Menu

Surah Al-Mu'minun

The Believers

Chapter 23 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Mu'minun

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

It is derived from the sentence idha nudiya-lis-salat-imin-yaum-il- Jumu'ati of verse 9. Although in this Surah injunctions about the Friday congregational Prayer also have been given, yet 'Jumu'ah' is not the title of its subject-matter as a whole, but this name too, like the names of other Surahs, is only a symbolic title.

At a glance

Surah 23 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>It is derived from the sentence <em>idha nudiya-lis-salat-imin-yaum-il- Jumu'ati</em> of <a href=/62/9>verse 9</a>. Although in this Surah injunctions about the Friday congregational Prayer also have been given, yet "<em>Jumu'ah</em> " is not the title of its subject-matter as a whole, but this name too, like the names of other Surahs, is only a symbolic title.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>The period of the revelation of the first section (<a href=/62/1-8>vv. 1-8</a>) is A. H. 7, and probably it was sent down, on the occasion of the conquest of Khaiber or soon after it. Bukhari, Muslim, Tirmidhi, Nasa'i and Ibn Jarir have related on the authority of Hadrat Abu Hurairah that he and other Companions were sitting in the Holy Prophet's assembly when these verses were revealed. About Abu Hurairah it is confirmed historically that he entered Islam after the truce of Hudaibiyah and before the conquest of Khaiber, and Khaiber was conquered, according to Ibn Hisham, in Muharram, and, according to Ibn Sa\`d, in Jamadi al-Awwal, A.H. 7. Thus presumably Allah might have sent down these verses, addressing the Jews, when their last stronghold had fallen to the Muslims, or these might have been revealed when, seeing the fate of Khaiber, all the Jewish settlements of northern Hijaz had surrendered to the Islamic government.</p>
<p>The second section (<a href=/62/9-11>vv. 9-11</a>) was sent down shortly after the emigration, for the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) had established the Friday congregational Prayer on the 5th day after his arrival at Madinah. The incident that has been referred to in the last verse of this section must have occurred at a time when the people had not yet received full training in the etiquette of religious congregations.</p>
<h2>Theme and Subject Matter</h2>
<p>As we have explained above, the two sections of this Surah were sent down in two different periods. That is why their themes as well as their audiences are different. Although there is a kind of harmony between them on account of which they have been put together in one Surah, yet we should understand their themes separately before we consider the question of their harmony.</p>
<p>The first section was sent down at a time when all Jewish efforts to obstruct the message of Islam during the past six years had failed. First. in Madinah as many as three of their powerful tribes had done whatever they could to frustrate the mission of the Holy Prophet, with the result that one of the tribes was completely exterminated and the other two were exiled. Then by intrigue and conspiracy they brought many of the Arab tribes together to advance on Madinah, but in the Battle of the Trench they were all repulsed. After this, Khaiber had become their stronghold, where a large number of the Jews expelled from Madinah also had taken refuge. At the time these verses were revealed, that too was taken without any extraordinary effort, and the Jews at their own request agreed to live there as tenants of the Muslims. After this final defeat the Jewish power in Arabia came to an end. Then, Wad-il-Qura, Fadak, Taima', Tabuk, all surrendered one after the other, so much so that all
Arabian Jews became subdued to the same Islam which they were not prepared to tolerate before. This was the occasion when Allah Almighty once again addressed them in this Surah, and probably this was the last and final address that was directed to them in the Qur'an. In this they have been reminded of three things:</p>
<ol>
<li>
<p>"You refused to believe in this Messenger only because he was born among a people whom you contemptuously call the "gentiles." You were under the false delusion that the Messenger must necessarily belong to your own community. You seemed to have been convinced that anyone who claimed to be a prophet from outside your community, must be an impostor, for this office had been reserved for your race, and a messenger could never be raised among the "gentiles." But among the same gentiles Allah has raised a Messenger who is reciting His Book in front of your very eyes, is purifying souls, and showing the Right Way to the people whose misdeeds are well known to you. This is Allah's bounty, which He may bestow on anyone He may please. You have no monopoly over it so that He may bestow it over whomever you may please and may withhold it from whomever you may desire it to be withheld".</p>
</li>
<li>
<p>"You had been made bearers of the Torah, but you did not understand your responsibility for it nor discharged it as you should have. You are like the donkey which is loaded with books, and which does not know what burden it is bearing. Rather you are worse than the donkey, for the donkey is devoid of sense, but you are intelligent. You not only shirk your responsibility of being bearers of Allah's revelations deliberately, Yet, you are under the delusion that you are Allah's favorites and the blessing of apostleship has been reserved for you alone. More than that, you seem to entertain the notion that whether you fulfill the demands of Allah's message or not, Allah In any case is bound not to make any other than you the bearer of His message."</p>
</li>
<li>
<p>"If you really were Allah's favorites and you were sure of having a p!ace of honor and high rank reserved with Him, you would not have feared death so much as to prefer a life of disgrace to death. It is only because of this fear of death that you have suffered humiliation after humiliation during the past few years. Your this condition is by itself a proof that you are fully conscious of your misdeeds, and your conscience is aware that if you die with these misdeeds, you will meet with a greater disgrace before Allah in the Hereafter than in this world."</p>
</li>
</ol>
<p>This is the subject-matter of the first section. The second section that was sent down many years later, was appended to this Surah because in it Allah has bestowed Friday on the Muslims as against the Sabbath of the Jews, and Allah wanted to warn the Muslims not to treat their Friday as the Jews had treated their Sabbath. This section was sent down on an occasion when a trade caravan arrived in Madinah right at the time of the Friday congregational service and hearing its din and drum the audience, except for 12 men, left the Prophet's Mosque and rushed out to the caravan, although the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) at that time was delivering the Sermon. Thereupon it was enjoined that after the call is sounded for the Friday Prayer all trade and business and other occupations become forbidden. The believers should then suspend every kind of transaction and hasten to the remembrance of Allah. However, when the Prayer is over, they have the right to disperse in the
land to resume their normal occupations. This section could be made an independent Surah in view of the commandments that it contains about the congregational service on Friday, and could also be included in some other Surah, but, instead, it has been included here particularly in the verses in which the Jews have been warned of the causes of their evil end. Its wisdom in our opinion is the same as we have explained above.</p>

Verse by verse

Surah Al-Mu'minun · The Believers

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ قَدْ أَفْلَحَ الْمُؤْمِنُونَ

    De troende går det godt,

  2. Ayah 2

    الَّذِينَ هُمْ فِي صَلَاتِهِمْ خَاشِعُونَ

    som er ydmyke i sine bønner,

  3. Ayah 3

    وَالَّذِينَ هُمْ عَنِ اللَّغْوِ مُعْرِضُونَ

    som vender seg bort fra tomt prat,

  4. Ayah 4

    وَالَّذِينَ هُمْ لِلزَّكَاةِ فَاعِلُونَ

    som betaler det rituelle bidrag,

  5. Ayah 5

    وَالَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُونَ

    som holder sitt kjønnsliv i tømme,

  6. Ayah 6

    إِلَّا عَلَىٰ أَزْوَاجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ

    unntatt når det gjelder hustruer og slavinner, for da kan de ikke lastes,

  7. Ayah 7

    فَمَنِ ابْتَغَىٰ وَرَاءَ ذَٰلِكَ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْعَادُونَ

    men de som begjærer noe utover dette, går over grensen,

  8. Ayah 8

    وَالَّذِينَ هُمْ لِأَمَانَاتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَاعُونَ

    som passer betrodd gods og sine forpliktelser,

  9. Ayah 9

    وَالَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَوَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ

    og som overholder sine bønner.

  10. Ayah 10

    أُولَـٰئِكَ هُمُ الْوَارِثُونَ

    Disse er arvingene,

  11. Ayah 11

    الَّذِينَ يَرِثُونَ الْفِرْدَوْسَ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ

    som skal arve paradiset. Der skal de være og bli.

  12. Ayah 12

    وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ مِن سُلَالَةٍ مِّن طِينٍ

    Vi skapte mennesket av en leirmasse.

  13. Ayah 13

    ثُمَّ جَعَلْنَاهُ نُطْفَةً فِي قَرَارٍ مَّكِينٍ

    Senere la Vi ham som en sæddråpe i sikker forvaring.

  14. Ayah 14

    ثُمَّ خَلَقْنَا النُّطْفَةَ عَلَقَةً فَخَلَقْنَا الْعَلَقَةَ مُضْغَةً فَخَلَقْنَا الْمُضْغَةَ عِظَامًا فَكَسَوْنَا الْعِظَامَ لَحْمًا ثُمَّ أَنشَأْنَاهُ خَلْقًا آخَرَ ۚ فَتَبَارَكَ اللَّهُ أَحْسَنُ الْخَالِقِينَ

    Så gjorde Vi dråpen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning. Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper!

  15. Ayah 15

    ثُمَّ إِنَّكُم بَعْدَ ذَٰلِكَ لَمَيِّتُونَ

    Så, etter dette, skal dere visselig dø.

  16. Ayah 16

    ثُمَّ إِنَّكُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ تُبْعَثُونَ

    Og så vil dere bli gjenoppvekket på oppstandelsens dag.

  17. Ayah 17

    وَلَقَدْ خَلَقْنَا فَوْقَكُمْ سَبْعَ طَرَائِقَ وَمَا كُنَّا عَنِ الْخَلْقِ غَافِلِينَ

    Over dere har Vi skapt syv himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen.

  18. Ayah 18

    وَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً بِقَدَرٍ فَأَسْكَنَّاهُ فِي الْأَرْضِ ۖ وَإِنَّا عَلَىٰ ذَهَابٍ بِهِ لَقَادِرُونَ

    Og Vi sendte ned vann fra himmelen i et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til å ta det bort.

  19. Ayah 19

    فَأَنشَأْنَا لَكُم بِهِ جَنَّاتٍ مِّن نَّخِيلٍ وَأَعْنَابٍ لَّكُمْ فِيهَا فَوَاكِهُ كَثِيرَةٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُونَ

    Så frembrakte Vi ved det haver for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse spiser dere.

  20. Ayah 20

    وَشَجَرَةً تَخْرُجُ مِن طُورِ سَيْنَاءَ تَنبُتُ بِالدُّهْنِ وَصِبْغٍ لِّلْآكِلِينَ

    Og et tre, som vokser frem av Sinais berg, som gir olje og krydder til dem som spiser.

  21. Ayah 21

    وَإِنَّ لَكُمْ فِي الْأَنْعَامِ لَعِبْرَةً ۖ نُّسْقِيكُم مِّمَّا فِي بُطُونِهَا وَلَكُمْ فِيهَا مَنَافِعُ كَثِيرَةٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُونَ

    I husdyrene er også noe å lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat.

  22. Ayah 22

    وَعَلَيْهَا وَعَلَى الْفُلْكِ تُحْمَلُونَ

    På dem og på skip bæres dere omkring.

  23. Ayah 23

    وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا نُوحًا إِلَىٰ قَوْمِهِ فَقَالَ يَا قَوْمِ اعْبُدُوا اللَّهَ مَا لَكُم مِّنْ إِلَـٰهٍ غَيْرُهُ ۖ أَفَلَا تَتَّقُونَ

    Vi sendte Noa til hans folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»

  24. Ayah 24

    فَقَالَ الْمَلَأُ الَّذِينَ كَفَرُوا مِن قَوْمِهِ مَا هَـٰذَا إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُكُمْ يُرِيدُ أَن يَتَفَضَّلَ عَلَيْكُمْ وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ لَأَنزَلَ مَلَائِكَةً مَّا سَمِعْنَا بِهَـٰذَا فِي آبَائِنَا الْأَوَّلِينَ

    Rådet for hans folk, som var vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre.

  25. Ayah 25

    إِنْ هُوَ إِلَّا رَجُلٌ بِهِ جِنَّةٌ فَتَرَبَّصُوا بِهِ حَتَّىٰ حِينٍ

    Han er bare en besatt mann, så se ham an inntil videre.»

  26. Ayah 26

    قَالَ رَبِّ انصُرْنِي بِمَا كَذَّبُونِ

    Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»

  27. Ayah 27

    فَأَوْحَيْنَا إِلَيْهِ أَنِ اصْنَعِ الْفُلْكَ بِأَعْيُنِنَا وَوَحْيِنَا فَإِذَا جَاءَ أَمْرُنَا وَفَارَ التَّنُّورُ ۙ فَاسْلُكْ فِيهَا مِن كُلٍّ زَوْجَيْنِ اثْنَيْنِ وَأَهْلَكَ إِلَّا مَن سَبَقَ عَلَيْهِ الْقَوْلُ مِنْهُمْ ۖ وَلَا تُخَاطِبْنِي فِي الَّذِينَ ظَلَمُوا ۖ إِنَّهُم مُّغْرَقُونَ

    Så gav Vi ham denne inspirasjon: «Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes.

  28. Ayah 28

    فَإِذَا اسْتَوَيْتَ أَنتَ وَمَن مَّعَكَ عَلَى الْفُلْكِ فَقُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي نَجَّانَا مِنَ الْقَوْمِ الظَّالِمِينَ

    Når så du og de som er med deg har tatt plass i arken, så si: ’Lovet være Gud, som har reddet oss fra et folk av urettferdige.’

  29. Ayah 29

    وَقُل رَّبِّ أَنزِلْنِي مُنزَلًا مُّبَارَكًا وَأَنتَ خَيْرُ الْمُنزِلِينَ

    Og si: ’Herre, la meg gå fra borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’»

  30. Ayah 30

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ وَإِن كُنَّا لَمُبْتَلِينَ

    I dette er visselig jærtegn. Vi setter sannelig på prøve!

  31. Ayah 31

    ثُمَّ أَنشَأْنَا مِن بَعْدِهِمْ قَرْنًا آخَرِينَ

    Så, etter dem, frembrakte Vi en annen generasjon.

  32. Ayah 32

    فَأَرْسَلْنَا فِيهِمْ رَسُولًا مِّنْهُمْ أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ مَا لَكُم مِّنْ إِلَـٰهٍ غَيْرُهُ ۖ أَفَلَا تَتَّقُونَ

    Og Vi sendte dem et sendebud fra deres egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»

  33. Ayah 33

    وَقَالَ الْمَلَأُ مِن قَوْمِهِ الَّذِينَ كَفَرُوا وَكَذَّبُوا بِلِقَاءِ الْآخِرَةِ وَأَتْرَفْنَاهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا مَا هَـٰذَا إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُكُمْ يَأْكُلُ مِمَّا تَأْكُلُونَ مِنْهُ وَيَشْرَبُ مِمَّا تَشْرَبُونَ

    Men rådet for hans folk, som var vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som spiser og drikker som oss.

  34. Ayah 34

    وَلَئِنْ أَطَعْتُم بَشَرًا مِّثْلَكُمْ إِنَّكُمْ إِذًا لَّخَاسِرُونَ

    Hvis vi hører på et vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere!

  35. Ayah 35

    أَيَعِدُكُمْ أَنَّكُمْ إِذَا مِتُّمْ وَكُنتُمْ تُرَابًا وَعِظَامًا أَنَّكُم مُّخْرَجُونَ

    Er det ikke så at han lover dere at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og knokler?

  36. Ayah 36

    هَيْهَاتَ هَيْهَاتَ لِمَا تُوعَدُونَ

    Fullstendig forfeilet er det dere blir lovet!

  37. Ayah 37

    إِنْ هِيَ إِلَّا حَيَاتُنَا الدُّنْيَا نَمُوتُ وَنَحْيَا وَمَا نَحْنُ بِمَبْعُوثِينَ

    Det er intet annet enn vårt jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke.

  38. Ayah 38

    إِنْ هُوَ إِلَّا رَجُلٌ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا وَمَا نَحْنُ لَهُ بِمُؤْمِنِينَ

    Han er bare et menneske som har oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.»

  39. Ayah 39

    قَالَ رَبِّ انصُرْنِي بِمَا كَذَّبُونِ

    Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»

  40. Ayah 40

    قَالَ عَمَّا قَلِيلٍ لَّيُصْبِحُنَّ نَادِمِينَ

    Han sa: «Om litt vil de nok angre!»

  41. Ayah 41

    فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ بِالْحَقِّ فَجَعَلْنَاهُمْ غُثَاءً ۚ فَبُعْدًا لِّلْقَوْمِ الظَّالِمِينَ

    Så tok skrallet dem rettelig, og Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde!

  42. Ayah 42

    ثُمَّ أَنشَأْنَا مِن بَعْدِهِمْ قُرُونًا آخَرِينَ

    Så, etter dem, frembrakte Vi andre generasjoner.

  43. Ayah 43

    مَا تَسْبِقُ مِنْ أُمَّةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُونَ

    Intet folk kommer før eller etter sin bestemte tid,

  44. Ayah 44

    ثُمَّ أَرْسَلْنَا رُسُلَنَا تَتْرَىٰ ۖ كُلَّ مَا جَاءَ أُمَّةً رَّسُولُهَا كَذَّبُوهُ ۚ فَأَتْبَعْنَا بَعْضَهُم بَعْضًا وَجَعَلْنَاهُمْ أَحَادِيثَ ۚ فَبُعْدًا لِّقَوْمٍ لَّا يُؤْمِنُونَ

    Så sendte Vi Våre sendebud den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem til legender. Bort med det folk som ikke tror.

  45. Ayah 45

    ثُمَّ أَرْسَلْنَا مُوسَىٰ وَأَخَاهُ هَارُونَ بِآيَاتِنَا وَسُلْطَانٍ مُّبِينٍ

    Siden sendte Vi Moses og hans bror Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt,

  46. Ayah 46

    إِلَىٰ فِرْعَوْنَ وَمَلَئِهِ فَاسْتَكْبَرُوا وَكَانُوا قَوْمًا عَالِينَ

    til Farao og hans råd, men de var hovmodige, et overlegent folk,

  47. Ayah 47

    فَقَالُوا أَنُؤْمِنُ لِبَشَرَيْنِ مِثْلِنَا وَقَوْمُهُمَا لَنَا عَابِدُونَ

    og de sa: «Skal vi ha tiltro til to vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?»

  48. Ayah 48

    فَكَذَّبُوهُمَا فَكَانُوا مِنَ الْمُهْلَكِينَ

    Så kalte de dem løgnere, og ble blant dem som ble utslettet.

  49. Ayah 49

    وَلَقَدْ آتَيْنَا مُوسَى الْكِتَابَ لَعَلَّهُمْ يَهْتَدُونَ

    Vi gav Moses skriften, så de kanskje kunne finne ledelse.

  50. Ayah 50

    وَجَعَلْنَا ابْنَ مَرْيَمَ وَأُمَّهُ آيَةً وَآوَيْنَاهُمَا إِلَىٰ رَبْوَةٍ ذَاتِ قَرَارٍ وَمَعِينٍ

    Og Vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann.

  51. Ayah 51

    يَا أَيُّهَا الرُّسُلُ كُلُوا مِنَ الطَّيِّبَاتِ وَاعْمَلُوا صَالِحًا ۖ إِنِّي بِمَا تَعْمَلُونَ عَلِيمٌ

    «Dere sendebud, spis av det som er godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør.

  52. Ayah 52

    وَإِنَّ هَـٰذِهِ أُمَّتُكُمْ أُمَّةً وَاحِدَةً وَأَنَا رَبُّكُمْ فَاتَّقُونِ

    Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.»

  53. Ayah 53

    فَتَقَطَّعُوا أَمْرَهُم بَيْنَهُمْ زُبُرًا ۖ كُلُّ حِزْبٍ بِمَا لَدَيْهِمْ فَرِحُونَ

    Men de har splittet opp dette sitt anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har.

  54. Ayah 54

    فَذَرْهُمْ فِي غَمْرَتِهِمْ حَتَّىٰ حِينٍ

    La du dem bero i deres forvirrings avgrunn inntil videre.

  55. Ayah 55

    أَيَحْسَبُونَ أَنَّمَا نُمِدُّهُم بِهِ مِن مَّالٍ وَبَنِينَ

    Tror de kanskje at Vi ved det Vi har gitt dem av rikdom og barn

  56. Ayah 56

    نُسَارِعُ لَهُمْ فِي الْخَيْرَاتِ ۚ بَل لَّا يَشْعُرُونَ

    også vil være raske med de største goder? Nei, de fatter intet!

  57. Ayah 57

    إِنَّ الَّذِينَ هُم مِّنْ خَشْيَةِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ

    Men de som bever av ærefrykt for Herren.

  58. Ayah 58

    وَالَّذِينَ هُم بِآيَاتِ رَبِّهِمْ يُؤْمِنُونَ

    som tror på Herrens ord,

  59. Ayah 59

    وَالَّذِينَ هُم بِرَبِّهِمْ لَا يُشْرِكُونَ

    som ikke setter noe ved Herrens side,

  60. Ayah 60

    وَالَّذِينَ يُؤْتُونَ مَا آتَوا وَّقُلُوبُهُمْ وَجِلَةٌ أَنَّهُمْ إِلَىٰ رَبِّهِمْ رَاجِعُونَ

    som gir sine gaver med bevende hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren,

  61. Ayah 61

    أُولَـٰئِكَ يُسَارِعُونَ فِي الْخَيْرَاتِ وَهُمْ لَهَا سَابِقُونَ

    disse er det som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.

  62. Ayah 62

    وَلَا نُكَلِّفُ نَفْسًا إِلَّا وُسْعَهَا ۖ وَلَدَيْنَا كِتَابٌ يَنطِقُ بِالْحَقِّ ۚ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ

    Vi pålegger ingen mer enn han evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen urett!

  63. Ayah 63

    بَلْ قُلُوبُهُمْ فِي غَمْرَةٍ مِّنْ هَـٰذَا وَلَهُمْ أَعْمَالٌ مِّن دُونِ ذَٰلِكَ هُمْ لَهَا عَامِلُونَ

    Nei, i deres hjerter er en forvirrings avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse.

  64. Ayah 64

    حَتَّىٰ إِذَا أَخَذْنَا مُتْرَفِيهِم بِالْعَذَابِ إِذَا هُمْ يَجْأَرُونَ

    Inntil Vi tar fatt dem som lever i vellevnet med straffen, da jamrer de seg!

  65. Ayah 65

    لَا تَجْأَرُوا الْيَوْمَ ۖ إِنَّكُم مِّنَّا لَا تُنصَرُونَ

    Jamre dere ikke i dag! Dere får ingen hjelp fra Oss!

  66. Ayah 66

    قَدْ كَانَتْ آيَاتِي تُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ فَكُنتُمْ عَلَىٰ أَعْقَابِكُمْ تَنكِصُونَ

    Mitt ord ble resitert for dere, men dere snudde dere om på hælen,

  67. Ayah 67

    مُسْتَكْبِرِينَ بِهِ سَامِرًا تَهْجُرُونَ

    i hovmod overfor det, og unngikk ham som talte om kvelden.

  68. Ayah 68

    أَفَلَمْ يَدَّبَّرُوا الْقَوْلَ أَمْ جَاءَهُم مَّا لَمْ يَأْتِ آبَاءَهُمُ الْأَوَّلِينَ

    Har de da ikke tenkt over det som ble sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre?

  69. Ayah 69

    أَمْ لَمْ يَعْرِفُوا رَسُولَهُمْ فَهُمْ لَهُ مُنكِرُونَ

    Eller kjente de ikke sitt Sendebud, så de ikke ville vite av ham?

  70. Ayah 70

    أَمْ يَقُولُونَ بِهِ جِنَّةٌ ۚ بَلْ جَاءَهُم بِالْحَقِّ وَأَكْثَرُهُمْ لِلْحَقِّ كَارِهُونَ

    Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten.

  71. Ayah 71

    وَلَوِ اتَّبَعَ الْحَقُّ أَهْوَاءَهُمْ لَفَسَدَتِ السَّمَاوَاتُ وَالْأَرْضُ وَمَن فِيهِنَّ ۚ بَلْ أَتَيْنَاهُم بِذِكْرِهِمْ فَهُمْ عَن ذِكْرِهِم مُّعْرِضُونَ

    Hadde sannheten rettet seg etter deres meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra formaningen vender de seg bort.

  72. Ayah 72

    أَمْ تَسْأَلُهُمْ خَرْجًا فَخَرَاجُ رَبِّكَ خَيْرٌ ۖ وَهُوَ خَيْرُ الرَّازِقِينَ

    Har du vel forlangt lønn av dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger.

  73. Ayah 73

    وَإِنَّكَ لَتَدْعُوهُمْ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ

    Du kaller dem visselig til rett vei.

  74. Ayah 74

    وَإِنَّ الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ عَنِ الصِّرَاطِ لَنَاكِبُونَ

    Men de som ikke tror på det hinsidige, viker av fra veien.

  75. Ayah 75

    وَلَوْ رَحِمْنَاهُمْ وَكَشَفْنَا مَا بِهِم مِّن ضُرٍّ لَّلَجُّوا فِي طُغْيَانِهِمْ يَعْمَهُونَ

    Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin oppsetsighet, og vandre videre i blinde.

  76. Ayah 76

    وَلَقَدْ أَخَذْنَاهُم بِالْعَذَابِ فَمَا اسْتَكَانُوا لِرَبِّهِمْ وَمَا يَتَضَرَّعُونَ

    Vi har tatt dem fatt med straffen, men de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet,

  77. Ayah 77

    حَتَّىٰ إِذَا فَتَحْنَا عَلَيْهِم بَابًا ذَا عَذَابٍ شَدِيدٍ إِذَا هُمْ فِيهِ مُبْلِسُونَ

    inntil Vi til slutt åpnet porten for en streng straff, da ble de fortvilet.

  78. Ayah 78

    وَهُوَ الَّذِي أَنشَأَ لَكُمُ السَّمْعَ وَالْأَبْصَارَ وَالْأَفْئِدَةَ ۚ قَلِيلًا مَّا تَشْكُرُونَ

    Han er det som gav dere hørsel, syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere.

  79. Ayah 79

    وَهُوَ الَّذِي ذَرَأَكُمْ فِي الْأَرْضِ وَإِلَيْهِ تُحْشَرُونَ

    Han er det, som spredte dere på jorden. Til Ham samles dere inn.

  80. Ayah 80

    وَهُوَ الَّذِي يُحْيِي وَيُمِيتُ وَلَهُ اخْتِلَافُ اللَّيْلِ وَالنَّهَارِ ۚ أَفَلَا تَعْقِلُونَ

    Han er det som gir liv og død. I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke?

  81. Ayah 81

    بَلْ قَالُوا مِثْلَ مَا قَالَ الْأَوَّلُونَ

    Nei, de sier det samme som de henfarne.

  82. Ayah 82

    قَالُوا أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ

    De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes når vi er døde, og er jord og knokler?

  83. Ayah 83

    لَقَدْ وُعِدْنَا نَحْنُ وَآبَاؤُنَا هَـٰذَا مِن قَبْلُ إِنْ هَـٰذَا إِلَّا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ

    Vi og våre fedre er blitt lovet dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.»

  84. Ayah 84

    قُل لِّمَنِ الْأَرْضُ وَمَن فِيهَا إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ

    Si: «Hvem tilhører jorden og alle som der er, om dere vet?»

  85. Ayah 85

    سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلَا تَذَكَّرُونَ

    Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?»

  86. Ayah 86

    قُلْ مَن رَّبُّ السَّمَاوَاتِ السَّبْعِ وَرَبُّ الْعَرْشِ الْعَظِيمِ

    Si: «Hvem er Herre over de syv himler og den store trone?»

  87. Ayah 87

    سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلَا تَتَّقُونَ

    Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?»

  88. Ayah 88

    قُلْ مَن بِيَدِهِ مَلَكُوتُ كُلِّ شَيْءٍ وَهُوَ يُجِيرُ وَلَا يُجَارُ عَلَيْهِ إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ

    Si: «I hvis hånd er herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?»

  89. Ayah 89

    سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ فَأَنَّىٰ تُسْحَرُونَ

    Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Hvordan kan dere være så forhekset?»

  90. Ayah 90

    بَلْ أَتَيْنَاهُم بِالْحَقِّ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ

    Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er sannelig løgnere.

  91. Ayah 91

    مَا اتَّخَذَ اللَّهُ مِن وَلَدٍ وَمَا كَانَ مَعَهُ مِنْ إِلَـٰهٍ ۚ إِذًا لَّذَهَبَ كُلُّ إِلَـٰهٍ بِمَا خَلَقَ وَلَعَلَا بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ ۚ سُبْحَانَ اللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ

    Gud har ikke lagt seg til barn. Det er ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder!

  92. Ayah 92

    عَالِمِ الْغَيْبِ وَالشَّهَادَةِ فَتَعَالَىٰ عَمَّا يُشْرِكُونَ

    Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side.

  93. Ayah 93

    قُل رَّبِّ إِمَّا تُرِيَنِّي مَا يُوعَدُونَ

    Si: «Herre, om Du vil la meg se og oppleve det de er stilt i utsikt,

  94. Ayah 94

    رَبِّ فَلَا تَجْعَلْنِي فِي الْقَوْمِ الظَّالِمِينَ

    så plasser meg ikke, Herre, blant de urettferdige.»

  95. Ayah 95

    وَإِنَّا عَلَىٰ أَن نُّرِيَكَ مَا نَعِدُهُمْ لَقَادِرُونَ

    Vi har visselig makt til å la deg se det Vi har stilt dem i utsikt.

  96. Ayah 96

    ادْفَعْ بِالَّتِي هِيَ أَحْسَنُ السَّيِّئَةَ ۚ نَحْنُ أَعْلَمُ بِمَا يَصِفُونَ

    Avvis det onde med det som er bedre. Vi er vel kjent med det de sier.

  97. Ayah 97

    وَقُل رَّبِّ أَعُوذُ بِكَ مِنْ هَمَزَاتِ الشَّيَاطِينِ

    Og si: «Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser.

  98. Ayah 98

    وَأَعُوذُ بِكَ رَبِّ أَن يَحْضُرُونِ

    Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, at de ikke må hjemsøke meg.»

  99. Ayah 99

    حَتَّىٰ إِذَا جَاءَ أَحَدَهُمُ الْمَوْتُ قَالَ رَبِّ ارْجِعُونِ

    Når døden så kommer til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake,

  100. Ayah 100

    لَعَلِّي أَعْمَلُ صَالِحًا فِيمَا تَرَكْتُ ۚ كَلَّا ۚ إِنَّهَا كَلِمَةٌ هُوَ قَائِلُهَا ۖ وَمِن وَرَائِهِم بَرْزَخٌ إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ

    slik at jeg må leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes.

  101. Ayah 101

    فَإِذَا نُفِخَ فِي الصُّورِ فَلَا أَنسَابَ بَيْنَهُمْ يَوْمَئِذٍ وَلَا يَتَسَاءَلُونَ

    Når det støtes i basunen, så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de snakker ikke til hverandre.

  102. Ayah 102

    فَمَن ثَقُلَتْ مَوَازِينُهُ فَأُولَـٰئِكَ هُمُ الْمُفْلِحُونَ

    De, hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.

  103. Ayah 103

    وَمَنْ خَفَّتْ مَوَازِينُهُ فَأُولَـٰئِكَ الَّذِينَ خَسِرُوا أَنفُسَهُمْ فِي جَهَنَّمَ خَالِدُونَ

    Men de, hvis vektskåler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli,

  104. Ayah 104

    تَلْفَحُ وُجُوهَهُمُ النَّارُ وَهُمْ فِيهَا كَالِحُونَ

    hvor Ilden svir deres ansikter så de blir askegrå.

  105. Ayah 105

    أَلَمْ تَكُنْ آيَاتِي تُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ فَكُنتُم بِهَا تُكَذِّبُونَ

    «Ble ikke Mitt ord resitert for dere, og dere forkastet det?»

  106. Ayah 106

    قَالُوا رَبَّنَا غَلَبَتْ عَلَيْنَا شِقْوَتُنَا وَكُنَّا قَوْمًا ضَالِّينَ

    Og de vil svare: «Vår skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom på villstrå.

  107. Ayah 107

    رَبَّنَا أَخْرِجْنَا مِنْهَا فَإِنْ عُدْنَا فَإِنَّا ظَالِمُونَ

    Herre, før oss ut herfra! Hvis vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!»

  108. Ayah 108

    قَالَ اخْسَئُوا فِيهَا وَلَا تُكَلِّمُونِ

    Han sier: «Ned i helvete med dere, og snakk ikke til Meg!

  109. Ayah 109

    إِنَّهُ كَانَ فَرِيقٌ مِّنْ عِبَادِي يَقُولُونَ رَبَّنَا آمَنَّا فَاغْفِرْ لَنَا وَارْحَمْنَا وَأَنتَ خَيْرُ الرَّاحِمِينَ

    Det var en flokk av mine tjenere som pleide å si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er barmhjertig som Du.’

  110. Ayah 110

    فَاتَّخَذْتُمُوهُمْ سِخْرِيًّا حَتَّىٰ أَنسَوْكُمْ ذِكْرِي وَكُنتُم مِّنْهُمْ تَضْحَكُونَ

    Men dere holdt dem for narr, så det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem.

  111. Ayah 111

    إِنِّي جَزَيْتُهُمُ الْيَوْمَ بِمَا صَبَرُوا أَنَّهُمْ هُمُ الْفَائِزُونَ

    Jeg belønner dem i dag for deres standhaftighet. De har vunnet seieren.»

  112. Ayah 112

    قَالَ كَمْ لَبِثْتُمْ فِي الْأَرْضِ عَدَدَ سِنِينَ

    Han fortsetter: «Hvor mange år var dere på jorden?»

  113. Ayah 113

    قَالُوا لَبِثْنَا يَوْمًا أَوْ بَعْضَ يَوْمٍ فَاسْأَلِ الْعَادِّينَ

    Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.»

  114. Ayah 114

    قَالَ إِن لَّبِثْتُمْ إِلَّا قَلِيلًا ۖ لَّوْ أَنَّكُمْ كُنتُمْ تَعْلَمُونَ

    Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste.

  115. Ayah 115

    أَفَحَسِبْتُمْ أَنَّمَا خَلَقْنَاكُمْ عَبَثًا وَأَنَّكُمْ إِلَيْنَا لَا تُرْجَعُونَ

    Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?»

  116. Ayah 116

    فَتَعَالَى اللَّهُ الْمَلِكُ الْحَقُّ ۖ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ رَبُّ الْعَرْشِ الْكَرِيمِ

    Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre.

  117. Ayah 117

    وَمَن يَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَـٰهًا آخَرَ لَا بُرْهَانَ لَهُ بِهِ فَإِنَّمَا حِسَابُهُ عِندَ رَبِّهِ ۚ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الْكَافِرُونَ

    Om noen påkaller en annen gud ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt.

  118. Ayah 118

    وَقُل رَّبِّ اغْفِرْ وَارْحَمْ وَأَنتَ خَيْرُ الرَّاحِمِينَ

    Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.