What is Surah An-Naml?

Surah An-Naml

The Ant

Chapter 27 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah An-Naml

Recited by Salaah Bukhaatir

Surah

Language

Reciter

Overview

About this Surah

The Surah derived its name from the words lima tuharrimu of the very first verse. This too is not a title of its subject matter, but the name implies that it is the Surah in which the incident of tahrim (prohibition, forbiddance) has been mentioned.

At a glance

Surah 27 of 114

Translation: Norwegian
Recitation: Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
The Surah derived its name from the words lima tuharrimu of the very <a href=/66/1>first verse</a>. This too is not a title of its subject matter, but the name implies that it is the Surah in which the incident of tahrim (prohibition, forbiddance) has been mentioned.
<h2>Period of Revelation</h2>
In connection with the incident of tahrim referred to in this Surah, the traditions of the Hadith mention two ladies who were among the wives of the Holy Prophet (upon whom be peace) at that time Hadrat Safiyyah and Hadrat Mariyah Qibtiyyah. The former (i. e. Hadrat Safiyyah) was taken to wife by the Holy Prophet after the conquest of Khaiber, and Khaiber was conquered, as has been unanimously reported, in A. H. 7. The other lady, Hadrat Mariyah, had been presented to the Holy Prophet by Muqawqis, the ruler of Egypt, in A. H. 7 and she had borne him his son, Ibrahim, in Dhil-Hijjah, A. H. 8.These historical events almost precisely determine that this Surah was sent down some time during A.H. 7 or A. H 8.
<h2>Theme and Topics</h2>
This is a very important Surah in which light has been thrown on some questions of grave significance with reference to some incidents concerning the wives of the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace).
First, that the powers to prescribe the bounds of the lawful and the unlawful, the permissible and the forbidden, are entirely and absolutely in the hand of Allah and nothing has been delegated even to the Prophet of Allah himself, not to speak of any other man. The Prophet as such can declare something lawful or unlawful only if he receives an inspiration from Allah to do so whether that inspiration is embodied in the Qur'an, or imparted to, him secretly. However, even the Prophet is not authorized to declare anything made permissible by Allah unlawful by himself, much less to say of another man.
Second, that in any society the position of a Prophet is very delicate. A minor incident experienced by an ordinary man in his life may not be of any consequence, but it assumes the status of law when experienced by a Prophet. That is why the lives of the Prophets have been kept under close supervision by Allah so that none of their acts, not even a most trivial one, may deviate from Divine Will. Whenever such an act has emanated from a Prophet, it was rectified and rectified immediately so that the Islamic law and its principles should reach the people in their absolute purity not only through the Divine Book but also through the excellent example of the Prophet, and they should include nothing which may be in disagreement with Divine Will,
Thirdly, and this automatically follows from the above mentioned point, that when the Holy Prophet (upon whom be peace) was checked on a minor thing, which was not only corrected but also recorded, it gives us complete satisfaction that whatever actions and commands and instructions we now find in the pure life of the Holy Prophet concerning which there is nothing on record in the nature of criticism or correction from Allah, they are wholly based on truth, are in complete conformity with Divine Will and we can draw guidance from them with full confidence and peace of mind.
The fourth thing that we learn from this discourse is that about the Holy Messenger himself, whose reverence and respect Allah Himself has enjoined as a necessary part of the Faith of His servants, it has been stated in this Surah that once during his sacred life he made a thing declared lawful by Allah unlawful for himself only to please his wives; then Allah has severely reproved for their errors those very wives of the Holy Prophet, whom He Himself has declared as mothers of the faithful and worthy of the highest esteem and honor by them. Then, this criticism of the Prophet and the administration of the warning to the wives also has not been made secretly but included in the Book, which the entire Ummah has to read and recite for ever. Obviously, neither the intention of making mention of it in the Book of Allah was, nor it could be, that Allah wanted to degrade His Messenger and the mothers of the faithful in the eyes of the believers; and this also is obvious that
no Muslim has lost respect for them, in his heart after reading this Surah of the Qur'an. Now, there cannot be any other reason of mentioning this thing in the Qur'an than that Allah wants to acquaint the believers with the correct manner of reverence for their great personalities. The Prophet is a Prophet, not God, that he may commit no error. Respect of the Prophet has not been enjoined because he is infallible, but because he is a perfect representative of Divine Will, and Allah has not permitted any of his errors to pass by unnoticed. This gives us the satisfaction that the noble pattern of life left by the Prophet wholly and fully represents the will of Allah. Likewise, the Companions of the holy wives of the Prophet, were human, not angels or super men. They could commit mistakes. Whatever ranks they achieved became possible only because the guidance given by Allah and the training imparted by Allah's Messenger had moulded them into the finest models. Whatever esteem and
reverence they deserve is on this very basis and not on the presumption that they were infallible. For this reason, whenever in the sacred lifetime of the Prophet (upon him be peace) the Companions or holy wives happened to commit an error due to human weakness, they were checked. Some of their errors were corrected by the Holy Prophet, as has been mentioned at many places in the Hadith ; some other errors were mentioned in the Qur'an and Allah Himself corrected them so that the Muslims might not form any exaggerated notion of the respect and reverence of their elders and great men, which might raise them from humanity to the position of gods and goddesses. If one studies the Quran carefully, one will see instances of this one after the other. In Surah Al-Imran, in connection with the Battle of Uhud, the Companions have been addressed and told:
"Allah did fulfill His promise (of help) to you : in the initial stage of the battle, it was you who were killing them by Allah's leave until you lost heart and disputed about your duty and disobeyed your leader, when Allah showed you what (the spoils) you coveted for there were among you sortie who hankered after the life of this world, and others: who cherished the life after death. Then Allah caused your retreat before the disbelievers in order to test you, but the fact is that even then Allah pardoned you, for Allah is very gracious to the believers." (<a href=/3/152>v. 152</a>).
In surah An-Nur, in connection with the Slander against Hadrat Aisha, the Companions were told,
"When you heard of it, why did not the believing men and the believing women have a good opinion of themselves, and why did they not say: this is a manifest slander?......Were it not for Allah's grace and mercy towards you in this world and in the Hereafter, a painful scourge would have visited you because of the slander. (Just consider) when you passed this lie on from one tongue to the other and uttered with your mouths that of which you had no knowledge. You took it as a trifling matter whereas it was a grave offense in the sight of Allah. Why did you not, as soon as you heard of it, say 'It is not proper for us to utter such a thing? Glory be to Allah! This is a great slander'."Allah admonishes you that in future you should never repeat anything like this, if you are true believers." (<a href=/24/12-17>vv. 12-17</a>).
In surah Al-Ahzab, the holy wives have been addressed thus: "O Prophet, say to your wives If you seek the world and its adornments, come, I shall give you of these and send you off in a good way. But if you seek Allah and His Messenger and the abode of the Hereafter, you should rest assured that Allah has prepared a great reward for those of you, who do good." (<a href=/33/28-29>vv. 28-29</a>).
In Surah Jumu'ah about the Companions it was said:
"And when they saw some merchandise and amusement they broke off to it and left you (O Prophet) standing (in the course of the Sermon). Say to them : that which is with Allah is far better than amusement and merchandise, and Allah is the best of all providers." (<a href=/62/11>v. 11</a>).
In Surah Al-Mumtahinah, Hadrat Hatib bin Abi Balta'ah, a Companion who had fought at Badr, was severely taken to task because he had sent secret information to the disbelieving Quraish about the Holy Prophet's invasion before the conquest of Makkah.
All these instances are found in the Qur'an itself, in the same Qur'an in which Allah Himself has paid tribute to the Companions and the holy wives for their great merits, and granted them the certificate of His good pleasure, saying: "Allah became well pleased with them and they with Allah." It was this same moderate and balanced teaching of the reverence and esteem of the great men, which saved the Muslims from falling into the pit of man worship in which the Jews and the Christians fell, and it is a result of the same that in the books that the eminent followers of the Sunnah have compiled on the subjects of the Hadith, Commentary of the Qur'an and History, not only have the excellences and great merits of the Companions and holy wives and other illustrious men been mentioned, but also no hesitance has been shown in mentioning the incidents relating to their weaknesses, errors and mistakes, whereas those scholars were more appreciative of the merits and
excellences of the great men and understood the bounds and limits of reverence better than those who claim to be the upholders of reverence for the elders today.
The fifth thing that has been explicitly mentioned in this Surah is that Allah's Religion is absolutely fair and just. It has for every person just that of which he becomes worthy on the basis of his faith and works. No relationship or connection even with the most righteous person can be beneficial for him in any way and no relationship or connection with the most evil and wicked person can be harmful for him in any way. In this connection three kinds of women have been cited as examples before the holy wives in particular. One example is of the wives of the Prophets Noah and Lot, who, if they had believed and cooperated with their illustrious husbands, would have occupied the same rank and position in the Muslim community. which is enjoyed by the wives of the Holy Prophet Muhammad (upon whom be Allah's peace and blessings). But since they were disbelievers, their being the wives of the Prophets did not help them and they fell into Hell. The second example is of the wife of
Pharaoh, who in spite of being the wife of a staunch enemy of God believed and chose a path of action separate from that followed by the Pharaoh's people, and her being the wife of a staunch disbeliever did not cause her any harm, and Allah made her worthy of Paradise. The third example is of Hadrat Maryam (Mary) (peace be upon her), who attained to the high rank because she submitted to the severe test to which Allah had decided to put her. Apart from Mary no other chaste and righteous girl in the world ever has been put to such a hard test that in spite of being unmarried, she might have been made pregnant miraculously by Allah's command and informed what service her Lord willed to take from her. When Hadrat Maryam accepted this decision, and agreed to bear, like a true believer, everything that she inevitably had to bear in order to fulfill Allah's will, then did Allah exalt her to the noble rank of Sayyidatu an-nisa' fil- Jannah : "Leader of the women in Paradise"
(Musnad Ahmad).
Besides, another truth that we learn from this Surah is that the Holy Prophet (upon whom be peace) did not receive from Allah only that knowledge which is included and recorded in the Qur'an, but he was given information about other things also by revelation, which has not been recorded in the Qur'an. Its clear proof is <a href=/66/3>verse 3</a> of this Surah. In it we are told that the Holy Prophet (upon whom be peace) confided a secret to one of his wives, and she told it to another. Allah informed the Holy Prophet of this secret. Then, when the Holy Prophet warned his particular wife on the mistake of disclosure and she said:"Who has informed you of this mistake of mine7" he replied: "I have been informed of it by Him Who knows everything and is All Aware." Now, the question is where in the Qur'an is the verse in which Allah has said "O Prophet, the secret that you had confided to one of your wives, has been disclosed by her to another person, or to so and so?If there is no such verse in the
Qur'an, and obviously there is none, this is an express proof of the fact that revelation descended on the Holy Prophet besides the Qur'an as well. This refutes the claim of the deniers of Hadith, who allege that nothing was sent down to the Holy Prophet (upon whom be peace) apart from the Qur'an.

Verse by verse

Surah An-Naml · The Ant

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

Ayah 1
بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ طس ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْقُرْآنِ وَكِتَابٍ مُّبِينٍ
Dette er Koranens og en klar skrifts ord,
Ayah 2
هُدًى وَبُشْرَىٰ لِلْمُؤْمِنِينَ
ledelse og godt budskap til de troende,
Ayah 3
الَّذِينَ يُقِيمُونَ الصَّلَاةَ وَيُؤْتُونَ الزَّكَاةَ وَهُم بِالْآخِرَةِ هُمْ يُوقِنُونَ
som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag, og er forvisset om det hinsidige liv.
Ayah 4
إِنَّ الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ زَيَّنَّا لَهُمْ أَعْمَالَهُمْ فَهُمْ يَعْمَهُونَ
De som ikke tror på det hinsidige, i deres øyne har Vi latt deres gjerninger fortone seg prydelige, så de vandrer i blinde.
Ayah 5
أُولَـٰئِكَ الَّذِينَ لَهُمْ سُوءُ الْعَذَابِ وَهُمْ فِي الْآخِرَةِ هُمُ الْأَخْسَرُونَ
Disse har en ond straff i vente, og i det hinsidige er det de største taperne.
Ayah 6
وَإِنَّكَ لَتُلَقَّى الْقُرْآنَ مِن لَّدُنْ حَكِيمٍ عَلِيمٍ
Du mottar Koranen fra Én som er vis, som vet.
Ayah 7
إِذْ قَالَ مُوسَىٰ لِأَهْلِهِ إِنِّي آنَسْتُ نَارًا سَآتِيكُم مِّنْهَا بِخَبَرٍ أَوْ آتِيكُم بِشِهَابٍ قَبَسٍ لَّعَلَّكُمْ تَصْطَلُونَ
Moses sa til sin familie: «Jeg har fått øye på en ild. Jeg skal bringe dere underretning om den, eller bringe dere en brann, om dere måtte ønske å varme dere.»
Ayah 8
فَلَمَّا جَاءَهَا نُودِيَ أَن بُورِكَ مَن فِي النَّارِ وَمَنْ حَوْلَهَا وَسُبْحَانَ اللَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ
Da han kom hen til den, ropte en røst: «Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre!
Ayah 9
يَا مُوسَىٰ إِنَّهُ أَنَا اللَّهُ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ
Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise.
Ayah 10
وَأَلْقِ عَصَاكَ ۚ فَلَمَّا رَآهَا تَهْتَزُّ كَأَنَّهَا جَانٌّ وَلَّىٰ مُدْبِرًا وَلَمْ يُعَقِّبْ ۚ يَا مُوسَىٰ لَا تَخَفْ إِنِّي لَا يَخَافُ لَدَيَّ الْمُرْسَلُونَ
Kast staven din!» Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. «Moses, vær ikke redd! Hos meg trenger ikke sendebudene å frykte,
Ayah 11
إِلَّا مَن ظَلَمَ ثُمَّ بَدَّلَ حُسْنًا بَعْدَ سُوءٍ فَإِنِّي غَفُورٌ رَّحِيمٌ
unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik.
Ayah 12
وَأَدْخِلْ يَدَكَ فِي جَيْبِكَ تَخْرُجْ بَيْضَاءَ مِنْ غَيْرِ سُوءٍ ۖ فِي تِسْعِ آيَاتٍ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ وَقَوْمِهِ ۚ إِنَّهُمْ كَانُوا قَوْمًا فَاسِقِينَ
Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk.»
Ayah 13
فَلَمَّا جَاءَتْهُمْ آيَاتُنَا مُبْصِرَةً قَالُوا هَـٰذَا سِحْرٌ مُّبِينٌ
Da Våre tegn kom til dem klart og tydelig, sa de: «Dette er skjære trolldom.»
Ayah 14
وَجَحَدُوا بِهَا وَاسْتَيْقَنَتْهَا أَنفُسُهُمْ ظُلْمًا وَعُلُوًّا ۚ فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُفْسِدِينَ
Og de bestred dem i urett og hovmod, mens de i seg selv var overbevist av dem. Se hva enden ble for dem som sprer fordervelse!
Ayah 15
وَلَقَدْ آتَيْنَا دَاوُودَ وَسُلَيْمَانَ عِلْمًا ۖ وَقَالَا الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي فَضَّلَنَا عَلَىٰ كَثِيرٍ مِّنْ عِبَادِهِ الْمُؤْمِنِينَ
Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: «Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere.»
Ayah 16
وَوَرِثَ سُلَيْمَانُ دَاوُودَ ۖ وَقَالَ يَا أَيُّهَا النَّاسُ عُلِّمْنَا مَنطِقَ الطَّيْرِ وَأُوتِينَا مِن كُلِّ شَيْءٍ ۖ إِنَّ هَـٰذَا لَهُوَ الْفَضْلُ الْمُبِينُ
Salomo ble Davids arvtager, og han sa: «Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning.»
Ayah 17
وَحُشِرَ لِسُلَيْمَانَ جُنُودُهُ مِنَ الْجِنِّ وَالْإِنسِ وَالطَّيْرِ فَهُمْ يُوزَعُونَ
For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke,
Ayah 18
حَتَّىٰ إِذَا أَتَوْا عَلَىٰ وَادِ النَّمْلِ قَالَتْ نَمْلَةٌ يَا أَيُّهَا النَّمْلُ ادْخُلُوا مَسَاكِنَكُمْ لَا يَحْطِمَنَّكُمْ سُلَيْمَانُ وَجُنُودُهُ وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ
til de kom til maurdalen, og en maur sa: «Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det.
Ayah 19
فَتَبَسَّمَ ضَاحِكًا مِّن قَوْلِهَا وَقَالَ رَبِّ أَوْزِعْنِي أَنْ أَشْكُرَ نِعْمَتَكَ الَّتِي أَنْعَمْتَ عَلَيَّ وَعَلَىٰ وَالِدَيَّ وَأَنْ أَعْمَلَ صَالِحًا تَرْضَاهُ وَأَدْخِلْنِي بِرَحْمَتِكَ فِي عِبَادِكَ الصَّالِحِينَ
Salomo smålo ved dens tale, og sa: «Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere.»
Ayah 20
وَتَفَقَّدَ الطَّيْرَ فَقَالَ مَا لِيَ لَا أَرَى الْهُدْهُدَ أَمْ كَانَ مِنَ الْغَائِبِينَ
Og han inspiserte fuglene, og sa: «Hvordan har det seg at jeg ikke ser hærfuglen? Er den fraværende?
Ayah 21
لَأُعَذِّبَنَّهُ عَذَابًا شَدِيدًا أَوْ لَأَذْبَحَنَّهُ أَوْ لَيَأْتِيَنِّي بِسُلْطَانٍ مُّبِينٍ
Jeg vil gi ham en streng refselse, eller drepe ham, eller han må komme til meg med en klar grunn.»
Ayah 22
فَمَكَثَ غَيْرَ بَعِيدٍ فَقَالَ أَحَطتُ بِمَا لَمْ تُحِطْ بِهِ وَجِئْتُكَ مِن سَبَإٍ بِنَبَإٍ يَقِينٍ
Han lot ikke lenge vente på seg, og sa: «Jeg har fått rede på noe, som du ikke kjenner til, og kommer til deg fra Saba med sikker informasjon.
Ayah 23
إِنِّي وَجَدتُّ امْرَأَةً تَمْلِكُهُمْ وَأُوتِيَتْ مِن كُلِّ شَيْءٍ وَلَهَا عَرْشٌ عَظِيمٌ
Jeg fant at en kvinne hersket over dem, hun er blitt gitt av alle ting, og har en stor trone.
Ayah 24
وَجَدتُّهَا وَقَوْمَهَا يَسْجُدُونَ لِلشَّمْسِ مِن دُونِ اللَّهِ وَزَيَّنَ لَهُمُ الشَّيْطَانُ أَعْمَالَهُمْ فَصَدَّهُمْ عَنِ السَّبِيلِ فَهُمْ لَا يَهْتَدُونَ
Jeg fant at hun og hennes folk tilber solen, istedenfor Gud. Satan har latt deres gjerninger fortone seg prydelige for dem, og han stenger dem ute fra veien, og de finner ikke rett vei,
Ayah 25
أَلَّا يَسْجُدُوا لِلَّهِ الَّذِي يُخْرِجُ الْخَبْءَ فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَيَعْلَمُ مَا تُخْفُونَ وَمَا تُعْلِنُونَ
så de bøyer seg ikke for Gud, som bringer frem det skjulte i himlene og på jord, som vet hva dere skjuler og hva dere bringer åpent frem.
Ayah 26
اللَّهُ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ رَبُّ الْعَرْشِ الْعَظِيمِ ۩
Gud! Det er ingen gud unntatt Ham, den herlige trones Herre.»
Ayah 27
قَالَ سَنَنظُرُ أَصَدَقْتَ أَمْ كُنتَ مِنَ الْكَاذِبِينَ
Da sa Salomo: «Vi skal se om du taler sant eller farer med løgn.
Ayah 28
اذْهَب بِّكِتَابِي هَـٰذَا فَأَلْقِهْ إِلَيْهِمْ ثُمَّ تَوَلَّ عَنْهُمْ فَانظُرْ مَاذَا يَرْجِعُونَ
Dra av gårde med dette brev fra meg, og lever det til dem! Trekk deg så bort, og se hva de svarer!»
Ayah 29
قَالَتْ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ إِنِّي أُلْقِيَ إِلَيَّ كِتَابٌ كَرِيمٌ
Dronningen sa: «Mitt råd, jeg har fått et aktverdig brev.
Ayah 30
إِنَّهُ مِن سُلَيْمَانَ وَإِنَّهُ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ
Det er fra Salomo, og lyder: ’I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn.
Ayah 31
أَلَّا تَعْلُوا عَلَيَّ وَأْتُونِي مُسْلِمِينَ
Vis ikke overmot mot meg, men kom til meg, som undergivne (muslimer).’»
Ayah 32
قَالَتْ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ أَفْتُونِي فِي أَمْرِي مَا كُنتُ قَاطِعَةً أَمْرًا حَتَّىٰ تَشْهَدُونِ
Hun fortsatte: «Mitt råd, gi meg en uttalelse i denne min sak. Jeg pleier ikke avgjøre saker før dere avgir uttalelse til meg.»
Ayah 33
قَالُوا نَحْنُ أُولُو قُوَّةٍ وَأُولُو بَأْسٍ شَدِيدٍ وَالْأَمْرُ إِلَيْكِ فَانظُرِي مَاذَا تَأْمُرِينَ
De svarte: «Vi har makt og stor kampkraft, avgjørelsen ligger hos deg. Så overvei hva du vil befale.»
Ayah 34
قَالَتْ إِنَّ الْمُلُوكَ إِذَا دَخَلُوا قَرْيَةً أَفْسَدُوهَا وَجَعَلُوا أَعِزَّةَ أَهْلِهَا أَذِلَّةً ۖ وَكَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ
Da sa hun: «Når konger trenger inn i en by, anstiller de ødeleggelser, og hensetter dens mektigste innbyggere i fornedrelse. Slik farer de frem.
Ayah 35
وَإِنِّي مُرْسِلَةٌ إِلَيْهِم بِهَدِيَّةٍ فَنَاظِرَةٌ بِمَ يَرْجِعُ الْمُرْسَلُونَ
Jeg vil sende dem en gave, og se hva utsendingen bringer tilbake.»
Ayah 36
فَلَمَّا جَاءَ سُلَيْمَانَ قَالَ أَتُمِدُّونَنِ بِمَالٍ فَمَا آتَانِيَ اللَّهُ خَيْرٌ مِّمَّا آتَاكُم بَلْ أَنتُم بِهَدِيَّتِكُمْ تَفْرَحُونَ
Da han kom tilbake til Salomo, sa denne: «Vil dere overdynge meg med rikdom, når det som Gud har gitt meg er bedre enn det Han har gitt dere? Men dere føler glede ved deres gave.
Ayah 37
ارْجِعْ إِلَيْهِمْ فَلَنَأْتِيَنَّهُم بِجُنُودٍ لَّا قِبَلَ لَهُم بِهَا وَلَنُخْرِجَنَّهُم مِّنْهَا أَذِلَّةً وَهُمْ صَاغِرُونَ
Vend tilbake til dem, og si at vi vil komme til dem med en hær som de ikke rår med, og drive dem ut derfra, ydmyket og fornedret.»
Ayah 38
قَالَ يَا أَيُّهَا الْمَلَأُ أَيُّكُمْ يَأْتِينِي بِعَرْشِهَا قَبْلَ أَن يَأْتُونِي مُسْلِمِينَ
Han fortsatte: «Hør, rådsmenn, hvem av dere kan bringe meg hennes trone før de kommer til meg som undergivne?»
Ayah 39
قَالَ عِفْرِيتٌ مِّنَ الْجِنِّ أَنَا آتِيكَ بِهِ قَبْلَ أَن تَقُومَ مِن مَّقَامِكَ ۖ وَإِنِّي عَلَيْهِ لَقَوِيٌّ أَمِينٌ
En av dsjinnene, en ifrit sa: «Jeg vil bringe den til deg før du reiser deg fra din plass, for jeg har styrke til det og kan stoles på.»
Ayah 40
قَالَ الَّذِي عِندَهُ عِلْمٌ مِّنَ الْكِتَابِ أَنَا آتِيكَ بِهِ قَبْلَ أَن يَرْتَدَّ إِلَيْكَ طَرْفُكَ ۚ فَلَمَّا رَآهُ مُسْتَقِرًّا عِندَهُ قَالَ هَـٰذَا مِن فَضْلِ رَبِّي لِيَبْلُوَنِي أَأَشْكُرُ أَمْ أَكْفُرُ ۖ وَمَن شَكَرَ فَإِنَّمَا يَشْكُرُ لِنَفْسِهِ ۖ وَمَن كَفَرَ فَإِنَّ رَبِّي غَنِيٌّ كَرِيمٌ
En som hadde kunnskap fra skriften, sa: «Jeg vil bringe den til deg før du kan lukke øyet.» Og så, da han så den stå foran ham, sa han: «Dette er en Herrens gunstbevisning for å sette meg på prøve, om jeg er takknemlig eller utakknemlig. Den som er takknemlig, takker til sitt eget beste, og den som er utakknemlig, Herren er selvtilstrekkelig, verdig!»
Ayah 41
قَالَ نَكِّرُوا لَهَا عَرْشَهَا نَنظُرْ أَتَهْتَدِي أَمْ تَكُونُ مِنَ الَّذِينَ لَا يَهْتَدُونَ
Og han fortsatte: «Gjør hennes trone ugjenkjennelig for henne, så vi kan se om hun er under ledelse, eller av dem som ikke er det.»
Ayah 42
فَلَمَّا جَاءَتْ قِيلَ أَهَـٰكَذَا عَرْشُكِ ۖ قَالَتْ كَأَنَّهُ هُوَ ۚ وَأُوتِينَا الْعِلْمَ مِن قَبْلِهَا وَكُنَّا مُسْلِمِينَ
Så da hun kom, sa man: «Er din trone slik som dette?» Hun svarte: «Det ser ut som var det den. Vi ble gitt kunnskap før dette, og gav oss inn under Gud.»
Ayah 43
وَصَدَّهَا مَا كَانَت تَّعْبُدُ مِن دُونِ اللَّهِ ۖ إِنَّهَا كَانَتْ مِن قَوْمٍ كَافِرِينَ
Men det hun tjente, istedenfor Gud, holdt henne borte, og hun var av de vantro folk.
Ayah 44
قِيلَ لَهَا ادْخُلِي الصَّرْحَ ۖ فَلَمَّا رَأَتْهُ حَسِبَتْهُ لُجَّةً وَكَشَفَتْ عَن سَاقَيْهَا ۚ قَالَ إِنَّهُ صَرْحٌ مُّمَرَّدٌ مِّن قَوَارِيرَ ۗ قَالَتْ رَبِّ إِنِّي ظَلَمْتُ نَفْسِي وَأَسْلَمْتُ مَعَ سُلَيْمَانَ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ
Så sa man til henne: «Kom inn i palasset!» Da hun fikk se det, trodde hun det var en vannflate og trakk kjolen oppover bena, men Salomo sa: «Det er et palass belagt med krystall.» Da sa hun: «Herre, jeg har gjort urett mot meg selv! Jeg overgir meg sammen med Salomo til Gud, all verdens Herre.»
Ayah 45
وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا إِلَىٰ ثَمُودَ أَخَاهُمْ صَالِحًا أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ فَإِذَا هُمْ فَرِيقَانِ يَخْتَصِمُونَ
Vi sendte til folket Thamod deres bror Salih: «Tjen Gud!» Men se, de ble to partier som lå i strid.
Ayah 46
قَالَ يَا قَوْمِ لِمَ تَسْتَعْجِلُونَ بِالسَّيِّئَةِ قَبْلَ الْحَسَنَةِ ۖ لَوْلَا تَسْتَغْفِرُونَ اللَّهَ لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُونَ
Han sa: «Mitt folk, hvorfor vil dere se påskyndet det onde før det gode? Hvorfor ber dere ikke Gud om tilgivelse, så dere må finne nåde?»
Ayah 47
قَالُوا اطَّيَّرْنَا بِكَ وَبِمَن مَّعَكَ ۚ قَالَ طَائِرُكُمْ عِندَ اللَّهِ ۖ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ تُفْتَنُونَ
De svarte: «Vi ser et dårlig forvarsel i deg og de som er sammen med deg.» Da sa han: «Deres forvarsel ligger i Guds hånd! Nei, dere er et folk som settes på prøve.»
Ayah 48
وَكَانَ فِي الْمَدِينَةِ تِسْعَةُ رَهْطٍ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ
Nå var det i byen en gruppe på ni som skapte ufred i landet og ikke fred og orden,
Ayah 49
قَالُوا تَقَاسَمُوا بِاللَّهِ لَنُبَيِّتَنَّهُ وَأَهْلَهُ ثُمَّ لَنَقُولَنَّ لِوَلِيِّهِ مَا شَهِدْنَا مَهْلِكَ أَهْلِهِ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ
og de sa: «Sverg ved Gud overfor hverandre: ’Vi skal overfalle ham og hans husfolk om natten, og så skal vi si til hans nærmeste blodhevnforpliktede at vi var ikke vitner til tilintetgjørelsen av hans hus, og vi snakker sant.’»
Ayah 50
وَمَكَرُوا مَكْرًا وَمَكَرْنَا مَكْرًا وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ
De smidde renker, men Vi la også planer, uten at de ante det.
Ayah 51
فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ مَكْرِهِمْ أَنَّا دَمَّرْنَاهُمْ وَقَوْمَهُمْ أَجْمَعِينَ
Og se, hva enden ble for deres renker! Vi utryddet dem og deres folk, alle sammen.
Ayah 52
فَتِلْكَ بُيُوتُهُمْ خَاوِيَةً بِمَا ظَلَمُوا ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً لِّقَوْمٍ يَعْلَمُونَ
Dette er deres boliger, forlatt i ruiner, på grunn av deres urett. Heri er et tegn for mennesker som vet.
Ayah 53
وَأَنجَيْنَا الَّذِينَ آمَنُوا وَكَانُوا يَتَّقُونَ
Men Vi reddet dem som trodde og var gudfryktige.
Ayah 54
وَلُوطًا إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ أَتَأْتُونَ الْفَاحِشَةَ وَأَنتُمْ تُبْصِرُونَ
Og Lot, da han sa til sitt folk: «Begår dere skammeligheter med åpne øyne?
Ayah 55
أَئِنَّكُمْ لَتَأْتُونَ الرِّجَالَ شَهْوَةً مِّن دُونِ النِّسَاءِ ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ تَجْهَلُونَ
Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!»
Ayah 56
فَمَا كَانَ جَوَابَ قَوْمِهِ إِلَّا أَن قَالُوا أَخْرِجُوا آلَ لُوطٍ مِّن قَرْيَتِكُمْ ۖ إِنَّهُمْ أُنَاسٌ يَتَطَهَّرُونَ
Hans folk hadde ikke annet svar å gi enn å si: «Jag Lots hus ut av byen! Det er folk som tror de er rene.»
Ayah 57
فَأَنجَيْنَاهُ وَأَهْلَهُ إِلَّا امْرَأَتَهُ قَدَّرْنَاهَا مِنَ الْغَابِرِينَ
Så reddet Vi ham og hans hus, unntatt hans kone. Vi bestemte at hun skulle bli blant de gjenværende.
Ayah 58
وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ
Vi lot regn regne over dem, og ondt er de advartes regn.
Ayah 59
قُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ وَسَلَامٌ عَلَىٰ عِبَادِهِ الَّذِينَ اصْطَفَىٰ ۗ آللَّهُ خَيْرٌ أَمَّا يُشْرِكُونَ
Si: «Lovet være Gud, og fred over Hans tjenere som Han har utvalgt. Hva er å foretrekke, Gud, eller det de setter ved Hans side?»
Ayah 60
أَمَّنْ خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَأَنزَلَ لَكُم مِّنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَنبَتْنَا بِهِ حَدَائِقَ ذَاتَ بَهْجَةٍ مَّا كَانَ لَكُمْ أَن تُنبِتُوا شَجَرَهَا ۗ أَإِلَـٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ بَلْ هُمْ قَوْمٌ يَعْدِلُونَ
Han som har skapt himlene og jorden, og sender dere vann fra oven, hvorved vi frembringer haver full av skjønnhet. Deres trær kunne dere aldri frembringe. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men de er et folk som setter annet på linje med Ham!
Ayah 61
أَمَّن جَعَلَ الْأَرْضَ قَرَارًا وَجَعَلَ خِلَالَهَا أَنْهَارًا وَجَعَلَ لَهَا رَوَاسِيَ وَجَعَلَ بَيْنَ الْبَحْرَيْنِ حَاجِزًا ۗ أَإِلَـٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ بَلْ أَكْثَرُهُمْ لَا يَعْلَمُونَ
Han som har skapt det faste land og latt det gjennomstrømme av elver, satt fjellmassiver på det, og plassert et skille mellom de to hav. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men folk flest vet det ikke.
Ayah 62
أَمَّن يُجِيبُ الْمُضْطَرَّ إِذَا دَعَاهُ وَيَكْشِفُ السُّوءَ وَيَجْعَلُكُمْ خُلَفَاءَ الْأَرْضِ ۗ أَإِلَـٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ قَلِيلًا مَّا تَذَكَّرُونَ
Han som bønnhører den nødstedte når han kaller på Ham, tar bort det onde, og lar dere ta over jorden. Er det vel en gud sammen med Gud? Lite tenker de etter.
Ayah 63
أَمَّن يَهْدِيكُمْ فِي ظُلُمَاتِ الْبَرِّ وَالْبَحْرِ وَمَن يُرْسِلُ الرِّيَاحَ بُشْرًا بَيْنَ يَدَيْ رَحْمَتِهِ ۗ أَإِلَـٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ تَعَالَى اللَّهُ عَمَّا يُشْرِكُونَ
Han som viser dere vei i mørke på land og hav, som sender vindene som budbringere for sin barmhjertighet. Er det vel en gud sammen med Gud? Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side.
Ayah 64
أَمَّن يَبْدَأُ الْخَلْقَ ثُمَّ يُعِيدُهُ وَمَن يَرْزُقُكُم مِّنَ السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ ۗ أَإِلَـٰهٌ مَّعَ اللَّهِ ۚ قُلْ هَاتُوا بُرْهَانَكُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ
Han som frembringer skapningen, og gjør det på nytt, gir dere underhold fra himmel og jord. Er det vel en gud sammen med Gud? Si: «Kom med deres bevis, om dere snakker sant!»
Ayah 65
قُل لَّا يَعْلَمُ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ الْغَيْبَ إِلَّا اللَّهُ ۚ وَمَا يَشْعُرُونَ أَيَّانَ يُبْعَثُونَ
Si: «Ingen i himlene eller på jord kjenner det skjulte, unntatt Gud.» De aner ikke når de skal gjenoppvekkes.
Ayah 66
بَلِ ادَّارَكَ عِلْمُهُمْ فِي الْآخِرَةِ ۚ بَلْ هُمْ فِي شَكٍّ مِّنْهَا ۖ بَلْ هُم مِّنْهَا عَمُونَ
Nei, deres kunnskap svikter når det gjelder det hinsidige, de er i tvil om det, nei, de er blinde overfor det!
Ayah 67
وَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا أَإِذَا كُنَّا تُرَابًا وَآبَاؤُنَا أَئِنَّا لَمُخْرَجُونَ
De vantro sier: «Skal vi og våre fedre gjenoppvekkes når vi er blitt støv?
Ayah 68
لَقَدْ وُعِدْنَا هَـٰذَا نَحْنُ وَآبَاؤُنَا مِن قَبْلُ إِنْ هَـٰذَا إِلَّا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ
Både vi og våre fedre er blitt lovet dette tidligere. Dette er bare gamle fabler!»
Ayah 69
قُلْ سِيرُوا فِي الْأَرْضِ فَانظُرُوا كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُجْرِمِينَ
Si: «Reis omkring på jorden og se hva enden ble for synderne!»
Ayah 70
وَلَا تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَلَا تَكُن فِي ضَيْقٍ مِّمَّا يَمْكُرُونَ
Vær ikke bedrøvet over dem og føl deg ikke trykket over deres renker!
Ayah 71
وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَـٰذَا الْوَعْدُ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ
De sier: «Når kommer så det som er stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
Ayah 72
قُلْ عَسَىٰ أَن يَكُونَ رَدِفَ لَكُم بَعْضُ الَّذِي تَسْتَعْجِلُونَ
Si: «Kanskje er noe av det dere ønsker påskyndet like i hælene på dere.»
Ayah 73
وَإِنَّ رَبَّكَ لَذُو فَضْلٍ عَلَى النَّاسِ وَلَـٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَشْكُرُونَ
Sannelig, Herren er full av godhet mot menneskene. Men folk flest takker ikke.
Ayah 74
وَإِنَّ رَبَّكَ لَيَعْلَمُ مَا تُكِنُّ صُدُورُهُمْ وَمَا يُعْلِنُونَ
Herren vet hva deres hjerter skjuler, og hva de bærer åpent frem.
Ayah 75
وَمَا مِنْ غَائِبَةٍ فِي السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ إِلَّا فِي كِتَابٍ مُّبِينٍ
Det er intet skjult i himlene og på jord, som ikke finnes i en klar Bok.
Ayah 76
إِنَّ هَـٰذَا الْقُرْآنَ يَقُصُّ عَلَىٰ بَنِي إِسْرَائِيلَ أَكْثَرَ الَّذِي هُمْ فِيهِ يَخْتَلِفُونَ
Denne Koran forteller Israels barn det meste av det de er uenige om.
Ayah 77
وَإِنَّهُ لَهُدًى وَرَحْمَةٌ لِّلْمُؤْمِنِينَ
Den er ledelse og nåde til de troende.
Ayah 78
إِنَّ رَبَّكَ يَقْضِي بَيْنَهُم بِحُكْمِهِ ۚ وَهُوَ الْعَزِيزُ الْعَلِيمُ
Herren vil treffe avgjørelse mellom dem ved sin dom. Han er den Mektige, den Allvitende.
Ayah 79
فَتَوَكَّلْ عَلَى اللَّهِ ۖ إِنَّكَ عَلَى الْحَقِّ الْمُبِينِ
Så forlat deg på Gud, du står på den klare sannhet!
Ayah 80
إِنَّكَ لَا تُسْمِعُ الْمَوْتَىٰ وَلَا تُسْمِعُ الصُّمَّ الدُّعَاءَ إِذَا وَلَّوْا مُدْبِرِينَ
Du kan visselig ikke få døde til å høre, og du kan heller ikke få døve til å høre kallet, når de vender ryggen til og går.
Ayah 81
وَمَا أَنتَ بِهَادِي الْعُمْيِ عَن ضَلَالَتِهِمْ ۖ إِن تُسْمِعُ إِلَّا مَن يُؤْمِنُ بِآيَاتِنَا فَهُم مُّسْلِمُونَ
Du kan heller ikke lede blinde ut av deres villfarelse. Du får ingen til å høre, unntatt de som tror på Vårt ord, og gir seg hen til Gud.
Ayah 82
وَإِذَا وَقَعَ الْقَوْلُ عَلَيْهِمْ أَخْرَجْنَا لَهُمْ دَابَّةً مِّنَ الْأَرْضِ تُكَلِّمُهُمْ أَنَّ النَّاسَ كَانُوا بِآيَاتِنَا لَا يُوقِنُونَ
Når ordet inntreffer overfor dem, vil Vi la stå frem av jorden et dyr som vil tale til dem, at menneskene ikke hadde tiltro til Vårt ord.
Ayah 83
وَيَوْمَ نَحْشُرُ مِن كُلِّ أُمَّةٍ فَوْجًا مِّمَّن يُكَذِّبُ بِآيَاتِنَا فَهُمْ يُوزَعُونَ
Den dag vil Vi samle fra alle folk en flokk av dem som forkastet Vårt ord, på rekke og rad.
Ayah 84
حَتَّىٰ إِذَا جَاءُوا قَالَ أَكَذَّبْتُم بِآيَاتِي وَلَمْ تُحِيطُوا بِهَا عِلْمًا أَمَّاذَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ
Når de er kommet, vil Han si: «Holdt dere Mitt ord for løgn, uten at dere visste hva det dreiet seg om? Hva er det dere har gjort?»
Ayah 85
وَوَقَعَ الْقَوْلُ عَلَيْهِم بِمَا ظَلَمُوا فَهُمْ لَا يَنطِقُونَ
Og ordet inntreffer overfor dem for den urett de har begått, og de har ingenting å si.
Ayah 86
أَلَمْ يَرَوْا أَنَّا جَعَلْنَا اللَّيْلَ لِيَسْكُنُوا فِيهِ وَالنَّهَارَ مُبْصِرًا ۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّقَوْمٍ يُؤْمِنُونَ
De har vel sett at Vi har gjort natten til hvile for dem, og dagen til å gi lys? Heri er visselig et jærtegn for folk som tror.
Ayah 87
وَيَوْمَ يُنفَخُ فِي الصُّورِ فَفَزِعَ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَمَن فِي الْأَرْضِ إِلَّا مَن شَاءَ اللَّهُ ۚ وَكُلٌّ أَتَوْهُ دَاخِرِينَ
Den dag det støtes i basunen, vil alle som er i himlene og på jord bli slått av skrekk, unntatt den som Gud bestemmer. Alle trer frem for Ham i underkastelse.
Ayah 88
وَتَرَى الْجِبَالَ تَحْسَبُهَا جَامِدَةً وَهِيَ تَمُرُّ مَرَّ السَّحَابِ ۚ صُنْعَ اللَّهِ الَّذِي أَتْقَنَ كُلَّ شَيْءٍ ۚ إِنَّهُ خَبِيرٌ بِمَا تَفْعَلُونَ
Du vil se fjellene, som du trodde var faste og urørlige, flyte bort som skyer, Guds verk, Han fullbyrder alt. Han er vel underrettet om det dere gjør.
Ayah 89
مَن جَاءَ بِالْحَسَنَةِ فَلَهُ خَيْرٌ مِّنْهَا وَهُم مِّن فَزَعٍ يَوْمَئِذٍ آمِنُونَ
Den som kommer med en god gjerning, har noe som er bedre i vente, og de er trygge for denne dags skrekk.
Ayah 90
وَمَن جَاءَ بِالسَّيِّئَةِ فَكُبَّتْ وُجُوهُهُمْ فِي النَّارِ هَلْ تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ
Men den som kommer med en ond gjerning, går hodekulls i Ilden. «Belønnes dere for annet enn det dere har gjort?»
Ayah 91
إِنَّمَا أُمِرْتُ أَنْ أَعْبُدَ رَبَّ هَـٰذِهِ الْبَلْدَةِ الَّذِي حَرَّمَهَا وَلَهُ كُلُّ شَيْءٍ ۖ وَأُمِرْتُ أَنْ أَكُونَ مِنَ الْمُسْلِمِينَ
Jeg er kun pålagt å tjene Herren over dette sted, som Han har fredlyst. Ham tilhører alt. Jeg er pålagt å være av dem som gir seg Gud i vold,
Ayah 92
وَأَنْ أَتْلُوَ الْقُرْآنَ ۖ فَمَنِ اهْتَدَىٰ فَإِنَّمَا يَهْتَدِي لِنَفْسِهِ ۖ وَمَن ضَلَّ فَقُلْ إِنَّمَا أَنَا مِنَ الْمُنذِرِينَ
og å fremlese Koranen. Om noen finner ledelse, så er han på rett vei til eget beste. Om noen går på villstrå, så si: «Jeg er bare en advarer.»
Ayah 93
وَقُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ سَيُرِيكُمْ آيَاتِهِ فَتَعْرِفُونَهَا ۚ وَمَا رَبُّكَ بِغَافِلٍ عَمَّا تَعْمَلُونَ
Og si: «Gud skje lov og pris!» Han vil vise dere Sine jærtegn, og dere vil erkjenne dem. Gud er ikke likegyldig med hva dere gjør!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.

AskTheQuran.com

Menu

Surah An-Naml

Surah An-Naml

About this Surah

Surah 27 of 114

Tafsir

Surah An-Naml · The Ant

The Quran

Meccan Surahs

Medinan Surahs

Receive regular updates

Before you ask the AI