Menu

Surah Ash-Shu'ara

The Poets

Chapter 26 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Ash-Shu'ara

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

At-Talaq is not only the name of this Surah but also the title of its subject matter, for it contains commandments about Talaq (divorce) itself. Hadrat `Abdullah bin Mas`ud has described it as Surah an-Nisa al-qusra also, i.e. the shorter Surah an-Nisa.

At a glance

Surah 26 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p><em>At-Talaq</em> is not only the name of this Surah but also the title of its subject matter, for it contains commandments about <em>Talaq</em> (divorce) itself. Hadrat \`Abdullah bin Mas\`ud has described it as <em>Surah an-Nisa al-qusra</em> also, i.e. the shorter Surah an-Nisa.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>Hadrat Abdullah bin Masud has Pointed out, and the internal evidence of the subject matter of the Surah confirms the same, that it must have been sent down after those verses of surah Al-Baqarah in which commandments concerning divorce were given for the first time. Although it is difficult to determine precisely what is its exact date of revelation, yet the traditions in any case indicate that when the people started making errors in understanding the commandments of Surah Al-Baqarah, and practically also they began to commit mistakes, Allah sent down these instructions for their correction.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>In order to understand the commandments of this Surah, it would be useful to refresh one's memory about the instructions which have been given in the Qur'an concerning divorce and the waiting period (<em>Iddat</em>) above.</p>
<p>"Divorce may be pronounced twice; then the wife may either be kept back in fairness or allowed to separate in fairness." (<a href=/2/229>Al Baqarah 229</a>)</p>
<p>"And the divorced women (after the pronouncement of the divorce) must wait for three monthly courses... and their husbands are fully entitled to take them back (as their wives) during this waiting period, if they desire reconciliation." (<a href=/2/228>Al Baqarah 228</a>)</p>
<p>"Then, if the husband divorces his wife (for the third time), she shall not remain lawful for him after this divorce, unless she marries another husband..." (<a href=/2/230>Al Baqarah 230</a>)</p>
<p>"When you marry the believing women, and then divorce them before you have touched them, they do not have to fulfill a waiting period, the completion of which you may demand of them." (<a href=/33/49>Al-Ahzab 49</a>)</p>
<p>"And if those of you who die, leave wives behind, the women should abstain (from marriage) for four months and ten days." (<a href=/2/234>Al Baqarah 234</a>)</p>
<p>The rules prescribed in these verses were as follows:</p>
<ol>
<li>
<p>A man can pronounce at the most three divorces on his wife.</p>
</li>
<li>
<p>In case the husband has pronounced one or two divorces he is entitled to keep the woman back as wife within the waiting period and if after the expiry of the waiting period the two desire to re-marry, they can re- marry there is no condition of legalization (<em>tahlil</em>). But if the husband has pronounced three divorces, he forfeits his right to keep her as his wife within the waiting. period, and they cannot re-marry unless the woman re-marries another husband and he subsequently divorces her of his own free will.</p>
</li>
<li>
<p>The waiting period of the woman, who menstruates and marriage with whom has been consummated, is that she should pass three monthly courses. The waiting period in case of one or two divorces is that the woman is still the legal wife of the husband and he can keep her back as his wife within the waiting period. But if the husband has pronounced three divorces, this waiting period cannot be taken advantage of for the purpose of reconciliation, but it is only meant to restrain the woman from re-marrying another person before it comes to an end.</p>
</li>
<li>
<p>There is no waiting. period for the woman, marriage with whom has not been consummated, and who is divorced even before she is touched. She can re-marry, if she likes, immediately after the divorce.</p>
</li>
<li>
<p>The waiting period of the woman whose husband dies, is four months and ten days.</p>
</li>
</ol>
<p>Here, one should understand well that Surah At-Talaq was not sent down to annul any of these rules or amend it, but it was sent down for two purposes;</p>
<p>First, that the man who has been given the right to pronounce divorce should be taught such judicious methods of using this right as do not lead to separation, as far as possible however, if separation does take place, it should only be in case all possibilities of mutual reconciliation have been exhausted. For in the Divine Law provision for divorce has been made only as an unavoidable necessity; otherwise Allah does not approve that the marriage relationship that has been established between a man and a woman should ever break. The Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) has said "Allah has not made lawful anything more hateful in His sight than divorce." (Abu Daud). And: "Of all the things permitted by the Law, the most hateful in the sight of Allah is the divorce, (Abu Daud)</p>
<p>The second object was to complement this section of the family law of Islam by supplying answers to the questions that had remained after the revelation of the commandments in Surah Al-Baqarah. So, answers have been supplied to the following questions:What would be the waiting period of the women, marriage with whom has been consummated and who no longer menstruate, or those who have not yet menstruated, in case they are divorced? What would be the waiting period of the woman, who is pregnant, or the woman whose husband dies, if she is divorced?And what arrangements would be made for the maintenance and lodging of the different categories of divorced women, and for the fosterage of the child whose parents have separated on account of a divorce?</p>

Verse by verse

Surah Ash-Shu'ara · The Poets

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ طسم

    Ta Sin Mim

  2. Ayah 2

    تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ

    Dette er den klare skriftens ord.

  3. Ayah 3

    لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ

    Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.

  4. Ayah 4

    إِن نَّشَأْ نُنَزِّلْ عَلَيْهِم مِّنَ السَّمَاءِ آيَةً فَظَلَّتْ أَعْنَاقُهُمْ لَهَا خَاضِعِينَ

    Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.

  5. Ayah 5

    وَمَا يَأْتِيهِم مِّن ذِكْرٍ مِّنَ الرَّحْمَـٰنِ مُحْدَثٍ إِلَّا كَانُوا عَنْهُ مُعْرِضِينَ

    Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.

  6. Ayah 6

    فَقَدْ كَذَّبُوا فَسَيَأْتِيهِمْ أَنبَاءُ مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ

    De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.

  7. Ayah 7

    أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الْأَرْضِ كَمْ أَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ كَرِيمٍ

    Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?

  8. Ayah 8

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.

  9. Ayah 9

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.

  10. Ayah 10

    وَإِذْ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰ أَنِ ائْتِ الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ

    En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,

  11. Ayah 11

    قَوْمَ فِرْعَوْنَ ۚ أَلَا يَتَّقُونَ

    Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

  12. Ayah 12

    قَالَ رَبِّ إِنِّي أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ

    Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,

  13. Ayah 13

    وَيَضِيقُ صَدْرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرْسِلْ إِلَىٰ هَارُونَ

    og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.

  14. Ayah 14

    وَلَهُمْ عَلَيَّ ذَنبٌ فَأَخَافُ أَن يَقْتُلُونِ

    De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

  15. Ayah 15

    قَالَ كَلَّا ۖ فَاذْهَبَا بِآيَاتِنَا ۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسْتَمِعُونَ

    Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.

  16. Ayah 16

    فَأْتِيَا فِرْعَوْنَ فَقُولَا إِنَّا رَسُولُ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!

  17. Ayah 17

    أَنْ أَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ

    Send med oss Israels barn!’»

  18. Ayah 18

    قَالَ أَلَمْ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثْتَ فِينَا مِنْ عُمُرِكَ سِنِينَ

    Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?

  19. Ayah 19

    وَفَعَلْتَ فَعْلَتَكَ الَّتِي فَعَلْتَ وَأَنتَ مِنَ الْكَافِرِينَ

    Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

  20. Ayah 20

    قَالَ فَعَلْتُهَا إِذًا وَأَنَا مِنَ الضَّالِّينَ

    Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,

  21. Ayah 21

    فَفَرَرْتُ مِنكُمْ لَمَّا خِفْتُكُمْ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكْمًا وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُرْسَلِينَ

    og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.

  22. Ayah 22

    وَتِلْكَ نِعْمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنْ عَبَّدتَّ بَنِي إِسْرَائِيلَ

    Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

  23. Ayah 23

    قَالَ فِرْعَوْنُ وَمَا رَبُّ الْعَالَمِينَ

    Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

  24. Ayah 24

    قَالَ رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ

    Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

  25. Ayah 25

    قَالَ لِمَنْ حَوْلَهُ أَلَا تَسْتَمِعُونَ

    Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

  26. Ayah 26

    قَالَ رَبُّكُمْ وَرَبُّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ

    Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

  27. Ayah 27

    قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ الَّذِي أُرْسِلَ إِلَيْكُمْ لَمَجْنُونٌ

    Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

  28. Ayah 28

    قَالَ رَبُّ الْمَشْرِقِ وَالْمَغْرِبِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ

    Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

  29. Ayah 29

    قَالَ لَئِنِ اتَّخَذْتَ إِلَـٰهًا غَيْرِي لَأَجْعَلَنَّكَ مِنَ الْمَسْجُونِينَ

    Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

  30. Ayah 30

    قَالَ أَوَلَوْ جِئْتُكَ بِشَيْءٍ مُّبِينٍ

    Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

  31. Ayah 31

    قَالَ فَأْتِ بِهِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ

    Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

  32. Ayah 32

    فَأَلْقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ

    Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.

  33. Ayah 33

    وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاءُ لِلنَّاظِرِينَ

    Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.

  34. Ayah 34

    قَالَ لِلْمَلَإِ حَوْلَهُ إِنَّ هَـٰذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ

    Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!

  35. Ayah 35

    يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ

    Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

  36. Ayah 36

    قَالُوا أَرْجِهْ وَأَخَاهُ وَابْعَثْ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ

    De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,

  37. Ayah 37

    يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ

    så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

  38. Ayah 38

    فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ

    Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.

  39. Ayah 39

    وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلْ أَنتُم مُّجْتَمِعُونَ

    Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?

  40. Ayah 40

    لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ السَّحَرَةَ إِن كَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ

    Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

  41. Ayah 41

    فَلَمَّا جَاءَ السَّحَرَةُ قَالُوا لِفِرْعَوْنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ

    Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

  42. Ayah 42

    قَالَ نَعَمْ وَإِنَّكُمْ إِذًا لَّمِنَ الْمُقَرَّبِينَ

    Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

  43. Ayah 43

    قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ

    Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

  44. Ayah 44

    فَأَلْقَوْا حِبَالَهُمْ وَعِصِيَّهُمْ وَقَالُوا بِعِزَّةِ فِرْعَوْنَ إِنَّا لَنَحْنُ الْغَالِبُونَ

    Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

  45. Ayah 45

    فَأَلْقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ

    Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.

  46. Ayah 46

    فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ

    Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:

  47. Ayah 47

    قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ الْعَالَمِينَ

    «Vi tror på all verdens Herre,

  48. Ayah 48

    رَبِّ مُوسَىٰ وَهَارُونَ

    – Mose og Arons Herre!»

  49. Ayah 49

    قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ ۖ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ فَلَسَوْفَ تَعْلَمُونَ ۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ أَجْمَعِينَ

    Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

  50. Ayah 50

    قَالُوا لَا ضَيْرَ ۖ إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ

    De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.

  51. Ayah 51

    إِنَّا نَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَايَانَا أَن كُنَّا أَوَّلَ الْمُؤْمِنِينَ

    Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

  52. Ayah 52

    وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ

    Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

  53. Ayah 53

    فَأَرْسَلَ فِرْعَوْنُ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ

    Så sendte Farao opprop til byene,

  54. Ayah 54

    إِنَّ هَـٰؤُلَاءِ لَشِرْذِمَةٌ قَلِيلُونَ

    «Disse er bare en liten flokk,

  55. Ayah 55

    وَإِنَّهُمْ لَنَا لَغَائِظُونَ

    men de har forarget oss,

  56. Ayah 56

    وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَاذِرُونَ

    skjønt vi er tallrike og på vakt.»

  57. Ayah 57

    فَأَخْرَجْنَاهُم مِّن جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ

    Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

  58. Ayah 58

    وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ

    og skatter og et fint bosted.

  59. Ayah 59

    كَذَٰلِكَ وَأَوْرَثْنَاهَا بَنِي إِسْرَائِيلَ

    Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.

  60. Ayah 60

    فَأَتْبَعُوهُم مُّشْرِقِينَ

    Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

  61. Ayah 61

    فَلَمَّا تَرَاءَى الْجَمْعَانِ قَالَ أَصْحَابُ مُوسَىٰ إِنَّا لَمُدْرَكُونَ

    da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

  62. Ayah 62

    قَالَ كَلَّا ۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهْدِينِ

    Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

  63. Ayah 63

    فَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنِ اضْرِب بِّعَصَاكَ الْبَحْرَ ۖ فَانفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرْقٍ كَالطَّوْدِ الْعَظِيمِ

    Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.

  64. Ayah 64

    وَأَزْلَفْنَا ثَمَّ الْآخَرِينَ

    Vi lot de andre komme derhen.

  65. Ayah 65

    وَأَنجَيْنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُ أَجْمَعِينَ

    Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,

  66. Ayah 66

    ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ

    og så druknet Vi de andre.

  67. Ayah 67

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  68. Ayah 68

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.

  69. Ayah 69

    وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ إِبْرَاهِيمَ

    Les frem for dem historien om Abraham!

  70. Ayah 70

    إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَا تَعْبُدُونَ

    En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

  71. Ayah 71

    قَالُوا نَعْبُدُ أَصْنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَاكِفِينَ

    De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

  72. Ayah 72

    قَالَ هَلْ يَسْمَعُونَكُمْ إِذْ تَدْعُونَ

    Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?

  73. Ayah 73

    أَوْ يَنفَعُونَكُمْ أَوْ يَضُرُّونَ

    Eller gir de dere gagn eller skade?»

  74. Ayah 74

    قَالُوا بَلْ وَجَدْنَا آبَاءَنَا كَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ

    De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

  75. Ayah 75

    قَالَ أَفَرَأَيْتُم مَّا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ

    Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,

  76. Ayah 76

    أَنتُمْ وَآبَاؤُكُمُ الْأَقْدَمُونَ

    dere og deres henfarne fedre?

  77. Ayah 77

    فَإِنَّهُمْ عَدُوٌّ لِّي إِلَّا رَبَّ الْعَالَمِينَ

    De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!

  78. Ayah 78

    الَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهْدِينِ

    Som har skapt meg, og gir meg ledelse,

  79. Ayah 79

    وَالَّذِي هُوَ يُطْعِمُنِي وَيَسْقِينِ

    som gir meg mat og drikke,

  80. Ayah 80

    وَإِذَا مَرِضْتُ فَهُوَ يَشْفِينِ

    som helbreder meg når jeg er syk,

  81. Ayah 81

    وَالَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحْيِينِ

    som lar meg dø og så gir meg liv,

  82. Ayah 82

    وَالَّذِي أَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لِي خَطِيئَتِي يَوْمَ الدِّينِ

    som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.

  83. Ayah 83

    رَبِّ هَبْ لِي حُكْمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ

    Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

  84. Ayah 84

    وَاجْعَل لِّي لِسَانَ صِدْقٍ فِي الْآخِرِينَ

    og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.

  85. Ayah 85

    وَاجْعَلْنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيمِ

    Gjør meg til arving av lykksalighetens have.

  86. Ayah 86

    وَاغْفِرْ لِأَبِي إِنَّهُ كَانَ مِنَ الضَّالِّينَ

    Tilgi min far! Han var av de villfarende.

  87. Ayah 87

    وَلَا تُخْزِنِي يَوْمَ يُبْعَثُونَ

    Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,

  88. Ayah 88

    يَوْمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ

    den dag da verken rikdom eller barn gagner,

  89. Ayah 89

    إِلَّا مَنْ أَتَى اللَّهَ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ

    kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

  90. Ayah 90

    وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ

    Og paradiset bringes nær de gudfryktige.

  91. Ayah 91

    وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِلْغَاوِينَ

    Og helvete bringes for øynene på de villfarende.

  92. Ayah 92

    وَقِيلَ لَهُمْ أَيْنَ مَا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ

    Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

  93. Ayah 93

    مِن دُونِ اللَّهِ هَلْ يَنصُرُونَكُمْ أَوْ يَنتَصِرُونَ

    utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

  94. Ayah 94

    فَكُبْكِبُوا فِيهَا هُمْ وَالْغَاوُونَ

    Så kastes de inn i det, både de og forførerne

  95. Ayah 95

    وَجُنُودُ إِبْلِيسَ أَجْمَعُونَ

    og Satans skarer, alle sammen.

  96. Ayah 96

    قَالُوا وَهُمْ فِيهَا يَخْتَصِمُونَ

    Og de sier, mens de krangler:

  97. Ayah 97

    تَاللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ

    «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

  98. Ayah 98

    إِذْ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ

    da vi satte dere på linje med all verdens Herre.

  99. Ayah 99

    وَمَا أَضَلَّنَا إِلَّا الْمُجْرِمُونَ

    Det var synderne som villedet oss.

  100. Ayah 100

    فَمَا لَنَا مِن شَافِعِينَ

    Og nå har vi ingen til å tale vår sak,

  101. Ayah 101

    وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ

    ingen god venn.

  102. Ayah 102

    فَلَوْ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ

    Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

  103. Ayah 103

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.

  104. Ayah 104

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  105. Ayah 105

    كَذَّبَتْ قَوْمُ نُوحٍ الْمُرْسَلِينَ

    Noas folk kalte sendebudene for løgnere,

  106. Ayah 106

    إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

    da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  107. Ayah 107

    إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  108. Ayah 108

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  109. Ayah 109

    وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.

  110. Ayah 110

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    Så frykt Gud, og adlyd meg.»

  111. Ayah 111

    قَالُوا أَنُؤْمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الْأَرْذَلُونَ

    De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

  112. Ayah 112

    قَالَ وَمَا عِلْمِي بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ

    Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.

  113. Ayah 113

    إِنْ حِسَابُهُمْ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّي ۖ لَوْ تَشْعُرُونَ

    Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.

  114. Ayah 114

    وَمَا أَنَا بِطَارِدِ الْمُؤْمِنِينَ

    Jeg driver ikke de troende bort!

  115. Ayah 115

    إِنْ أَنَا إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ

    Jeg er bare en klar advarer.»

  116. Ayah 116

    قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا نُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمَرْجُومِينَ

    De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

  117. Ayah 117

    قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوْمِي كَذَّبُونِ

    Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.

  118. Ayah 118

    فَافْتَحْ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ فَتْحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ

    Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

  119. Ayah 119

    فَأَنجَيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ

    Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.

  120. Ayah 120

    ثُمَّ أَغْرَقْنَا بَعْدُ الْبَاقِينَ

    Derpå druknet Vi dem som var igjen.

  121. Ayah 121

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  122. Ayah 122

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  123. Ayah 123

    كَذَّبَتْ عَادٌ الْمُرْسَلِينَ

    Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,

  124. Ayah 124

    إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ

    da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  125. Ayah 125

    إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  126. Ayah 126

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  127. Ayah 127

    وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  128. Ayah 128

    أَتَبْنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ آيَةً تَعْبَثُونَ

    Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,

  129. Ayah 129

    وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمْ تَخْلُدُونَ

    og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?

  130. Ayah 130

    وَإِذَا بَطَشْتُم بَطَشْتُمْ جَبَّارِينَ

    Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.

  131. Ayah 131

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    Så frykt Gud, og adlyd meg,

  132. Ayah 132

    وَاتَّقُوا الَّذِي أَمَدَّكُم بِمَا تَعْلَمُونَ

    frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,

  133. Ayah 133

    أَمَدَّكُم بِأَنْعَامٍ وَبَنِينَ

    hjulpet dere til fe og sønner,

  134. Ayah 134

    وَجَنَّاتٍ وَعُيُونٍ

    haver og kilder!

  135. Ayah 135

    إِنِّي أَخَافُ عَلَيْكُمْ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ

    Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

  136. Ayah 136

    قَالُوا سَوَاءٌ عَلَيْنَا أَوَعَظْتَ أَمْ لَمْ تَكُن مِّنَ الْوَاعِظِينَ

    De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.

  137. Ayah 137

    إِنْ هَـٰذَا إِلَّا خُلُقُ الْأَوَّلِينَ

    Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.

  138. Ayah 138

    وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ

    Vi rammes ikke av straff!»

  139. Ayah 139

    فَكَذَّبُوهُ فَأَهْلَكْنَاهُمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  140. Ayah 140

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  141. Ayah 141

    كَذَّبَتْ ثَمُودُ الْمُرْسَلِينَ

    Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,

  142. Ayah 142

    إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ صَالِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

    da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  143. Ayah 143

    إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  144. Ayah 144

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  145. Ayah 145

    وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  146. Ayah 146

    أَتُتْرَكُونَ فِي مَا هَاهُنَا آمِنِينَ

    Vil dere bli latt i fred med alt som her er,

  147. Ayah 147

    فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ

    haver og kilder,

  148. Ayah 148

    وَزُرُوعٍ وَنَخْلٍ طَلْعُهَا هَضِيمٌ

    åkerland og palmer med fine fruktkolber?

  149. Ayah 149

    وَتَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا فَارِهِينَ

    Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?

  150. Ayah 150

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    Så frykt Gud, og adlyd meg!

  151. Ayah 151

    وَلَا تُطِيعُوا أَمْرَ الْمُسْرِفِينَ

    Hør ikke etter de lettsindiges påbud,

  152. Ayah 152

    الَّذِينَ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ

    de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

  153. Ayah 153

    قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ

    De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

  154. Ayah 154

    مَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا فَأْتِ بِآيَةٍ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ

    du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

  155. Ayah 155

    قَالَ هَـٰذِهِ نَاقَةٌ لَّهَا شِرْبٌ وَلَكُمْ شِرْبُ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ

    Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.

  156. Ayah 156

    وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوءٍ فَيَأْخُذَكُمْ عَذَابُ يَوْمٍ عَظِيمٍ

    Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

  157. Ayah 157

    فَعَقَرُوهَا فَأَصْبَحُوا نَادِمِينَ

    Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!

  158. Ayah 158

    فَأَخَذَهُمُ الْعَذَابُ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  159. Ayah 159

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  160. Ayah 160

    كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ الْمُرْسَلِينَ

    Lots folk kalte sendebudene for løgnere,

  161. Ayah 161

    إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ

    da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  162. Ayah 162

    إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  163. Ayah 163

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  164. Ayah 164

    وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  165. Ayah 165

    أَتَأْتُونَ الذُّكْرَانَ مِنَ الْعَالَمِينَ

    Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,

  166. Ayah 166

    وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمْ رَبُّكُم مِّنْ أَزْوَاجِكُم ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ عَادُونَ

    og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

  167. Ayah 167

    قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا لُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمُخْرَجِينَ

    De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

  168. Ayah 168

    قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ الْقَالِينَ

    Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!

  169. Ayah 169

    رَبِّ نَجِّنِي وَأَهْلِي مِمَّا يَعْمَلُونَ

    Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

  170. Ayah 170

    فَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ

    Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,

  171. Ayah 171

    إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ

    unntatt en gammel kone blant de gjenværende.

  172. Ayah 172

    ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ

    Så ødela Vi de andre.

  173. Ayah 173

    وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ

    Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.

  174. Ayah 174

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  175. Ayah 175

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  176. Ayah 176

    كَذَّبَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ الْمُرْسَلِينَ

    Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,

  177. Ayah 177

    إِذْ قَالَ لَهُمْ شُعَيْبٌ أَلَا تَتَّقُونَ

    da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  178. Ayah 178

    إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  179. Ayah 179

    فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  180. Ayah 180

    وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  181. Ayah 181

    أَوْفُوا الْكَيْلَ وَلَا تَكُونُوا مِنَ الْمُخْسِرِينَ

    Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.

  182. Ayah 182

    وَزِنُوا بِالْقِسْطَاسِ الْمُسْتَقِيمِ

    Vei med riktig vekt,

  183. Ayah 183

    وَلَا تَبْخَسُوا النَّاسَ أَشْيَاءَهُمْ وَلَا تَعْثَوْا فِي الْأَرْضِ مُفْسِدِينَ

    og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.

  184. Ayah 184

    وَاتَّقُوا الَّذِي خَلَقَكُمْ وَالْجِبِلَّةَ الْأَوَّلِينَ

    Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

  185. Ayah 185

    قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ

    De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

  186. Ayah 186

    وَمَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ الْكَاذِبِينَ

    du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.

  187. Ayah 187

    فَأَسْقِطْ عَلَيْنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَاءِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ

    La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

  188. Ayah 188

    قَالَ رَبِّي أَعْلَمُ بِمَا تَعْمَلُونَ

    Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

  189. Ayah 189

    فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمْ عَذَابُ يَوْمِ الظُّلَّةِ ۚ إِنَّهُ كَانَ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ

    De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.

  190. Ayah 190

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  191. Ayah 191

    وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  192. Ayah 192

    وَإِنَّهُ لَتَنزِيلُ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,

  193. Ayah 193

    نَزَلَ بِهِ الرُّوحُ الْأَمِينُ

    den betrodde Ånd steg ned med den

  194. Ayah 194

    عَلَىٰ قَلْبِكَ لِتَكُونَ مِنَ الْمُنذِرِينَ

    til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

  195. Ayah 195

    بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ

    på klart, arabisk språk.

  196. Ayah 196

    وَإِنَّهُ لَفِي زُبُرِ الْأَوَّلِينَ

    Den finnes i de gamles skrifter!

  197. Ayah 197

    أَوَلَمْ يَكُن لَّهُمْ آيَةً أَن يَعْلَمَهُ عُلَمَاءُ بَنِي إِسْرَائِيلَ

    Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?

  198. Ayah 198

    وَلَوْ نَزَّلْنَاهُ عَلَىٰ بَعْضِ الْأَعْجَمِينَ

    Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,

  199. Ayah 199

    فَقَرَأَهُ عَلَيْهِم مَّا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ

    og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.

  200. Ayah 200

    كَذَٰلِكَ سَلَكْنَاهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ

    Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.

  201. Ayah 201

    لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ

    Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,

  202. Ayah 202

    فَيَأْتِيَهُم بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ

    så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.

  203. Ayah 203

    فَيَقُولُوا هَلْ نَحْنُ مُنظَرُونَ

    Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

  204. Ayah 204

    أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ

    Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?

  205. Ayah 205

    أَفَرَأَيْتَ إِن مَّتَّعْنَاهُمْ سِنِينَ

    Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,

  206. Ayah 206

    ثُمَّ جَاءَهُم مَّا كَانُوا يُوعَدُونَ

    og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.

  207. Ayah 207

    مَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يُمَتَّعُونَ

    De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!

  208. Ayah 208

    وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ

    Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

  209. Ayah 209

    ذِكْرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَالِمِينَ

    til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!

  210. Ayah 210

    وَمَا تَنَزَّلَتْ بِهِ الشَّيَاطِينُ

    Satanene har ikke brakt Koranen ned.

  211. Ayah 211

    وَمَا يَنبَغِي لَهُمْ وَمَا يَسْتَطِيعُونَ

    Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.

  212. Ayah 212

    إِنَّهُمْ عَنِ السَّمْعِ لَمَعْزُولُونَ

    De er avskåret fra å snappe opp noe.

  213. Ayah 213

    فَلَا تَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَـٰهًا آخَرَ فَتَكُونَ مِنَ الْمُعَذَّبِينَ

    Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.

  214. Ayah 214

    وَأَنذِرْ عَشِيرَتَكَ الْأَقْرَبِينَ

    Advar din familie og dine nærmeste.

  215. Ayah 215

    وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ

    Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.

  216. Ayah 216

    فَإِنْ عَصَوْكَ فَقُلْ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ

    Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

  217. Ayah 217

    وَتَوَكَّلْ عَلَى الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ

    Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,

  218. Ayah 218

    الَّذِي يَرَاكَ حِينَ تَقُومُ

    som ser deg der du står,

  219. Ayah 219

    وَتَقَلُّبَكَ فِي السَّاجِدِينَ

    og når du ferdes blant de bedende.

  220. Ayah 220

    إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ

    Han er den Hørende, den Allvitende.

  221. Ayah 221

    هَلْ أُنَبِّئُكُمْ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ الشَّيَاطِينُ

    Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?

  222. Ayah 222

    تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ

    De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,

  223. Ayah 223

    يُلْقُونَ السَّمْعَ وَأَكْثَرُهُمْ كَاذِبُونَ

    og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.

  224. Ayah 224

    وَالشُّعَرَاءُ يَتَّبِعُهُمُ الْغَاوُونَ

    Likeledes skaldene, de forførte følger dem.

  225. Ayah 225

    أَلَمْ تَرَ أَنَّهُمْ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ

    Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,

  226. Ayah 226

    وَأَنَّهُمْ يَقُولُونَ مَا لَا يَفْعَلُونَ

    og uttaler det de ikke selv praktiserer?

  227. Ayah 227

    إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَذَكَرُوا اللَّهَ كَثِيرًا وَانتَصَرُوا مِن بَعْدِ مَا ظُلِمُوا ۗ وَسَيَعْلَمُ الَّذِينَ ظَلَمُوا أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ

    Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.