Menu

Surah Al-Furqan

The Criterion

Chapter 25 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Furqan

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah takes its name from the sentence Dhalika yaum-ut taghabun of verse 9, thereby implying that it is the Surah in which the word at taghabun has occurred.

At a glance

Surah 25 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>The Surah takes its name from the sentence <em>Dhalika yaum-ut taghabun</em> of verse 9, thereby implying that it is the Surah in which the word <em>at taghabun</em> has occurred.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>Muqatil and Kalbi say that it was partly revealed at Makkah and partly at Madinah. Hadrat Abdullah bin Abbas and Ata bin Yasar say that <a href=/64/1-13>vv. 1-13</a> were revealed at Makkah and <a href=/64/14-18>vv. 14-18</a> at Madinah. But the majority of commentators regard the whole of the surah as a Madinan Revelation. Although there is no internal evidence to help determine its exact period of revelation, yet a study of its subject matter shows that it might probably have been sent down at an early stage at Madinah. That is why it partly resembles the Makkah surahs and partly the Madinan Surahs.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>The theme of this surah is invitation to the Faith and obedience (to Allah) and the teaching of good morals. The sequence followed is that the first four verses are addressed to all men; <a href=/64/5-10>verses 5-10</a> to those men, who do not believe in the invitation of the Qur'an; and <a href=/64/11-18>verses 11-18</a> to those who accept and believe in this invitation.</p>
<p>In the verses addressed to all men, they have been made aware in a few brief sentences of the four fundamental truths:</p>
<p>First, that the universe in which they live is not Godless, but its Creator, Master and Ruler is an All Powerful God, and everything in it testifies to His being most Perfect and absolutely faultless.</p>
<p>Second, that the universe is not without purpose and wisdom, but its Creator has created it with truth no one should be under the delusion that it is a mock show, which began without a purpose and will come to an end without a purpose.</p>
<p>Third, that the excellent form that God has created you with and the choice that He has given you to choose between belief and unbelief is not a useless and meaningless activity so that it may be of no consequence whether you choose belief or unbelief. In fact, God is watching as to how you exercise your choice.</p>
<p>Fourth, that you have not been created irresponsible and un-answerable. You have to return ultimately to your Creator, and have to meet the Being who is aware of everything in the universe, from Whom nothing is hidden, to Whom even the innermost thoughts of the minds are known.</p>
<p>After stating these four fundamental truths about the Universe and Man, the address turns to the people who adopted the way of unbelief, and their attention is drawn to a phenomenon which has persisted throughout human history, namely that nation after nation has arisen and ultimately gone to its doom. Man by his intellect and reason has been explaining this phenomenon in a thousand ways, but Allah tells the real truth and declares that the fundamental causes of the destruction of the nations were only two:</p>
<p>First, that they refused to believe in the Messengers whom He sent for their guidance, with the result that Allah too left them to themselves, and they invented their own philosophies of life and went on groping their way from one error to another.</p>
<p>Second, that they also, rejected the doctrine of Hereafter, and thought this worldly life to be an end in itself, and that there was no life hereafter when they would have to render an account of their deeds before God. This corrupted their whole attitude towards life, and their impure morals and character so polluted the world that eventually the scourge of God itself had to descend and eliminate them from the scene.</p>
<p>After stating these two instructive truths of human history, the deniers of the message of Truth have been admonished to wake up and believe in Allah, His Messenger and the Light of Guidance that Allah has sent in the form of the Qur'an if they want to avoid the fate met by the former peoples. Besides, they have been warned that the Day shall eventually come when all the former and the latter generations will be collected at one place and the fraud and embezzlement committed by each will be exposed before all mankind. Then the fate of each man will be decided finally on the basis as to who had adopted the path of the Faith and righteousness and who had followed the way of disbelief and denial of the Truth. The first group shalt deserve eternal Paradise and the second shall be doomed to everlasting Hell.</p>
<p>Then, addressing those who adopt the way of the Faith, a few important instructions have been given:</p>
<p>First, that whatever affliction befalls a person in the world, it befalls him by Allah's leave. Whoever in this state of affliction remains steadfast to the Faith, Allah blesses his heart with guidance; otherwise although the affliction of the one who in confusion or bewilderment turns away from the path of the Faith, cannot be averted except by Allah's leave, yet he becomes involved in another, the greatest affliction of all, namely that his heart is deprived of the guidance of Allah.</p>
<p>Secondly, that the believer is not required to affirm the faith with the tongue only, but after the affirmation of the Faith he should practically obey Allah and His Messenger. If he turns away from obedience he would himself be responsible for his loss, for the Holy Messenger of Allah (upon whom be His peace) has become absolved from the responsibility after having delivered the message of Truth.</p>
<p>Thirdly, that the believer should place his trust in Allah alone and not in his own power or some other power of the world.</p>
<p>Fourthly, that the worldly goods and children are a great trial and temptation for the believer, for it is their love which generally distracts man from the path of faith and obedience. Therefore, the believers have to beware some of their children, and wives lest they become robbers for them on the Way of God directly or indirectly; and they should spend their wealth for the sake of God so that their self remains safe against the temptations of Satan.</p>
<p>Fifthly, that every man is responsible only to the extent of his power and ability. Allah does not demand that man should exert himself beyond his power and ability. However, the believer should try his best to live in fear of God as far as possible, and should see that he does not transgress the bounds set by Allah in his speech, conduct and dealings through his own negligence.</p>

Verse by verse

Surah Al-Furqan · The Criterion

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ تَبَارَكَ الَّذِي نَزَّلَ الْفُرْقَانَ عَلَىٰ عَبْدِهِ لِيَكُونَ لِلْعَالَمِينَ نَذِيرًا

    Full av velsignelse er Han som har åpenbart kriteriet (Koranen) for Sin tjener, for at han skal være en advarer for all verden.

  2. Ayah 2

    الَّذِي لَهُ مُلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَلَمْ يَتَّخِذْ وَلَدًا وَلَمْ يَكُن لَّهُ شَرِيكٌ فِي الْمُلْكِ وَخَلَقَ كُلَّ شَيْءٍ فَقَدَّرَهُ تَقْدِيرًا

    Han som har herredømmet over himlene og jorden, som ikke har lagt seg til barn, som ikke deler herredømmet med noen. Han har skapt alle ting og bestemt dem nøyaktig.

  3. Ayah 3

    وَاتَّخَذُوا مِن دُونِهِ آلِهَةً لَّا يَخْلُقُونَ شَيْئًا وَهُمْ يُخْلَقُونَ وَلَا يَمْلِكُونَ لِأَنفُسِهِمْ ضَرًّا وَلَا نَفْعًا وَلَا يَمْلِكُونَ مَوْتًا وَلَا حَيَاةً وَلَا نُشُورًا

    Allikevel har de lagt seg til andre guder, utenom Ham, som ingenting skaper, men selv er laget, som ikke makter å skaffe seg selv verken skade eller gagn, og ikke har makt over liv eller død eller oppstandelse.

  4. Ayah 4

    وَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا إِنْ هَـٰذَا إِلَّا إِفْكٌ افْتَرَاهُ وَأَعَانَهُ عَلَيْهِ قَوْمٌ آخَرُونَ ۖ فَقَدْ جَاءُوا ظُلْمًا وَزُورًا

    De vantro sier: «Dette er ikke annet enn løgn som han har diktet opp, og andre folk har hjulpet ham med det.» De kommer bare med urett og løgn.

  5. Ayah 5

    وَقَالُوا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ اكْتَتَبَهَا فَهِيَ تُمْلَىٰ عَلَيْهِ بُكْرَةً وَأَصِيلًا

    Og de sier: «Gamle fabler som han har skrevet ned! De dikteres for ham sent og tidlig.»

  6. Ayah 6

    قُلْ أَنزَلَهُ الَّذِي يَعْلَمُ السِّرَّ فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۚ إِنَّهُ كَانَ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Si: «Han har åpenbart det som kjenner det hemmelige i himlene og på jord. Han er tilgivende, nåderik.»

  7. Ayah 7

    وَقَالُوا مَالِ هَـٰذَا الرَّسُولِ يَأْكُلُ الطَّعَامَ وَيَمْشِي فِي الْأَسْوَاقِ ۙ لَوْلَا أُنزِلَ إِلَيْهِ مَلَكٌ فَيَكُونَ مَعَهُ نَذِيرًا

    De sier også: «Hvordan har det seg med dette sendebudet? Han tar jo til seg mat, og vandrer rundt på torvene? Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham, for å være advarer sammen med ham?

  8. Ayah 8

    أَوْ يُلْقَىٰ إِلَيْهِ كَنزٌ أَوْ تَكُونُ لَهُ جَنَّةٌ يَأْكُلُ مِنْهَا ۚ وَقَالَ الظَّالِمُونَ إِن تَتَّبِعُونَ إِلَّا رَجُلًا مَّسْحُورًا

    Hvorfor har han ikke fått overlatt en skatt? Hvorfor har han ikke en have å spise av?» De urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»

  9. Ayah 9

    انظُرْ كَيْفَ ضَرَبُوا لَكَ الْأَمْثَالَ فَضَلُّوا فَلَا يَسْتَطِيعُونَ سَبِيلًا

    Se, hvordan de gjør sammenligninger om Deg, så de kommer på villspor og er ute av stand til å finne vei!

  10. Ayah 10

    تَبَارَكَ الَّذِي إِن شَاءَ جَعَلَ لَكَ خَيْرًا مِّن ذَٰلِكَ جَنَّاتٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ وَيَجْعَل لَّكَ قُصُورًا

    Full av velsignelse er Han, som om Han så vil, kan gi deg bedre enn som så, paradisets haver, hvor bekker sildrer, og slott.

  11. Ayah 11

    بَلْ كَذَّبُوا بِالسَّاعَةِ ۖ وَأَعْتَدْنَا لِمَن كَذَّبَ بِالسَّاعَةِ سَعِيرًا

    Nei, de holder timen for løgn. Men for dem som holder timen for løgn, har Vi gjort klar helvetes ild.

  12. Ayah 12

    إِذَا رَأَتْهُم مِّن مَّكَانٍ بَعِيدٍ سَمِعُوا لَهَا تَغَيُّظًا وَزَفِيرًا

    Når Ilden ser dem i det fjerne, vil de høre et raseriutbrudd og brøl fra den.

  13. Ayah 13

    وَإِذَا أُلْقُوا مِنْهَا مَكَانًا ضَيِّقًا مُّقَرَّنِينَ دَعَوْا هُنَالِكَ ثُبُورًا

    Og når de sammenlenkede kastes i et trangt rom i den, så roper de på tilintetgjørelse.

  14. Ayah 14

    لَّا تَدْعُوا الْيَوْمَ ثُبُورًا وَاحِدًا وَادْعُوا ثُبُورًا كَثِيرًا

    «Rop ikke i dag på en tilintetgjørelse, men rop på mange!»

  15. Ayah 15

    قُلْ أَذَٰلِكَ خَيْرٌ أَمْ جَنَّةُ الْخُلْدِ الَّتِي وُعِدَ الْمُتَّقُونَ ۚ كَانَتْ لَهُمْ جَزَاءً وَمَصِيرًا

    Si: «Er dette bedre enn evighetens haver, som er lovet de gudfryktige, og som er deres lønn og skjebne?»

  16. Ayah 16

    لَّهُمْ فِيهَا مَا يَشَاءُونَ خَالِدِينَ ۚ كَانَ عَلَىٰ رَبِّكَ وَعْدًا مَّسْئُولًا

    Der vil de ha alt de ønsker, der skal de være og bli. Det er et løfte som Herren står inne for.

  17. Ayah 17

    وَيَوْمَ يَحْشُرُهُمْ وَمَا يَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ فَيَقُولُ أَأَنتُمْ أَضْلَلْتُمْ عِبَادِي هَـٰؤُلَاءِ أَمْ هُمْ ضَلُّوا السَّبِيلَ

    Den dag Han samler dem, og dem de tilber utenom Gud, vil han spørre: «Har dere ført vill disse Mine tjenere, eller har de selv gått vill, bort fra veien?»

  18. Ayah 18

    قَالُوا سُبْحَانَكَ مَا كَانَ يَنبَغِي لَنَا أَن نَّتَّخِذَ مِن دُونِكَ مِنْ أَوْلِيَاءَ وَلَـٰكِن مَّتَّعْتَهُمْ وَآبَاءَهُمْ حَتَّىٰ نَسُوا الذِّكْرَ وَكَانُوا قَوْمًا بُورًا

    Og de vil svare: «Ære være Deg! Det ville ikke sømme seg for oss at vi skulle tas som beskyttende hjelpere fremfor Deg! Men Du gav dem og deres fedre gode dager til de glemte formaningen, og ble et lovløst folk.»

  19. Ayah 19

    فَقَدْ كَذَّبُوكُم بِمَا تَقُولُونَ فَمَا تَسْتَطِيعُونَ صَرْفًا وَلَا نَصْرًا ۚ وَمَن يَظْلِم مِّنكُمْ نُذِقْهُ عَذَابًا كَبِيرًا

    Nå har disse (avgudene) gjort dere til løgnere i det dere sier, og de kan verken avvende eller hjelpe. Den av dere som gjør urett, vil Vi la smake en svær straff.

  20. Ayah 20

    وَمَا أَرْسَلْنَا قَبْلَكَ مِنَ الْمُرْسَلِينَ إِلَّا إِنَّهُمْ لَيَأْكُلُونَ الطَّعَامَ وَيَمْشُونَ فِي الْأَسْوَاقِ ۗ وَجَعَلْنَا بَعْضَكُمْ لِبَعْضٍ فِتْنَةً أَتَصْبِرُونَ ۗ وَكَانَ رَبُّكَ بَصِيرًا

    Vi sendte ingen sendebud før deg uten at de tok til seg mat, og vandret rundt på torvene. Vi har gjort noen av dere til en prøve for andre, om dere har standhaftighet? Herren er observant.

  21. Ayah 21

    وَقَالَ الَّذِينَ لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا لَوْلَا أُنزِلَ عَلَيْنَا الْمَلَائِكَةُ أَوْ نَرَىٰ رَبَّنَا ۗ لَقَدِ اسْتَكْبَرُوا فِي أَنفُسِهِمْ وَعَتَوْا عُتُوًّا كَبِيرًا

    De som ikke regner med møtet med Oss, sier: «Hvorfor er ikke englene sendt ned til oss? Hvorfor får vi ikke se Herren?» De viser en hovmodig holdning og går langt i overtredelser.

  22. Ayah 22

    يَوْمَ يَرَوْنَ الْمَلَائِكَةَ لَا بُشْرَىٰ يَوْمَئِذٍ لِّلْمُجْرِمِينَ وَيَقُولُونَ حِجْرًا مَّحْجُورًا

    Men den dag de får se englene, den bærer intet godt bud for synderne, og de vil si: «Finn oss et sikkert tilfluktssted!»

  23. Ayah 23

    وَقَدِمْنَا إِلَىٰ مَا عَمِلُوا مِنْ عَمَلٍ فَجَعَلْنَاهُ هَبَاءً مَّنثُورًا

    Vi tar for oss de gjerninger de har gjort, og gjør dem til en sky av støv.

  24. Ayah 24

    أَصْحَابُ الْجَنَّةِ يَوْمَئِذٍ خَيْرٌ مُّسْتَقَرًّا وَأَحْسَنُ مَقِيلًا

    Paradisets folk vil denne dag være bedre stilt med hensyn til oppholdssted og hvileplass.

  25. Ayah 25

    وَيَوْمَ تَشَقَّقُ السَّمَاءُ بِالْغَمَامِ وَنُزِّلَ الْمَلَائِكَةُ تَنزِيلًا

    Den dag da himmelen revner som skyer som trekker unna og englene sendes stigende ned,

  26. Ayah 26

    الْمُلْكُ يَوْمَئِذٍ الْحَقُّ لِلرَّحْمَـٰنِ ۚ وَكَانَ يَوْمًا عَلَى الْكَافِرِينَ عَسِيرًا

    på denne dag tilhører det sanne herredømme den Barmhjertige, og det blir en hard dag for de vantro.

  27. Ayah 27

    وَيَوْمَ يَعَضُّ الظَّالِمُ عَلَىٰ يَدَيْهِ يَقُولُ يَا لَيْتَنِي اتَّخَذْتُ مَعَ الرَّسُولِ سَبِيلًا

    På denne dag vil den urettferdige bite seg i fingrene, og si: «Hadde jeg bare slått følge med Sendebudet!

  28. Ayah 28

    يَا وَيْلَتَىٰ لَيْتَنِي لَمْ أَتَّخِذْ فُلَانًا خَلِيلًا

    Trøste meg! Hadde jeg bare ikke sluttet meg til en slik!

  29. Ayah 29

    لَّقَدْ أَضَلَّنِي عَنِ الذِّكْرِ بَعْدَ إِذْ جَاءَنِي ۗ وَكَانَ الشَّيْطَانُ لِلْإِنسَانِ خَذُولًا

    Han har ført meg bort fra formaningen, etter at den ble meg til del. Satan lar mennesket i stikken.»

  30. Ayah 30

    وَقَالَ الرَّسُولُ يَا رَبِّ إِنَّ قَوْمِي اتَّخَذُوا هَـٰذَا الْقُرْآنَ مَهْجُورًا

    Sendebudet sier: «Herre, mitt folk skyr denne Koran.»

  31. Ayah 31

    وَكَذَٰلِكَ جَعَلْنَا لِكُلِّ نَبِيٍّ عَدُوًّا مِّنَ الْمُجْرِمِينَ ۗ وَكَفَىٰ بِرَبِّكَ هَادِيًا وَنَصِيرًا

    Således har Vi gitt hver profet en fiende blant synderne. Men Herren strekker til som veileder og hjelper.

  32. Ayah 32

    وَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا لَوْلَا نُزِّلَ عَلَيْهِ الْقُرْآنُ جُمْلَةً وَاحِدَةً ۚ كَذَٰلِكَ لِنُثَبِّتَ بِهِ فُؤَادَكَ ۖ وَرَتَّلْنَاهُ تَرْتِيلًا

    Den vantro sier: «Hvorfor er ikke Koranen åpenbart for ham, alt på en gang?» Men det ble gjort som det ble gjort, for at Vi derved kunne styrke ditt hjerte, og Vi har meddelt den med omhu.

  33. Ayah 33

    وَلَا يَأْتُونَكَ بِمَثَلٍ إِلَّا جِئْنَاكَ بِالْحَقِّ وَأَحْسَنَ تَفْسِيرًا

    Og de forelegger deg intet problem uten at Vi gir deg sannheten og det beste til forklaring.

  34. Ayah 34

    الَّذِينَ يُحْشَرُونَ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ إِلَىٰ جَهَنَّمَ أُولَـٰئِكَ شَرٌّ مَّكَانًا وَأَضَلُّ سَبِيلًا

    De som blir samlet hodekulls til helvete, de er verst stilt, og mest på villspor fra veien.

  35. Ayah 35

    وَلَقَدْ آتَيْنَا مُوسَى الْكِتَابَ وَجَعَلْنَا مَعَهُ أَخَاهُ هَارُونَ وَزِيرًا

    Vi gav Moses skriften, og satte hans bror Aron som medhjelper.

  36. Ayah 36

    فَقُلْنَا اذْهَبَا إِلَى الْقَوْمِ الَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا فَدَمَّرْنَاهُمْ تَدْمِيرًا

    Og Vi sa: «Gå til det folk som forkaster Vårt ord.» Så ødela Vi dem fullstendig.

  37. Ayah 37

    وَقَوْمَ نُوحٍ لَّمَّا كَذَّبُوا الرُّسُلَ أَغْرَقْنَاهُمْ وَجَعَلْنَاهُمْ لِلنَّاسِ آيَةً ۖ وَأَعْتَدْنَا لِلظَّالِمِينَ عَذَابًا أَلِيمًا

    Og Noas folk, da de forkastet Våre sendebud, så druknet Vi dem, og gjorde dem til et tegn for menneskene. For de urettferdige har Vi gjort i stand en smertelig straff.

  38. Ayah 38

    وَعَادًا وَثَمُودَ وَأَصْحَابَ الرَّسِّ وَقُرُونًا بَيْنَ ذَٰلِكَ كَثِيرًا

    Og Ad og Thamod og brønnfolket og mange slektledd derimellom.

  39. Ayah 39

    وَكُلًّا ضَرَبْنَا لَهُ الْأَمْثَالَ ۖ وَكُلًّا تَبَّرْنَا تَتْبِيرًا

    Alle gav Vi advarende eksempler. Alle har Vi tilintetgjort, helt og holdent.

  40. Ayah 40

    وَلَقَدْ أَتَوْا عَلَى الْقَرْيَةِ الَّتِي أُمْطِرَتْ مَطَرَ السَّوْءِ ۚ أَفَلَمْ يَكُونُوا يَرَوْنَهَا ۚ بَلْ كَانُوا لَا يَرْجُونَ نُشُورًا

    Folk har sikkert kommet forbi byen hvor det regnet ned et uhellsvangert regn. Har de ikke sett den? Nei, de håper ikke på oppstandelse.

  41. Ayah 41

    وَإِذَا رَأَوْكَ إِن يَتَّخِذُونَكَ إِلَّا هُزُوًا أَهَـٰذَا الَّذِي بَعَثَ اللَّهُ رَسُولًا

    Og når de ser deg, tar de deg bare som en spøk: «Er det denne som Gud har sendt som sendebud?

  42. Ayah 42

    إِن كَادَ لَيُضِلُّنَا عَنْ آلِهَتِنَا لَوْلَا أَن صَبَرْنَا عَلَيْهَا ۚ وَسَوْفَ يَعْلَمُونَ حِينَ يَرَوْنَ الْعَذَابَ مَنْ أَضَلُّ سَبِيلًا

    Han var nær ved å føre oss bort fra våre guder. Hadde vi bare ikke stått fast ved dem.» Men de vil få vite, når de ser straffen, hvem som er lengst borte fra veien.

  43. Ayah 43

    أَرَأَيْتَ مَنِ اتَّخَذَ إِلَـٰهَهُ هَوَاهُ أَفَأَنتَ تَكُونُ عَلَيْهِ وَكِيلًا

    Hva mener du om ham som har tatt seg en gud slik han lyster? Skal vel du være ombudsmann for ham?

  44. Ayah 44

    أَمْ تَحْسَبُ أَنَّ أَكْثَرَهُمْ يَسْمَعُونَ أَوْ يَعْقِلُونَ ۚ إِنْ هُمْ إِلَّا كَالْأَنْعَامِ ۖ بَلْ هُمْ أَضَلُّ سَبِيلًا

    Eller mener du at de fleste av dem hører og forstår? De er som fe, nei, de er enda mer på vidvanke.

  45. Ayah 45

    أَلَمْ تَرَ إِلَىٰ رَبِّكَ كَيْفَ مَدَّ الظِّلَّ وَلَوْ شَاءَ لَجَعَلَهُ سَاكِنًا ثُمَّ جَعَلْنَا الشَّمْسَ عَلَيْهِ دَلِيلًا

    Du ser vel hvordan Herren strekker skyggen? Om Han hadde villet, kunne Han gjort den urørlig. Men Vi satte solen til å dirigere skyggen.

  46. Ayah 46

    ثُمَّ قَبَضْنَاهُ إِلَيْنَا قَبْضًا يَسِيرًا

    Så trekker Vi den til oss, lett og gradvis.

  47. Ayah 47

    وَهُوَ الَّذِي جَعَلَ لَكُمُ اللَّيْلَ لِبَاسًا وَالنَّوْمَ سُبَاتًا وَجَعَلَ النَّهَارَ نُشُورًا

    Han er det, som har gjort natten til et dekke for dere, og søvnen til hvile, og dagen til å stå opp og virke.

  48. Ayah 48

    وَهُوَ الَّذِي أَرْسَلَ الرِّيَاحَ بُشْرًا بَيْنَ يَدَيْ رَحْمَتِهِ ۚ وَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً طَهُورًا

    Han er det, som sender vindene som budbærere foran Sin godhet. Og Vi sender ned fra oven det reneste vann,

  49. Ayah 49

    لِّنُحْيِيَ بِهِ بَلْدَةً مَّيْتًا وَنُسْقِيَهُ مِمَّا خَلَقْنَا أَنْعَامًا وَأَنَاسِيَّ كَثِيرًا

    for å gi liv til en jord i dvale, og leske med det, kveg og mennesker, som Vi har skapt i hopetall.

  50. Ayah 50

    وَلَقَدْ صَرَّفْنَاهُ بَيْنَهُمْ لِيَذَّكَّرُوا فَأَبَىٰ أَكْثَرُ النَّاسِ إِلَّا كُفُورًا

    Vi har spredt det ut mellom dem, så de måtte komme til ettertanke, men folk flest avviser alt unntatt vantro.

  51. Ayah 51

    وَلَوْ شِئْنَا لَبَعَثْنَا فِي كُلِّ قَرْيَةٍ نَّذِيرًا

    Om Vi hadde villet, kunne Vi sendt en advarer til hver by.

  52. Ayah 52

    فَلَا تُطِعِ الْكَافِرِينَ وَجَاهِدْهُم بِهِ جِهَادًا كَبِيرًا

    Så hør ikke etter de vantro, men før en drabelig kamp mot dem ved hjelp av Koranen.

  53. Ayah 53

    وَهُوَ الَّذِي مَرَجَ الْبَحْرَيْنِ هَـٰذَا عَذْبٌ فُرَاتٌ وَهَـٰذَا مِلْحٌ أُجَاجٌ وَجَعَلَ بَيْنَهُمَا بَرْزَخًا وَحِجْرًا مَّحْجُورًا

    Han er det, som lar de to hav med vann strømme, det ene drikkbart og søtt, det andre salt og udrikkelig, og mellom dem har han satt en grense som står.

  54. Ayah 54

    وَهُوَ الَّذِي خَلَقَ مِنَ الْمَاءِ بَشَرًا فَجَعَلَهُ نَسَبًا وَصِهْرًا ۗ وَكَانَ رَبُّكَ قَدِيرًا

    Og Han er det som har skapt mennesket av vann, og gitt ham slektskap ved blod og ekteskap. Herren er mektig.

  55. Ayah 55

    وَيَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ مَا لَا يَنفَعُهُمْ وَلَا يَضُرُّهُمْ ۗ وَكَانَ الْكَافِرُ عَلَىٰ رَبِّهِ ظَهِيرًا

    Men de tilber istedenfor Gud slikt som verken kan skade eller gagne dem. Den vantro stiller alltid opp i striden mot Herren.

  56. Ayah 56

    وَمَا أَرْسَلْنَاكَ إِلَّا مُبَشِّرًا وَنَذِيرًا

    Vi har bare sendt deg som gledesbudbringer og advarer.

  57. Ayah 57

    قُلْ مَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِلَّا مَن شَاءَ أَن يَتَّخِذَ إِلَىٰ رَبِّهِ سَبِيلًا

    Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette, annet enn at den som vil, må ta veien hen til Herren.»

  58. Ayah 58

    وَتَوَكَّلْ عَلَى الْحَيِّ الَّذِي لَا يَمُوتُ وَسَبِّحْ بِحَمْدِهِ ۚ وَكَفَىٰ بِهِ بِذُنُوبِ عِبَادِهِ خَبِيرًا

    Forlat deg på den Levende som aldri dør, og lov og pris Ham. Han er tilstrekkelig kjent med Sine tjeneres synd.

  59. Ayah 59

    الَّذِي خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا فِي سِتَّةِ أَيَّامٍ ثُمَّ اسْتَوَىٰ عَلَى الْعَرْشِ ۚ الرَّحْمَـٰنُ فَاسْأَلْ بِهِ خَبِيرًا

    Han som skapte himlene og jorden, og alt som mellom dem er, på seks dager. Så tok Han plass på tronen. Den Barmhjertige! Spør den som underrettet om Ham!

  60. Ayah 60

    وَإِذَا قِيلَ لَهُمُ اسْجُدُوا لِلرَّحْمَـٰنِ قَالُوا وَمَا الرَّحْمَـٰنُ أَنَسْجُدُ لِمَا تَأْمُرُنَا وَزَادَهُمْ نُفُورًا ۩

    Når man sier til dem: «Fall ned for den Barmhjertige,» så sier de: «Hva er den Barmhjertige? Skulle vi falle ned for det du beordrer oss til?» Og det øker deres motvilje.

  61. Ayah 61

    تَبَارَكَ الَّذِي جَعَلَ فِي السَّمَاءِ بُرُوجًا وَجَعَلَ فِيهَا سِرَاجًا وَقَمَرًا مُّنِيرًا

    Velsignelsesrik er Han som satte stjernebildene på himmelen, og har satt en lyskilde blant dem, og den lysende månen.

  62. Ayah 62

    وَهُوَ الَّذِي جَعَلَ اللَّيْلَ وَالنَّهَارَ خِلْفَةً لِّمَنْ أَرَادَ أَن يَذَّكَّرَ أَوْ أَرَادَ شُكُورًا

    Han er det som har satt natt og dag til å følge hverandre, for den som ønsker å komme til ettertanke eller vise takknemlighet.

  63. Ayah 63

    وَعِبَادُ الرَّحْمَـٰنِ الَّذِينَ يَمْشُونَ عَلَى الْأَرْضِ هَوْنًا وَإِذَا خَاطَبَهُمُ الْجَاهِلُونَ قَالُوا سَلَامًا

    Den Barmhjertiges tjenere er de som vandrer ydmykt på jorden, som når de uvitende tiltaler dem, svarer: «Fred!»

  64. Ayah 64

    وَالَّذِينَ يَبِيتُونَ لِرَبِّهِمْ سُجَّدًا وَقِيَامًا

    Som tilbringer natten idet de faller ned eller står for Herrens åsyn.

  65. Ayah 65

    وَالَّذِينَ يَقُولُونَ رَبَّنَا اصْرِفْ عَنَّا عَذَابَ جَهَنَّمَ ۖ إِنَّ عَذَابَهَا كَانَ غَرَامًا

    Som sier: «Herre, avvend helvetes straff fra oss! Straffen der er forferdelig,

  66. Ayah 66

    إِنَّهَا سَاءَتْ مُسْتَقَرًّا وَمُقَامًا

    et sørgelig sted å være og bo.»

  67. Ayah 67

    وَالَّذِينَ إِذَا أَنفَقُوا لَمْ يُسْرِفُوا وَلَمْ يَقْتُرُوا وَكَانَ بَيْنَ ذَٰلِكَ قَوَامًا

    Som verken sløser eller er gjerrige når de gir, men holder fast ved en mellomting.

  68. Ayah 68

    وَالَّذِينَ لَا يَدْعُونَ مَعَ اللَّهِ إِلَـٰهًا آخَرَ وَلَا يَقْتُلُونَ النَّفْسَ الَّتِي حَرَّمَ اللَّهُ إِلَّا بِالْحَقِّ وَلَا يَزْنُونَ ۚ وَمَن يَفْعَلْ ذَٰلِكَ يَلْقَ أَثَامًا

    Som ikke påkaller en gud ved Guds side, ikke dreper det liv Gud har erklært ukrenkelig, unntatt når det er berettiget, og ikke driver hor. Den som gjør det, får syndens lønn.

  69. Ayah 69

    يُضَاعَفْ لَهُ الْعَذَابُ يَوْمَ الْقِيَامَةِ وَيَخْلُدْ فِيهِ مُهَانًا

    Fordoblet blir straffen for ham på oppstandelsens dag, og han skal være og bli i den i fornedrelse.

  70. Ayah 70

    إِلَّا مَن تَابَ وَآمَنَ وَعَمِلَ عَمَلًا صَالِحًا فَأُولَـٰئِكَ يُبَدِّلُ اللَّهُ سَيِّئَاتِهِمْ حَسَنَاتٍ ۗ وَكَانَ اللَّهُ غَفُورًا رَّحِيمًا

    Unntatt den som omvender seg og tror og lever rettskaffent. For dem kan Gud bytte ut deres onde gjerninger med gode. Gud er tilgivende, nåderik.

  71. Ayah 71

    وَمَن تَابَ وَعَمِلَ صَالِحًا فَإِنَّهُ يَتُوبُ إِلَى اللَّهِ مَتَابًا

    Og den som omvender seg og lever rettskaffent, han vender seg til Gud i sann anger.

  72. Ayah 72

    وَالَّذِينَ لَا يَشْهَدُونَ الزُّورَ وَإِذَا مَرُّوا بِاللَّغْوِ مَرُّوا كِرَامًا

    Og de som ikke bærer falskt vitnemål, og som når de går forbi tomt prat, fortsetter med verdighet.

  73. Ayah 73

    وَالَّذِينَ إِذَا ذُكِّرُوا بِآيَاتِ رَبِّهِمْ لَمْ يَخِرُّوا عَلَيْهَا صُمًّا وَعُمْيَانًا

    Som når de påminnes om Herrens ord, ikke tar imot det som stumme og blinde.

  74. Ayah 74

    وَالَّذِينَ يَقُولُونَ رَبَّنَا هَبْ لَنَا مِنْ أَزْوَاجِنَا وَذُرِّيَّاتِنَا قُرَّةَ أَعْيُنٍ وَاجْعَلْنَا لِلْمُتَّقِينَ إِمَامًا

    Som sier: «Herre, gi oss i våre hustruer og barn en fryd for øyet, og gjør oss til et eksempel for de gudfryktige.»

  75. Ayah 75

    أُولَـٰئِكَ يُجْزَوْنَ الْغُرْفَةَ بِمَا صَبَرُوا وَيُلَقَّوْنَ فِيهَا تَحِيَّةً وَسَلَامًا

    Disse vil bli lønnet med høye saler for deres standhaftighet, og der mottas de med hilsen og «Fred!».

  76. Ayah 76

    خَالِدِينَ فِيهَا ۚ حَسُنَتْ مُسْتَقَرًّا وَمُقَامًا

    Der skal de være og bli. Et herlig sted å være og bo!

  77. Ayah 77

    قُلْ مَا يَعْبَأُ بِكُمْ رَبِّي لَوْلَا دُعَاؤُكُمْ ۖ فَقَدْ كَذَّبْتُمْ فَسَوْفَ يَكُونُ لِزَامًا

    Si: «Herren bryr seg ikke om dere, var det ikke for deres bønn. For dere har fornektet, og det vil klebe ved.»

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.