وَلَقَدْ صَدَقَكُمُ اللَّهُ وَعْدَهُ إِذْ تَحُسُّونَهُم بِإِذْنِهِ ۖ حَتَّىٰ إِذَا فَشِلْتُمْ وَتَنَازَعْتُمْ فِي الْأَمْرِ وَعَصَيْتُم مِّن بَعْدِ مَا أَرَاكُم مَّا تُحِبُّونَ ۚ مِنكُم مَّن يُرِيدُ الدُّنْيَا وَمِنكُم مَّن يُرِيدُ الْآخِرَةَ ۚ ثُمَّ صَرَفَكُمْ عَنْهُمْ لِيَبْتَلِيَكُمْ ۖ وَلَقَدْ عَفَا عَنكُمْ ۗ وَاللَّهُ ذُو فَضْلٍ عَلَى الْمُؤْمِنِينَ

    Gud holdt jo sitt løfte til dere, da dere behersket fienden med Hans bifall, inntil dere sviktet og kom i krangel om saken og viste ulydighet, etter at Han hadde vist dere det dere ønsket. Blant dere var noen som ønsket denne verden, og noen som ønsket den hinsidige verden. Så førte Han dere bort fra dem, for å sette dere på prøve. Og Han unnskyldte dere, Gud er god mot de troende.

  153. Ayah 153

    إِذْ تُصْعِدُونَ وَلَا تَلْوُونَ عَلَىٰ أَحَدٍ وَالرَّسُولُ يَدْعُوكُمْ فِي أُخْرَاكُمْ فَأَثَابَكُمْ غَمًّا بِغَمٍّ لِّكَيْلَا تَحْزَنُوا عَلَىٰ مَا فَاتَكُمْ وَلَا مَا أَصَابَكُمْ ۗ وَاللَّهُ خَبِيرٌ بِمَا تَعْمَلُونَ

    Da dere sprang oppover uten å se dere tilbake etter noen, mens Sendebudet ropte etter dere, så belønnet Han dere med motgang etter motgang for at dere ikke skulle sørge over det dere hadde gått glipp av, eller det som overgikk dere, Gud vet hva dere gjør.

  154. Ayah 154

    ثُمَّ أَنزَلَ عَلَيْكُم مِّن بَعْدِ الْغَمِّ أَمَنَةً نُّعَاسًا يَغْشَىٰ طَائِفَةً مِّنكُمْ ۖ وَطَائِفَةٌ قَدْ أَهَمَّتْهُمْ أَنفُسُهُمْ يَظُنُّونَ بِاللَّهِ غَيْرَ الْحَقِّ ظَنَّ الْجَاهِلِيَّةِ ۖ يَقُولُونَ هَل لَّنَا مِنَ الْأَمْرِ مِن شَيْءٍ ۗ قُلْ إِنَّ الْأَمْرَ كُلَّهُ لِلَّهِ ۗ يُخْفُونَ فِي أَنفُسِهِم مَّا لَا يُبْدُونَ لَكَ ۖ يَقُولُونَ لَوْ كَانَ لَنَا مِنَ الْأَمْرِ شَيْءٌ مَّا قُتِلْنَا هَاهُنَا ۗ قُل لَّوْ كُنتُمْ فِي بُيُوتِكُمْ لَبَرَزَ الَّذِينَ كُتِبَ عَلَيْهِمُ الْقَتْلُ إِلَىٰ مَضَاجِعِهِمْ ۖ وَلِيَبْتَلِيَ اللَّهُ مَا فِي صُدُورِكُمْ وَلِيُمَحِّصَ مَا فِي قُلُوبِكُمْ ۗ وَاللَّهُ عَلِيمٌ بِذَاتِ الصُّدُورِ

    Siden sendte Han over dere sikkerhet etter motgangen, en avslappethet kom over noen av dere. Men andre bekymret seg og tenkte urette tanker om Gud, hedenskapets tanker. De sa: «Har vi egentlig noe med denne saken å gjøre?» Si: «Saken i sin helhet ligger i Guds hånd.» De skjulte i sine hjerter noe de ikke viste deg, og sa: «Hadde vi noe med saken å gjøre, ville vi ikke blitt drept her.» Si: «Selv om dere hadde blitt igjen i deres hus, så ville de som døden var bestemt for, allikevel innfunnet seg på sitt dødsleie.» Dette for at Gud kunne utprøve hva som bor i deres bryst, og belyse det som var i deres hjerter. Gud kjenner det som bor i hjertene.

  155. Ayah 155

    إِنَّ الَّذِينَ تَوَلَّوْا مِنكُمْ يَوْمَ الْتَقَى الْجَمْعَانِ إِنَّمَا اسْتَزَلَّهُمُ الشَّيْطَانُ بِبَعْضِ مَا كَسَبُوا ۖ وَلَقَدْ عَفَا اللَّهُ عَنْهُمْ ۗ إِنَّ اللَّهَ غَفُورٌ حَلِيمٌ

    De av dere som snudde ryggen den dag de to hærer møttes, Satan lot dem svikte for noe de hadde fortjent. Men Gud har tilgitt dem. Gud er tilgivende, og mild.

  156. Ayah 156

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لَا تَكُونُوا كَالَّذِينَ كَفَرُوا وَقَالُوا لِإِخْوَانِهِمْ إِذَا ضَرَبُوا فِي الْأَرْضِ أَوْ كَانُوا غُزًّى لَّوْ كَانُوا عِندَنَا مَا مَاتُوا وَمَا قُتِلُوا لِيَجْعَلَ اللَّهُ ذَٰلِكَ حَسْرَةً فِي قُلُوبِهِمْ ۗ وَاللَّهُ يُحْيِي وَيُمِيتُ ۗ وَاللَّهُ بِمَا تَعْمَلُونَ بَصِيرٌ

    Dere troende, vær ikke som de vantro, som sier om sine brødre når de drar rundt i landet eller går i kamp: «Om de bare hadde holdt seg hos oss, ville de ikke ha dødd eller blitt drept,» for at Gud kan legge dette som bekymring i deres hjerter. Gud gir liv og død, og Gud har øye med hva dere gjør.

  157. Ayah 157

    وَلَئِن قُتِلْتُمْ فِي سَبِيلِ اللَّهِ أَوْ مُتُّمْ لَمَغْفِرَةٌ مِّنَ اللَّهِ وَرَحْمَةٌ خَيْرٌ مِّمَّا يَجْمَعُونَ

    Om dere drepes eller dør for Guds sak, så er tilgivelse og nåde fra Gud bedre enn det dere samler i hop.

  158. Ayah 158

    وَلَئِن مُّتُّمْ أَوْ قُتِلْتُمْ لَإِلَى اللَّهِ تُحْشَرُونَ

    Og om dere dør eller drepes, hos Gud skal dere samles.

  159. Ayah 159

    فَبِمَا رَحْمَةٍ مِّنَ اللَّهِ لِنتَ لَهُمْ ۖ وَلَوْ كُنتَ فَظًّا غَلِيظَ الْقَلْبِ لَانفَضُّوا مِنْ حَوْلِكَ ۖ فَاعْفُ عَنْهُمْ وَاسْتَغْفِرْ لَهُمْ وَشَاوِرْهُمْ فِي الْأَمْرِ ۖ فَإِذَا عَزَمْتَ فَتَوَكَّلْ عَلَى اللَّهِ ۚ إِنَّ اللَّهَ يُحِبُّ الْمُتَوَكِّلِينَ

    Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Ham.

  160. Ayah 160

    إِن يَنصُرْكُمُ اللَّهُ فَلَا غَالِبَ لَكُمْ ۖ وَإِن يَخْذُلْكُمْ فَمَن ذَا الَّذِي يَنصُرُكُم مِّن بَعْدِهِ ۗ وَعَلَى اللَّهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُؤْمِنُونَ

    Hvis Gud hjelper dere, har dere ingen overmann. Lar Han dere i stikken, hvem kan da hjelpe dere i Hans sted? Til Gud må de troende sette sin lit!

  161. Ayah 161

    وَمَا كَانَ لِنَبِيٍّ أَن يَغُلَّ ۚ وَمَن يَغْلُلْ يَأْتِ بِمَا غَلَّ يَوْمَ الْقِيَامَةِ ۚ ثُمَّ تُوَفَّىٰ كُلُّ نَفْسٍ مَّا كَسَبَتْ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ

    En profet kan ikke være uærlig. Den som er uredelig, skal på oppstandelsens dag komme med det han vant ved sin uredelighet. Så skal enhver få fullt tilmålt det han har fortjent, og det vil ikke bli gjort dem urett!

  162. Ayah 162

    أَفَمَنِ اتَّبَعَ رِضْوَانَ اللَّهِ كَمَن بَاءَ بِسَخَطٍ مِّنَ اللَّهِ وَمَأْوَاهُ جَهَنَّمُ ۚ وَبِئْسَ الْمَصِيرُ

    Er vel den som søker Guds velbehag lik den som pådrar seg Guds mishag? Hans herberge blir helvete. Et sørgelig endelikt!

  163. Ayah 163

    هُمْ دَرَجَاتٌ عِندَ اللَّهِ ۗ وَاللَّهُ بَصِيرٌ بِمَا يَعْمَلُونَ

    De står på forskjellige trinn overfor Gud. Gud har øye med hva de gjør!

  164. Ayah 164

    لَقَدْ مَنَّ اللَّهُ عَلَى الْمُؤْمِنِينَ إِذْ بَعَثَ فِيهِمْ رَسُولًا مِّنْ أَنفُسِهِمْ يَتْلُو عَلَيْهِمْ آيَاتِهِ وَيُزَكِّيهِمْ وَيُعَلِّمُهُمُ الْكِتَابَ وَالْحِكْمَةَ وَإِن كَانُوا مِن قَبْلُ لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ

    Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Han sendte dem et sendebud av deres egne for å resitere Hans ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse.

  165. Ayah 165

    أَوَلَمَّا أَصَابَتْكُم مُّصِيبَةٌ قَدْ أَصَبْتُم مِّثْلَيْهَا قُلْتُمْ أَنَّىٰ هَـٰذَا ۖ قُلْ هُوَ مِنْ عِندِ أَنفُسِكُمْ ۗ إِنَّ اللَّهَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Skulle dere vel si når et nederlag rammer dere, og dere nettopp har tilføyd et dobbelt så stort: «Hvordan kan dette ha seg?» Si: «Det kommer fra dere selv. Gud har makt over alle ting.»

  166. Ayah 166

    وَمَا أَصَابَكُمْ يَوْمَ الْتَقَى الْجَمْعَانِ فَبِإِذْنِ اللَّهِ وَلِيَعْلَمَ الْمُؤْمِنِينَ

    Det som overgikk dere den dag da de to hærer møttes, skjedde med Guds tillatelse,

  167. Ayah 167

    وَلِيَعْلَمَ الَّذِينَ نَافَقُوا ۚ وَقِيلَ لَهُمْ تَعَالَوْا قَاتِلُوا فِي سَبِيلِ اللَّهِ أَوِ ادْفَعُوا ۖ قَالُوا لَوْ نَعْلَمُ قِتَالًا لَّاتَّبَعْنَاكُمْ ۗ هُمْ لِلْكُفْرِ يَوْمَئِذٍ أَقْرَبُ مِنْهُمْ لِلْإِيمَانِ ۚ يَقُولُونَ بِأَفْوَاهِهِم مَّا لَيْسَ فِي قُلُوبِهِمْ ۗ وَاللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا يَكْتُمُونَ

    at Han skulle kjenne de troende, og kjenne hyklerne. Da det ble sagt til dem: «Kom, kjemp for Guds sak, eller i forsvaret,» svarte de: «Hadde vi bare visst noe om å kjempe, skulle vi nok blitt med dere.» Denne dagen var de nærmere vantro enn tro. De sa med sine lepper det som ikke var i deres hjerter. Men Gud vet hva de skjuler.

  168. Ayah 168

    الَّذِينَ قَالُوا لِإِخْوَانِهِمْ وَقَعَدُوا لَوْ أَطَاعُونَا مَا قُتِلُوا ۗ قُلْ فَادْرَءُوا عَنْ أَنفُسِكُمُ الْمَوْتَ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    Disse sa om sine brødre, mens de selv var hjemmesittere: «Hadde de bare hørt på oss, ville de ikke blitt drept.» Si: «Prøv å holde døden borte fra dere selv, hvis dere snakker sant!»

  169. Ayah 169

    وَلَا تَحْسَبَنَّ الَّذِينَ قُتِلُوا فِي سَبِيلِ اللَّهِ أَمْوَاتًا ۚ بَلْ أَحْيَاءٌ عِندَ رَبِّهِمْ يُرْزَقُونَ

    Anse ikke dem som ble drept for Guds sak, som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar av Hans gaver.

  170. Ayah 170

    فَرِحِينَ بِمَا آتَاهُمُ اللَّهُ مِن فَضْلِهِ وَيَسْتَبْشِرُونَ بِالَّذِينَ لَمْ يَلْحَقُوا بِهِم مِّنْ خَلْفِهِمْ أَلَّا خَوْفٌ عَلَيْهِمْ وَلَا هُمْ يَحْزَنُونَ

    De gleder seg over det Gud har gitt dem av Sin godhet, gleder seg for dem som ikke er med dem, men er tilbake etter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

  171. Ayah 171

    يَسْتَبْشِرُونَ بِنِعْمَةٍ مِّنَ اللَّهِ وَفَضْلٍ وَأَنَّ اللَّهَ لَا يُضِيعُ أَجْرَ الْمُؤْمِنِينَ

    De fryder seg ved Guds nåde og gavmildhet, ved at Gud aldri lar de troendes fortjeneste gå tapt.

  172. Ayah 172

    الَّذِينَ اسْتَجَابُوا لِلَّهِ وَالرَّسُولِ مِن بَعْدِ مَا أَصَابَهُمُ الْقَرْحُ ۚ لِلَّذِينَ أَحْسَنُوا مِنْهُمْ وَاتَّقَوْا أَجْرٌ عَظِيمٌ

    De som hørte på Gud og Sendebudet etter at de var blitt såret, for dem som handlet vel og viste gudsfrykt, er en herlig lønn i vente,

  173. Ayah 173

    الَّذِينَ قَالَ لَهُمُ النَّاسُ إِنَّ النَّاسَ قَدْ جَمَعُوا لَكُمْ فَاخْشَوْهُمْ فَزَادَهُمْ إِيمَانًا وَقَالُوا حَسْبُنَا اللَّهُ وَنِعْمَ الْوَكِيلُ

    for dem, til hvem man sa: «Folk har samlet seg mot dere, så pass dere,» mens dette bare øket deres tro, og de svarte: «Gud er nok for oss. En utmerket hjelper er Han!»

  174. Ayah 174

    فَانقَلَبُوا بِنِعْمَةٍ مِّنَ اللَّهِ وَفَضْلٍ لَّمْ يَمْسَسْهُمْ سُوءٌ وَاتَّبَعُوا رِضْوَانَ اللَّهِ ۗ وَاللَّهُ ذُو فَضْلٍ عَظِيمٍ

    De kom tilbake ved Guds nåde og yndest i god behold, og de fulgte Guds velbehag. Gud har godhet i overmål.

  175. Ayah 175

    إِنَّمَا ذَٰلِكُمُ الشَّيْطَانُ يُخَوِّفُ أَوْلِيَاءَهُ فَلَا تَخَافُوهُمْ وَخَافُونِ إِن كُنتُم مُّؤْمِنِينَ

    Satan er slik, han innjager skrekk i dem som følger ham. Så vær ikke redd for dem. Men frykt Meg, hvis dere er troende.

  176. Ayah 176

    وَلَا يَحْزُنكَ الَّذِينَ يُسَارِعُونَ فِي الْكُفْرِ ۚ إِنَّهُمْ لَن يَضُرُّوا اللَّهَ شَيْئًا ۗ يُرِيدُ اللَّهُ أَلَّا يَجْعَلَ لَهُمْ حَظًّا فِي الْآخِرَةِ ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ عَظِيمٌ

    De som kappes i vantro, må ikke gjøre deg bedrøvet. De vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Gud vil ikke gi dem andel i det hinsidige liv. Dem venter en stor straff.

  177. Ayah 177

    إِنَّ الَّذِينَ اشْتَرَوُا الْكُفْرَ بِالْإِيمَانِ لَن يَضُرُّوا اللَّهَ شَيْئًا وَلَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    De som kjøper vantro for troens pris, de vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Dem venter en smertelig straff.

  178. Ayah 178

    وَلَا يَحْسَبَنَّ الَّذِينَ كَفَرُوا أَنَّمَا نُمْلِي لَهُمْ خَيْرٌ لِّأَنفُسِهِمْ ۚ إِنَّمَا نُمْلِي لَهُمْ لِيَزْدَادُوا إِثْمًا ۚ وَلَهُمْ عَذَابٌ مُّهِينٌ

    De vantro må ikke regne med at den utsettelse vi gir dem, er dem til beste. Vi gir dem utsettelse, slik at de kan tilta i synd. Dem venter en ydmykende straff.

  179. Ayah 179

    مَّا كَانَ اللَّهُ لِيَذَرَ الْمُؤْمِنِينَ عَلَىٰ مَا أَنتُمْ عَلَيْهِ حَتَّىٰ يَمِيزَ الْخَبِيثَ مِنَ الطَّيِّبِ ۗ وَمَا كَانَ اللَّهُ لِيُطْلِعَكُمْ عَلَى الْغَيْبِ وَلَـٰكِنَّ اللَّهَ يَجْتَبِي مِن رُّسُلِهِ مَن يَشَاءُ ۖ فَآمِنُوا بِاللَّهِ وَرُسُلِهِ ۚ وَإِن تُؤْمِنُوا وَتَتَّقُوا فَلَكُمْ أَجْرٌ عَظِيمٌ

    Gud vil ikke la de troende fortsette slik de har det nå, til Han har utskilt de dårlige fra de gode. Gud vil ikke avdekke det skjulte for dere. Men Han utvelger den Han vil av Sine sendebud. Hvis dere tror og har gudsfrykt, har dere en stor lønn i vente.

  180. Ayah 180

    وَلَا يَحْسَبَنَّ الَّذِينَ يَبْخَلُونَ بِمَا آتَاهُمُ اللَّهُ مِن فَضْلِهِ هُوَ خَيْرًا لَّهُم ۖ بَلْ هُوَ شَرٌّ لَّهُمْ ۖ سَيُطَوَّقُونَ مَا بَخِلُوا بِهِ يَوْمَ الْقِيَامَةِ ۗ وَلِلَّهِ مِيرَاثُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۗ وَاللَّهُ بِمَا تَعْمَلُونَ خَبِيرٌ

    De som er gjerrige med det Gud har gitt dem av Sin godhet, må ikke tro at dette er til deres beste. Nei, det er et onde for dem. Det de var gjerrige med, skal henges om halsen på dem på oppstandelsens dag. Gud arver alt som er i himlene og på jorden. Gud er vel underrettet om det dere gjør.

  181. Ayah 181

    لَّقَدْ سَمِعَ اللَّهُ قَوْلَ الَّذِينَ قَالُوا إِنَّ اللَّهَ فَقِيرٌ وَنَحْنُ أَغْنِيَاءُ ۘ سَنَكْتُبُ مَا قَالُوا وَقَتْلَهُمُ الْأَنبِيَاءَ بِغَيْرِ حَقٍّ وَنَقُولُ ذُوقُوا عَذَابَ الْحَرِيقِ

    Gud har hørt ordene til dem som sa: «Sannelig må Gud være fattig, og vi rike!» Vi skal notere det de sa, og at de drepte profetene i urett. Og Vi vil si: «Ta den brennende straffen!

  182. Ayah 182

    ذَٰلِكَ بِمَا قَدَّمَتْ أَيْدِيكُمْ وَأَنَّ اللَّهَ لَيْسَ بِظَلَّامٍ لِّلْعَبِيدِ

    Dette, for det dere har sendt i forveien til regnskapet, for Gud gjør ingen urett mot Sine tjenere!»

  183. Ayah 183

    الَّذِينَ قَالُوا إِنَّ اللَّهَ عَهِدَ إِلَيْنَا أَلَّا نُؤْمِنَ لِرَسُولٍ حَتَّىٰ يَأْتِيَنَا بِقُرْبَانٍ تَأْكُلُهُ النَّارُ ۗ قُلْ قَدْ جَاءَكُمْ رُسُلٌ مِّن قَبْلِي بِالْبَيِّنَاتِ وَبِالَّذِي قُلْتُمْ فَلِمَ قَتَلْتُمُوهُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    De som sa: «Gud har avtalt med oss at vi ikke skal tro noe sendebud før han bringer oss et offer som ild fortærer.» Si: «Sendebud før meg er kommet til dere med klar beskjed, og også det dere nevnte. Hvorfor drepte dere dem da, om dere skal snakke sant?»

  184. Ayah 184

    فَإِن كَذَّبُوكَ فَقَدْ كُذِّبَ رُسُلٌ مِّن قَبْلِكَ جَاءُوا بِالْبَيِّنَاتِ وَالزُّبُرِ وَالْكِتَابِ الْمُنِيرِ

    Og om de skulle kalle deg for løgner, så er sendebud før deg blitt kalt løgnere, som kom med den klare beskjed, med bøkene, og den opplysende skrift.

  185. Ayah 185

    كُلُّ نَفْسٍ ذَائِقَةُ الْمَوْتِ ۗ وَإِنَّمَا تُوَفَّوْنَ أُجُورَكُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ ۖ فَمَن زُحْزِحَ عَنِ النَّارِ وَأُدْخِلَ الْجَنَّةَ فَقَدْ فَازَ ۗ وَمَا الْحَيَاةُ الدُّنْيَا إِلَّا مَتَاعُ الْغُرُورِ

    Hvert menneske vil smake døden. På oppstandelsens dag vil dere få fullt oppgjør. Den som blir holdt unna Ilden, og føres inn i paradiset, han har vunnet seieren! Hva er jordelivet annet enn en bedragersk glede!

  186. Ayah 186

    لَتُبْلَوُنَّ فِي أَمْوَالِكُمْ وَأَنفُسِكُمْ وَلَتَسْمَعُنَّ مِنَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ مِن قَبْلِكُمْ وَمِنَ الَّذِينَ أَشْرَكُوا أَذًى كَثِيرًا ۚ وَإِن تَصْبِرُوا وَتَتَّقُوا فَإِنَّ ذَٰلِكَ مِنْ عَزْمِ الْأُمُورِ

    Dere blir saktens satt på prøve, både når det gjelder eiendom og dere personlig. Dere vil få høre meget ondt fra dem som fikk skriften før dere, og fra avgudsdyrkerne, men hvis dere er standhaftige og gudfryktige, så avgjør dette saken.

  187. Ayah 187

    وَإِذْ أَخَذَ اللَّهُ مِيثَاقَ الَّذِينَ أُوتُوا الْكِتَابَ لَتُبَيِّنُنَّهُ لِلنَّاسِ وَلَا تَكْتُمُونَهُ فَنَبَذُوهُ وَرَاءَ ظُهُورِهِمْ وَاشْتَرَوْا بِهِ ثَمَنًا قَلِيلًا ۖ فَبِئْسَ مَا يَشْتَرُونَ

    En gang inngikk Gud en avtale med dem som har fått skriften: «Gjør den kjent for folk, og skjul den ikke!» Men de kastet den bakom ryggen, og solgte den for en billig penge. Hvor avskyelig var denne handelen!

  188. Ayah 188

    لَا تَحْسَبَنَّ الَّذِينَ يَفْرَحُونَ بِمَا أَتَوا وَّيُحِبُّونَ أَن يُحْمَدُوا بِمَا لَمْ يَفْعَلُوا فَلَا تَحْسَبَنَّهُم بِمَفَازَةٍ مِّنَ الْعَذَابِ ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ

    Du må ikke tro at de som gleder seg over det de har brakt til veie, og gjerne vil prises for det de ikke har brakt til veie, tro ikke at de er sikre for straffen. De får en smertelig straff.

  189. Ayah 189

    وَلِلَّهِ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۗ وَاللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ

    Guds er herredømmet over himlene og jorden. Gud har makt over alle ting.

  190. Ayah 190

    إِنَّ فِي خَلْقِ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَاخْتِلَافِ اللَّيْلِ وَالنَّهَارِ لَآيَاتٍ لِّأُولِي الْأَلْبَابِ

    I himlenes og jordens skapelse, i nattens og dagens veksling, sannelig, her er jærtegn for dem som har hjertets forstand,

  191. Ayah 191

    الَّذِينَ يَذْكُرُونَ اللَّهَ قِيَامًا وَقُعُودًا وَعَلَىٰ جُنُوبِهِمْ وَيَتَفَكَّرُونَ فِي خَلْقِ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ رَبَّنَا مَا خَلَقْتَ هَـٰذَا بَاطِلًا سُبْحَانَكَ فَقِنَا عَذَابَ النَّارِ

    som kommer Gud i hu når de er stående, sittende eller liggende, som mediterer over himlenes og jordens skapelse: «Herre, Du har ikke skapt dette for intet! Priset være Du! Bevar oss for Ildens straff!

  192. Ayah 192

    رَبَّنَا إِنَّكَ مَن تُدْخِلِ النَّارَ فَقَدْ أَخْزَيْتَهُ ۖ وَمَا لِلظَّالِمِينَ مِنْ أَنصَارٍ

    Herre, den Du sender i Ilden, ham har Du gjort til skamme! De urettferdige har ingen hjelpere.

  193. Ayah 193

    رَّبَّنَا إِنَّنَا سَمِعْنَا مُنَادِيًا يُنَادِي لِلْإِيمَانِ أَنْ آمِنُوا بِرَبِّكُمْ فَآمَنَّا ۚ رَبَّنَا فَاغْفِرْ لَنَا ذُنُوبَنَا وَكَفِّرْ عَنَّا سَيِّئَاتِنَا وَتَوَفَّنَا مَعَ الْأَبْرَارِ

    Herre, vi har hørt en røst kalle oss til troen: ’Tro på deres Herre!’ Og vi har antatt troen. Herre, tilgi Du våre synder, utvisk våre misgjerninger, og ta oss til Deg, blant de rettferdige!

  194. Ayah 194

    رَبَّنَا وَآتِنَا مَا وَعَدتَّنَا عَلَىٰ رُسُلِكَ وَلَا تُخْزِنَا يَوْمَ الْقِيَامَةِ ۗ إِنَّكَ لَا تُخْلِفُ الْمِيعَادَ

    Herre, gi oss det Du har lovet ved Dine sendebud, og gjør oss ikke til skamme på oppstandelsens dag! Du sviker ikke Ditt løfte!»

  195. Ayah 195

    فَاسْتَجَابَ لَهُمْ رَبُّهُمْ أَنِّي لَا أُضِيعُ عَمَلَ عَامِلٍ مِّنكُم مِّن ذَكَرٍ أَوْ أُنثَىٰ ۖ بَعْضُكُم مِّن بَعْضٍ ۖ فَالَّذِينَ هَاجَرُوا وَأُخْرِجُوا مِن دِيَارِهِمْ وَأُوذُوا فِي سَبِيلِي وَقَاتَلُوا وَقُتِلُوا لَأُكَفِّرَنَّ عَنْهُمْ سَيِّئَاتِهِمْ وَلَأُدْخِلَنَّهُمْ جَنَّاتٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ ثَوَابًا مِّنْ عِندِ اللَّهِ ۗ وَاللَّهُ عِندَهُ حُسْنُ الثَّوَابِ

    Og Herren svarer dem: «Jeg vil ikke la en strevers strev gå tapt for noen blant dere, for mann eller kvinne, dere er ett. For dem som har forlatt sine hjem og ble drevet bort fra dem, som har lidd for Min sak, som har kjempet og mistet livet, sannelig, for dem vil Jeg utviske deres misgjerninger, og Jeg vil føre dem inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer.» En belønning fra Gud, – og Gud, hos Ham er den herligste belønning.

  196. Ayah 196

    لَا يَغُرَّنَّكَ تَقَلُّبُ الَّذِينَ كَفَرُوا فِي الْبِلَادِ

    La deg ikke lure av de vantros farting omkring i landet.

  197. Ayah 197

    مَتَاعٌ قَلِيلٌ ثُمَّ مَأْوَاهُمْ جَهَنَّمُ ۚ وَبِئْسَ الْمِهَادُ

    En liten fortjeneste! Men så blir deres herberge helvete. Et sørgelig hvilested.

  198. Ayah 198

    لَـٰكِنِ الَّذِينَ اتَّقَوْا رَبَّهُمْ لَهُمْ جَنَّاتٌ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا نُزُلًا مِّنْ عِندِ اللَّهِ ۗ وَمَا عِندَ اللَّهِ خَيْرٌ لِّلْأَبْرَارِ

    Men for dem som frykter Herren, venter paradisets haver hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli, en gjestfrihet fra Gud. Det som finnes hos Gud er det beste for de fromme.

  199. Ayah 199

    وَإِنَّ مِنْ أَهْلِ الْكِتَابِ لَمَن يُؤْمِنُ بِاللَّهِ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْكُمْ وَمَا أُنزِلَ إِلَيْهِمْ خَاشِعِينَ لِلَّهِ لَا يَشْتَرُونَ بِآيَاتِ اللَّهِ ثَمَنًا قَلِيلًا ۗ أُولَـٰئِكَ لَهُمْ أَجْرُهُمْ عِندَ رَبِّهِمْ ۗ إِنَّ اللَّهَ سَرِيعُ الْحِسَابِ

    For visst finnes blant skriftens folk slike som tror på Gud, på det som er åpenbart for dere, og det som er åpenbart for dem som er ydmyke for Gud, ikke selger Guds ord for en billig penge. For dem er deres lønn hos Herren. Og Gud er rask med avregningen.

  200. Ayah 200

    يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اصْبِرُوا وَصَابِرُوا وَرَابِطُوا وَاتَّقُوا اللَّهَ لَعَلَّكُمْ تُفْلِحُونَ

    Dere som tror, vær standhaftige, streb mot standhaftighet og fasthet. Vis gudsfrykt, så det må gå dere godt.

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.