Menu

Surah Maryam

Mary

Chapter 19 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Maryam

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

This Surah is entitled Al Mujadalah as well as Al Mujadilah, the title being derived from the word tujadiluka of the very first verse. As at the outset mention has been made of the woman who pleaded with the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) the case of zihar pronounced by her husband and urged him to suggest a way out of the difficult situation in order to save her and, her children's life from ruin, and Allah has described her pleading by the word 'mujadalah', the Surah came to be known by this very title. If it is read as 'mujadalah', it would mean 'pleading and arguing', and if it is read as 'mujadilah', it would mean 'the woman who pleaded and argued.'

At a glance

Surah 19 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>This Surah is entitled <em>Al Mujadalah</em> as well as <em>Al Mujadilah</em>, the title being derived from the word <em>tujadiluka</em> of the very <a href=/58/1>first verse</a>. As at the outset mention has been made of the woman who pleaded with the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) the case of <em>zihar</em> pronounced by her husband and urged him to suggest a way out of the difficult situation in order to save her and, her children's life from ruin, and Allah has described her pleading by the word "<em>mujadalah</em> ", the Surah came to be known by this very title. If it is read as "<em>mujadalah</em> ",it would mean "pleading and arguing", and if it is read as "<em>mujadilah</em> ", it would mean "the woman who pleaded and argued."</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>There is no tradition to tell as to when this incident of pleading and arguing took place, but there is a hint in the subject matter of the Surah on the basis of which it can be said with certainty that it happened some time after the battle of the Trench (Shawwal, 5 A. H.). In Surah Al-Ahzab, Allah while negating that an adopted son could be one's real son, had just said this and no more; "And Allah has not made those of your wives whom you divorce by <em>zihar</em> your mothers." But in that Surah there was nothing to the effect that to divorce a wife by <em>zihar</em> was a sin or a crime, nor anything about the legal injunction concerning it. Contrary to it, in this Surah the whole law relating to <em>zihar</em> has been laid down, which shows that these detailed injunctions were sent down some time after the brief reference to it in Surah Al- Ahzab.</p>
<h2>Subject Matter and Topics</h2>
<p>In this Surah instructions have been given to the Muslims about the different problems that confronted them at that time.</p>
<p>From the beginning of the Surah to verse 6 legal injunctions about <em>zihar</em> have been given, along with which the Muslims have been strictly warned that it is contrary to their profession of the Faith that they should still persist in the practices of ignorance after they have accepted Islam, that they should break the bounds set by Allah, or refuse to abide by them, or that they should make their own rules and regulations contradictory to them. For this there is not only the punishment of disgrace and humiliation in the world but in the Hereafter too there will be strict accountability for it.</p>
<p>In <a href=/58/7-10>vv. 7-10</a> the hypocrites have been taken to task for their secret whisperings and consultations by which they conspired and intrigued against the "Holy Prophet (upon whom be Allah's peace and blessings), and because of their hidden malice and grudge greeted him, like the Jews, in a manner as to wish him ill instead of well. In this connection, the Muslims have been consoled, as if to say: "These whisperings of the hypocrites can do no harm to you; therefore, you should go on doing your duty with full trust in Allah". Besides, they have also been taught this moral lesson:"The true believers, when they talk secretly together, do not talk of sin and transgression and disobedience to the Messenger if they have to talk secretly together they should talk of goodness and piety."</p>
<p>In <a href=/58/11-13>vv. 11-13</a> the Muslims have been taught certain manners of social behavior and given instructions to eradicate certain social evils which were prevalent among the people then as they are today. If some people are sitting in an assembly, and more people arrive, they do not show even the courtesy as to squeeze in so as to make room for others, with the result that the new-comers have to keep standing, or to sit in the door-way, or to go back, or seeing that there is enough room yet start jumping over the people's heads to find room for themselves. This often used to be experienced in the Holy Prophet's assemblies. Therefore, Allah gave the instruction, as if to say:"Do not behave selfishly and narrow mindedly in your assemblies but do accommodate the new-comers also with an open heart."</p>
<p>Likewise, another vice found among the people is that when they go on a visit to somebody (an important person, in particular), they prolong their sitting and do not at all mind that encroaching upon his time unduly would cause him hardship. Then, if he tells them to leave, they mind it; if he himself rises up from their assembly, they complain of his lack of manners; if he tells them indirectly that he has some other business also to attend to, for which he needs time, they turn a deaf ear to his request. The Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) himself also had to experience such misconduct of the people, who in their earnestness to benefit by his teaching did not at all see that they were wasting his precious time so badly needed for other important works. At last, Allah in order to eradicate this bad manner, enjoined that when the people are asked to rise up from an assembly, they should rise up and disperse.</p>
<p>Another vice prevalent among the people was that each person wished to have secret counsel individually with the Holy Prophet (upon whom be Allah's peace) without any real need, or would like that he should approach him during an assembly and whisper something to him. This was not only embarrassing for the Holy Prophet but also annoying for the people who sat in the assembly. That is why Allah imposed the restriction that anyone who wanted to consult him in private, should first give away something in charity. The object was that the people should be warned of this bad manner and made to give it up. Thus, the restriction was kept in force for a short while, and when the people had corrected their behavior, it was withdrawn.</p>
<p>From verse 14 to the end of the Surah members of the Muslim society, which was a mixture of the sincere Muslims and the hypocrites and the waverers, have been told plainly as to what is the criterion of sincerity in Islam. One kind of Muslims are those who are friends with the enemies of Islam: they do not hesitate for the sake of their interests to be treacherous to the religion which they profess to believe in; they spread all sorts of doubts and suspicions against Islam and prevent the people from adopting the Way of Allah. But since they are part of the Muslim community their false profession of Faith serves them as a cover and shield. The second kind of Muslims are those who, in the matter of Allah's Religion, do not care even for their own father, brother, children, and family, to say nothing of others. They do not cherish any feeling of love for the person who is an enemy of God and His Messenger and His Religion. Allah in these verses has explicitly stated that the
people of the first kind, in fact, belong to Satan's party however hard they may try to convince others of their Islam by swearing oaths. And the honor of belonging to Allah's party is possessed only by the Muslims of the second kind. They alone are the true Muslims: they alone will attain to true success, and with them alone is Allah well pleased.</p>

Verse by verse

Surah Maryam · Mary

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ كهيعص

    Kaf Ha Ya ‘Ayn Sad

  2. Ayah 2

    ذِكْرُ رَحْمَتِ رَبِّكَ عَبْدَهُ زَكَرِيَّا

    Omtale av Herrens nåde mot sin tjener Sakarias,

  3. Ayah 3

    إِذْ نَادَىٰ رَبَّهُ نِدَاءً خَفِيًّا

    da han påkalte Herren i stillhet.

  4. Ayah 4

    قَالَ رَبِّ إِنِّي وَهَنَ الْعَظْمُ مِنِّي وَاشْتَعَلَ الرَّأْسُ شَيْبًا وَلَمْ أَكُن بِدُعَائِكَ رَبِّ شَقِيًّا

    Han sa: «Min kropp er gebrekkelig og hodet glinser av grå hår, men aldri er jeg blitt skuffet i min bønn til Deg, min Herre.

  5. Ayah 5

    وَإِنِّي خِفْتُ الْمَوَالِيَ مِن وَرَائِي وَكَانَتِ امْرَأَتِي عَاقِرًا فَهَبْ لِي مِن لَّدُنكَ وَلِيًّا

    Jeg frykter mine nære slektninger når jeg er borte. Min hustru er ufruktbar, så skjenk Du meg en rettsetterfølger,

  6. Ayah 6

    يَرِثُنِي وَيَرِثُ مِنْ آلِ يَعْقُوبَ ۖ وَاجْعَلْهُ رَبِّ رَضِيًّا

    som kan arve meg og Jakobs hus, og la ham bli velbehagelig, Herre!»

  7. Ayah 7

    يَا زَكَرِيَّا إِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلَامٍ اسْمُهُ يَحْيَىٰ لَمْ نَجْعَل لَّهُ مِن قَبْلُ سَمِيًّا

    «Sakarias, Vi bebuder deg en sønn og hans navn skal være Johannes, Vi har ikke latt ham bli oppkalt etter noen!»

  8. Ayah 8

    قَالَ رَبِّ أَنَّىٰ يَكُونُ لِي غُلَامٌ وَكَانَتِ امْرَأَتِي عَاقِرًا وَقَدْ بَلَغْتُ مِنَ الْكِبَرِ عِتِيًّا

    «Herre,» sa han, «hvordan skal jeg få en sønn når min hustru er ufruktbar og jeg selv er gammel og avfeldig?»

  9. Ayah 9

    قَالَ كَذَٰلِكَ قَالَ رَبُّكَ هُوَ عَلَيَّ هَيِّنٌ وَقَدْ خَلَقْتُكَ مِن قَبْلُ وَلَمْ تَكُ شَيْئًا

    Han sa: «Det blir slik! Herren sier: ’Det er lett for Meg! Jeg har før skapt deg, da du ingenting var.’»

  10. Ayah 10

    قَالَ رَبِّ اجْعَل لِّي آيَةً ۚ قَالَ آيَتُكَ أَلَّا تُكَلِّمَ النَّاسَ ثَلَاثَ لَيَالٍ سَوِيًّا

    Han svarte: «Herre, la meg få et tegn,» og Han sa: «Ditt tegn skal være at du ikke skal snakke til folk i tre samfulle døgn.»

  11. Ayah 11

    فَخَرَجَ عَلَىٰ قَوْمِهِ مِنَ الْمِحْرَابِ فَأَوْحَىٰ إِلَيْهِمْ أَن سَبِّحُوا بُكْرَةً وَعَشِيًّا

    Så gikk han ut fra helligdommen til folket, og forklarte dem: «Gi lovprisning morgen og kveld!»

  12. Ayah 12

    يَا يَحْيَىٰ خُذِ الْكِتَابَ بِقُوَّةٍ ۖ وَآتَيْنَاهُ الْحُكْمَ صَبِيًّا

    «Hør Johannes, hold deg fast til skriften!» Og Vi gav ham visdom mens han var barn,

  13. Ayah 13

    وَحَنَانًا مِّن لَّدُنَّا وَزَكَاةً ۖ وَكَانَ تَقِيًّا

    og mildhet og renhet fra Oss. Han var gudfryktig,

  14. Ayah 14

    وَبَرًّا بِوَالِدَيْهِ وَلَمْ يَكُن جَبَّارًا عَصِيًّا

    og god mot sine foreldre, aldri arrogant og ulydig.

  15. Ayah 15

    وَسَلَامٌ عَلَيْهِ يَوْمَ وُلِدَ وَيَوْمَ يَمُوتُ وَيَوْمَ يُبْعَثُ حَيًّا

    Fred over ham, den dag han ble født, og den dag han dør, og den dag han gjenreises levende.

  16. Ayah 16

    وَاذْكُرْ فِي الْكِتَابِ مَرْيَمَ إِذِ انتَبَذَتْ مِنْ أَهْلِهَا مَكَانًا شَرْقِيًّا

    Kom i hu Maria i skriften. Hun trakk seg tilbake fra sin familie til et sted i øst,

  17. Ayah 17

    فَاتَّخَذَتْ مِن دُونِهِمْ حِجَابًا فَأَرْسَلْنَا إِلَيْهَا رُوحَنَا فَتَمَثَّلَ لَهَا بَشَرًا سَوِيًّا

    og anla slør fremfor dem. Vi sendte Vår ånd til henne, og den fremstod for henne som en vakker mann.

  18. Ayah 18

    قَالَتْ إِنِّي أَعُوذُ بِالرَّحْمَـٰنِ مِنكَ إِن كُنتَ تَقِيًّا

    Hun sa: «Jeg ber den Barmhjertige bevare meg mot deg, om du har gudsfrykt.»

  19. Ayah 19

    قَالَ إِنَّمَا أَنَا رَسُولُ رَبِّكِ لِأَهَبَ لَكِ غُلَامًا زَكِيًّا

    Han svarte: «Jeg er bare en Herrens utsending for å gi deg en sønn, ren av hjertet.»

  20. Ayah 20

    قَالَتْ أَنَّىٰ يَكُونُ لِي غُلَامٌ وَلَمْ يَمْسَسْنِي بَشَرٌ وَلَمْ أَكُ بَغِيًّا

    Da sa hun: «Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har rørt meg? Jeg er ikke løsaktig!»

  21. Ayah 21

    قَالَ كَذَٰلِكِ قَالَ رَبُّكِ هُوَ عَلَيَّ هَيِّنٌ ۖ وَلِنَجْعَلَهُ آيَةً لِّلنَّاسِ وَرَحْمَةً مِّنَّا ۚ وَكَانَ أَمْرًا مَّقْضِيًّا

    Han svarte: «Slik blir det! Herren sier: ’Dette er lett for meg! For Vi vil gjøre ham til et tegn for menneskene og en nåde fra Oss. Dette er avgjort sak.’»

  22. Ayah 22

    فَحَمَلَتْهُ فَانتَبَذَتْ بِهِ مَكَانًا قَصِيًّا

    Så ble hun svanger med barnet, og trakk seg tilbake til et avsides sted.

  23. Ayah 23

    فَأَجَاءَهَا الْمَخَاضُ إِلَىٰ جِذْعِ النَّخْلَةِ قَالَتْ يَا لَيْتَنِي مِتُّ قَبْلَ هَـٰذَا وَكُنتُ نَسْيًا مَّنسِيًّا

    Fødselsveene kom over henne ved et palmetre, og hun sa: «Å, hadde jeg bare vært død før dette, og gjemt og glemt!»

  24. Ayah 24

    فَنَادَاهَا مِن تَحْتِهَا أَلَّا تَحْزَنِي قَدْ جَعَلَ رَبُّكِ تَحْتَكِ سَرِيًّا

    Da ropte det til henne fra under henne: «Vær ikke lei deg! Herren har latt en bekk strømme ved dine føtter!

  25. Ayah 25

    وَهُزِّي إِلَيْكِ بِجِذْعِ النَّخْلَةِ تُسَاقِطْ عَلَيْكِ رُطَبًا جَنِيًّا

    Og ryst palmestammen, så faller friske og modne dadler over deg!

  26. Ayah 26

    فَكُلِي وَاشْرَبِي وَقَرِّي عَيْنًا ۖ فَإِمَّا تَرَيِنَّ مِنَ الْبَشَرِ أَحَدًا فَقُولِي إِنِّي نَذَرْتُ لِلرَّحْمَـٰنِ صَوْمًا فَلَنْ أُكَلِّمَ الْيَوْمَ إِنسِيًّا

    Spis og drikk, og tørk tårene! Og får du se et menneske, så si: ’Jeg har lovet den Barmhjertige en faste, og vil ikke snakke med noen i dag.’»

  27. Ayah 27

    فَأَتَتْ بِهِ قَوْمَهَا تَحْمِلُهُ ۖ قَالُوا يَا مَرْيَمُ لَقَدْ جِئْتِ شَيْئًا فَرِيًّا

    Så kom hun hjem til sitt folk med barnet i sine armer, og de sa: «Maria, du har gjort noe uhørt!

  28. Ayah 28

    يَا أُخْتَ هَارُونَ مَا كَانَ أَبُوكِ امْرَأَ سَوْءٍ وَمَا كَانَتْ أُمُّكِ بَغِيًّا

    Du Arons søster, din far var ingen dårlig mann, og din mor ingen løsaktig!»

  29. Ayah 29

    فَأَشَارَتْ إِلَيْهِ ۖ قَالُوا كَيْفَ نُكَلِّمُ مَن كَانَ فِي الْمَهْدِ صَبِيًّا

    Maria gjorde tegn henimot barnet, og de sa: «Hvordan vil du vi skal snakke til den som er et barn i vuggen?»

  30. Ayah 30

    قَالَ إِنِّي عَبْدُ اللَّهِ آتَانِيَ الْكِتَابَ وَجَعَلَنِي نَبِيًّا

    Da sa barnet: «Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg skriften, og gjort meg til profet!

  31. Ayah 31

    وَجَعَلَنِي مُبَارَكًا أَيْنَ مَا كُنتُ وَأَوْصَانِي بِالصَّلَاةِ وَالزَّكَاةِ مَا دُمْتُ حَيًّا

    Han har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever,

  32. Ayah 32

    وَبَرًّا بِوَالِدَتِي وَلَمْ يَجْعَلْنِي جَبَّارًا شَقِيًّا

    og godhet mot min mor! Han har ikke gjort meg arrogant eller ussel.

  33. Ayah 33

    وَالسَّلَامُ عَلَيَّ يَوْمَ وُلِدتُّ وَيَوْمَ أَمُوتُ وَيَوْمَ أُبْعَثُ حَيًّا

    Måtte fred være over meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør, og den dag jeg gjenreises levende!»

  34. Ayah 34

    ذَٰلِكَ عِيسَى ابْنُ مَرْيَمَ ۚ قَوْلَ الْحَقِّ الَّذِي فِيهِ يَمْتَرُونَ

    Dette er Jesus, Marias sønn, med sanne ord, som de er i tvil om.

  35. Ayah 35

    مَا كَانَ لِلَّهِ أَن يَتَّخِذَ مِن وَلَدٍ ۖ سُبْحَانَهُ ۚ إِذَا قَضَىٰ أَمْرًا فَإِنَّمَا يَقُولُ لَهُ كُن فَيَكُونُ

    Det er ikke Guds vis å legge seg til barn. Ære være Ham! Når Han bestemmer noe, sier Han bare: «Bli!» Og det blir.

  36. Ayah 36

    وَإِنَّ اللَّهَ رَبِّي وَرَبُّكُمْ فَاعْبُدُوهُ ۚ هَـٰذَا صِرَاطٌ مُّسْتَقِيمٌ

    Gud er min Herre, og deres Herre! Tjen Ham! Det er rett vei!

  37. Ayah 37

    فَاخْتَلَفَ الْأَحْزَابُ مِن بَيْنِهِمْ ۖ فَوَيْلٌ لِّلَّذِينَ كَفَرُوا مِن مَّشْهَدِ يَوْمٍ عَظِيمٍ

    Men særgrupper er i innbyrdes strid. Ve dem som ikke tror, for den store dag de skal overvære!

  38. Ayah 38

    أَسْمِعْ بِهِمْ وَأَبْصِرْ يَوْمَ يَأْتُونَنَا ۖ لَـٰكِنِ الظَّالِمُونَ الْيَوْمَ فِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ

    Hvor godt vil de ikke både høre og se den dag de kommer til Oss! Men i dag er de urettferdige i åpenbar villfarelse.

  39. Ayah 39

    وَأَنذِرْهُمْ يَوْمَ الْحَسْرَةِ إِذْ قُضِيَ الْأَمْرُ وَهُمْ فِي غَفْلَةٍ وَهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ

    Advar dem mot jammerens dag, når saken blir avgjort, sorgløse og vantro som de er!

  40. Ayah 40

    إِنَّا نَحْنُ نَرِثُ الْأَرْضَ وَمَنْ عَلَيْهَا وَإِلَيْنَا يُرْجَعُونَ

    Vi skal arve jorden, og alle som der er. Til Oss bringes de tilbake.

  41. Ayah 41

    وَاذْكُرْ فِي الْكِتَابِ إِبْرَاهِيمَ ۚ إِنَّهُ كَانَ صِدِّيقًا نَّبِيًّا

    Kom i hu Abraham i skriften! Han var en rettferdig mann, en profet.

  42. Ayah 42

    إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ يَا أَبَتِ لِمَ تَعْبُدُ مَا لَا يَسْمَعُ وَلَا يُبْصِرُ وَلَا يُغْنِي عَنكَ شَيْئًا

    Han sa til sin far: «Min far, hvorfor tilber du slikt, som verken hører eller ser, og som ikke hjelper deg det ringeste?

  43. Ayah 43

    يَا أَبَتِ إِنِّي قَدْ جَاءَنِي مِنَ الْعِلْمِ مَا لَمْ يَأْتِكَ فَاتَّبِعْنِي أَهْدِكَ صِرَاطًا سَوِيًّا

    Min far, kunnskap er blitt meg til del, som ikke har tilfalt deg. Følg meg, så kan jeg lede deg på strak vei.

  44. Ayah 44

    يَا أَبَتِ لَا تَعْبُدِ الشَّيْطَانَ ۖ إِنَّ الشَّيْطَانَ كَانَ لِلرَّحْمَـٰنِ عَصِيًّا

    Far, tjen ikke Satan! Satan er opprørsk mot den Barmhjertige.

  45. Ayah 45

    يَا أَبَتِ إِنِّي أَخَافُ أَن يَمَسَّكَ عَذَابٌ مِّنَ الرَّحْمَـٰنِ فَتَكُونَ لِلشَّيْطَانِ وَلِيًّا

    Min far, jeg er redd for at en straff fra den Barmhjertige vil ramme deg, så du slutter deg til Satan.»

  46. Ayah 46

    قَالَ أَرَاغِبٌ أَنتَ عَنْ آلِهَتِي يَا إِبْرَاهِيمُ ۖ لَئِن لَّمْ تَنتَهِ لَأَرْجُمَنَّكَ ۖ وَاهْجُرْنِي مَلِيًّا

    Han svarte: «Avskyr du mine guder, Abraham? Hvis du ikke holder opp, skal jeg steinjage deg! Hold deg unna meg inntil videre.»

  47. Ayah 47

    قَالَ سَلَامٌ عَلَيْكَ ۖ سَأَسْتَغْفِرُ لَكَ رَبِّي ۖ إِنَّهُ كَانَ بِي حَفِيًّا

    Da sa han: «Fred være med deg! Jeg vil be Herren tilgi deg. Han har vist meg velvilje.

  48. Ayah 48

    وَأَعْتَزِلُكُمْ وَمَا تَدْعُونَ مِن دُونِ اللَّهِ وَأَدْعُو رَبِّي عَسَىٰ أَلَّا أَكُونَ بِدُعَاءِ رَبِّي شَقِيًّا

    Men jeg vil holde meg borte fra dere og det dere påkaller fremfor Gud. Og jeg vil be til min Herre. Kanskje blir jeg ikke skuffet i min bønn til Herren.»

  49. Ayah 49

    فَلَمَّا اعْتَزَلَهُمْ وَمَا يَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ وَهَبْنَا لَهُ إِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ ۖ وَكُلًّا جَعَلْنَا نَبِيًّا

    Da han hadde gått fra dem og det de dyrket fremfor Gud, gav Vi ham Isak og Jakob. Begge gjorde Vi til profeter.

  50. Ayah 50

    وَوَهَبْنَا لَهُم مِّن رَّحْمَتِنَا وَجَعَلْنَا لَهُمْ لِسَانَ صِدْقٍ عَلِيًّا

    Vi gav dem Vår nåde, og den høyeste sannferdighets tale.

  51. Ayah 51

    وَاذْكُرْ فِي الْكِتَابِ مُوسَىٰ ۚ إِنَّهُ كَانَ مُخْلَصًا وَكَانَ رَسُولًا نَّبِيًّا

    Kom i hu Moses i skriften! Han var en hengiven mann, og et sendebud og en profet.

  52. Ayah 52

    وَنَادَيْنَاهُ مِن جَانِبِ الطُّورِ الْأَيْمَنِ وَقَرَّبْنَاهُ نَجِيًّا

    Vi kalte på ham fra fjellets høyre side, og lot ham komme nær i fortrolighet.

  53. Ayah 53

    وَوَهَبْنَا لَهُ مِن رَّحْمَتِنَا أَخَاهُ هَارُونَ نَبِيًّا

    I Vår nåde gav Vi ham hans bror Aron, en profet.

  54. Ayah 54

    وَاذْكُرْ فِي الْكِتَابِ إِسْمَاعِيلَ ۚ إِنَّهُ كَانَ صَادِقَ الْوَعْدِ وَكَانَ رَسُولًا نَّبِيًّا

    Og kom i hu Ismael i Skriften! Han var en ordholden mann, og et sendebud og en profet.

  55. Ayah 55

    وَكَانَ يَأْمُرُ أَهْلَهُ بِالصَّلَاةِ وَالزَّكَاةِ وَكَانَ عِندَ رَبِّهِ مَرْضِيًّا

    Han påla sine bønn og godgjørenhet, og var Herren velbehagelig.

  56. Ayah 56

    وَاذْكُرْ فِي الْكِتَابِ إِدْرِيسَ ۚ إِنَّهُ كَانَ صِدِّيقًا نَّبِيًّا

    Kom også i hu Idris i skriften! Han var en rettferdig mann, og en profet.

  57. Ayah 57

    وَرَفَعْنَاهُ مَكَانًا عَلِيًّا

    Vi tok ham opp til en høy bolig.

  58. Ayah 58

    أُولَـٰئِكَ الَّذِينَ أَنْعَمَ اللَّهُ عَلَيْهِم مِّنَ النَّبِيِّينَ مِن ذُرِّيَّةِ آدَمَ وَمِمَّنْ حَمَلْنَا مَعَ نُوحٍ وَمِن ذُرِّيَّةِ إِبْرَاهِيمَ وَإِسْرَائِيلَ وَمِمَّنْ هَدَيْنَا وَاجْتَبَيْنَا ۚ إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِمْ آيَاتُ الرَّحْمَـٰنِ خَرُّوا سُجَّدًا وَبُكِيًّا ۩

    Disse er det som Gud har vist nåde blant profetene av Adams slekt, av dem som Vi lot seile med Noa, av Abrahams og Israels barn, av dem Vi har ledet og utvalgt. Når den Barmhjertiges ord ble forkynt for dem, falt de ned i tilbedelse under tårer.

  59. Ayah 59

    فَخَلَفَ مِن بَعْدِهِمْ خَلْفٌ أَضَاعُوا الصَّلَاةَ وَاتَّبَعُوا الشَّهَوَاتِ ۖ فَسَوْفَ يَلْقَوْنَ غَيًّا

    Men etter dem kom andre, som forsømte bønnen og fulgte sine lyster. De skal få møte fortapelsen,

  60. Ayah 60

    إِلَّا مَن تَابَ وَآمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًا فَأُولَـٰئِكَ يَدْخُلُونَ الْجَنَّةَ وَلَا يُظْلَمُونَ شَيْئًا

    unntatt de som omvender seg, og tror, og lever rettskaffent. Disse skal gå inn i paradisets haver, og vil ikke lide den minste urett,

  61. Ayah 61

    جَنَّاتِ عَدْنٍ الَّتِي وَعَدَ الرَّحْمَـٰنُ عِبَادَهُ بِالْغَيْبِ ۚ إِنَّهُ كَانَ وَعْدُهُ مَأْتِيًّا

    i Edens haver, som den Barmhjertige har lovet Sine tjenere i det skjulte. Hans løfte oppfylles.

  62. Ayah 62

    لَّا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا إِلَّا سَلَامًا ۖ وَلَهُمْ رِزْقُهُمْ فِيهَا بُكْرَةً وَعَشِيًّا

    Der hører de intet tomt prat, kun ordet «Fred». Og de får sitt underhold morgen og aften.

  63. Ayah 63

    تِلْكَ الْجَنَّةُ الَّتِي نُورِثُ مِنْ عِبَادِنَا مَن كَانَ تَقِيًّا

    Dette er paradiset som Vi gir i arv til Våre tjenere, som viser gudsfrykt.

  64. Ayah 64

    وَمَا نَتَنَزَّلُ إِلَّا بِأَمْرِ رَبِّكَ ۖ لَهُ مَا بَيْنَ أَيْدِينَا وَمَا خَلْفَنَا وَمَا بَيْنَ ذَٰلِكَ ۚ وَمَا كَانَ رَبُّكَ نَسِيًّا

    Vi engler stiger bare ned på Herrens bud. Ham tilhører alt som var og som blir for oss, og det som derimellom er.

  65. Ayah 65

    رَّبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا فَاعْبُدْهُ وَاصْطَبِرْ لِعِبَادَتِهِ ۚ هَلْ تَعْلَمُ لَهُ سَمِيًّا

    Herren glemmer intet, Herren over himlene og jorden, og det som derimellom er. Tjen Ham, og vær vedholdende i Hans tjeneste. Kjenner du vel noen som bærer Hans navn?

  66. Ayah 66

    وَيَقُولُ الْإِنسَانُ أَإِذَا مَا مِتُّ لَسَوْفَ أُخْرَجُ حَيًّا

    Mennesket sier: «Når jeg er død, skal jeg da bringes frem levende?»

  67. Ayah 67

    أَوَلَا يَذْكُرُ الْإِنسَانُ أَنَّا خَلَقْنَاهُ مِن قَبْلُ وَلَمْ يَكُ شَيْئًا

    Kommer mennesket ikke i hu at Vi skapte ham tidligere, da han intet var?

  68. Ayah 68

    فَوَرَبِّكَ لَنَحْشُرَنَّهُمْ وَالشَّيَاطِينَ ثُمَّ لَنُحْضِرَنَّهُمْ حَوْلَ جَهَنَّمَ جِثِيًّا

    Ved Herren! Vi skal sannelig samle dem, og satanene også! Så skal Vi la dem stille opp rundt helvete på kne.

  69. Ayah 69

    ثُمَّ لَنَنزِعَنَّ مِن كُلِّ شِيعَةٍ أَيُّهُمْ أَشَدُّ عَلَى الرَّحْمَـٰنِ عِتِيًّا

    Og så skal Vi ta ut av hver gruppe dem som viste størst arroganse mot den Barmhjertige.

  70. Ayah 70

    ثُمَّ لَنَحْنُ أَعْلَمُ بِالَّذِينَ هُمْ أَوْلَىٰ بِهَا صِلِيًّا

    Da vil Vi best vite hvem som først og fremst fortjener å møte dets Ild.

  71. Ayah 71

    وَإِن مِّنكُمْ إِلَّا وَارِدُهَا ۚ كَانَ عَلَىٰ رَبِّكَ حَتْمًا مَّقْضِيًّا

    Det er ingen blant dere som ikke vil komme hen til det. Dette er opp- og avgjort av Herren.

  72. Ayah 72

    ثُمَّ نُنَجِّي الَّذِينَ اتَّقَوا وَّنَذَرُ الظَّالِمِينَ فِيهَا جِثِيًّا

    Men så vil Vi frelse de gudfryktige, og la de urettferdige bli stående der på kne.

  73. Ayah 73

    وَإِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِمْ آيَاتُنَا بَيِّنَاتٍ قَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا لِلَّذِينَ آمَنُوا أَيُّ الْفَرِيقَيْنِ خَيْرٌ مَّقَامًا وَأَحْسَنُ نَدِيًّا

    Når Vårt ord resiteres for dem som klar beskjed, sier de vantro til de troende: «Hvilken av våre to grupper har den høyeste anseelse og den beste appell?»

  74. Ayah 74

    وَكَمْ أَهْلَكْنَا قَبْلَهُم مِّن قَرْنٍ هُمْ أَحْسَنُ أَثَاثًا وَرِئْيًا

    Hvor mange slektledd har Vi ikke utslettet før dem? Som var mer imponerende i materielle ting og i ytre glans?

  75. Ayah 75

    قُلْ مَن كَانَ فِي الضَّلَالَةِ فَلْيَمْدُدْ لَهُ الرَّحْمَـٰنُ مَدًّا ۚ حَتَّىٰ إِذَا رَأَوْا مَا يُوعَدُونَ إِمَّا الْعَذَابَ وَإِمَّا السَّاعَةَ فَسَيَعْلَمُونَ مَنْ هُوَ شَرٌّ مَّكَانًا وَأَضْعَفُ جُندًا

    Si: «Den som beror i villfarelse, måtte den Barmhjertige forlenge hans frist. Inntil de får se det som er stilt dem i utsikt, det være seg en straffedom, eller timen, så får de vite hvem som er verst stilt og har minst forkjempere.»

  76. Ayah 76

    وَيَزِيدُ اللَّهُ الَّذِينَ اهْتَدَوْا هُدًى ۗ وَالْبَاقِيَاتُ الصَّالِحَاتُ خَيْرٌ عِندَ رَبِّكَ ثَوَابًا وَخَيْرٌ مَّرَدًّا

    Men Gud øker ledelsen for dem som er på rett vei. Og det som forblir og varer, de gode gjerninger, gir bedre lønn hos Herren, og mer igjen.

  77. Ayah 77

    أَفَرَأَيْتَ الَّذِي كَفَرَ بِآيَاتِنَا وَقَالَ لَأُوتَيَنَّ مَالًا وَوَلَدًا

    Du kjenner vel til den som fornekter Vårt ord, og sier: «Jeg skal nok få både rikdom og barn!»

  78. Ayah 78

    أَطَّلَعَ الْغَيْبَ أَمِ اتَّخَذَ عِندَ الرَّحْمَـٰنِ عَهْدًا

    Har han vel innblikk i det skjulte? Eller har han gjort avtale med den Barmhjertige?

  79. Ayah 79

    كَلَّا ۚ سَنَكْتُبُ مَا يَقُولُ وَنَمُدُّ لَهُ مِنَ الْعَذَابِ مَدًّا

    Nei, sannelig! Vi vil notere det han sier og forlenge hans straff, kraftig.

  80. Ayah 80

    وَنَرِثُهُ مَا يَقُولُ وَيَأْتِينَا فَرْدًا

    Og Vi skal arve det han omtaler. Alene vil han komme til Oss!

  81. Ayah 81

    وَاتَّخَذُوا مِن دُونِ اللَّهِ آلِهَةً لِّيَكُونُوا لَهُمْ عِزًّا

    De har lagt seg til guder utenom Gud for å oppnå makt ved dem.

  82. Ayah 82

    كَلَّا ۚ سَيَكْفُرُونَ بِعِبَادَتِهِمْ وَيَكُونُونَ عَلَيْهِمْ ضِدًّا

    Nei, sannelig! De vil frabe seg deres dyrkelse, og blir deres motstandere.

  83. Ayah 83

    أَلَمْ تَرَ أَنَّا أَرْسَلْنَا الشَّيَاطِينَ عَلَى الْكَافِرِينَ تَؤُزُّهُمْ أَزًّا

    Du har vel sett at Vi har sendt satanene over de vantro, for å sette dem opp?

  84. Ayah 84

    فَلَا تَعْجَلْ عَلَيْهِمْ ۖ إِنَّمَا نَعُدُّ لَهُمْ عَدًّا

    Ta det med ro med dem! Vi teller deres dager.

  85. Ayah 85

    يَوْمَ نَحْشُرُ الْمُتَّقِينَ إِلَى الرَّحْمَـٰنِ وَفْدًا

    Den dag samler Vi de gudfryktige i én forsamling, hen til den Barmhjertige,

  86. Ayah 86

    وَنَسُوقُ الْمُجْرِمِينَ إِلَىٰ جَهَنَّمَ وِرْدًا

    og driver synderne til helvete som en kvegflokk,

  87. Ayah 87

    لَّا يَمْلِكُونَ الشَّفَاعَةَ إِلَّا مَنِ اتَّخَذَ عِندَ الرَّحْمَـٰنِ عَهْدًا

    da kan de ikke få noen til å legge inn et ord, unntatt den som har fått avtale med den Barmhjertige.

  88. Ayah 88

    وَقَالُوا اتَّخَذَ الرَّحْمَـٰنُ وَلَدًا

    De sier også: «Den Barmhjertige har lagt seg til barn.»

  89. Ayah 89

    لَّقَدْ جِئْتُمْ شَيْئًا إِدًّا

    Dere har kommet med noe forferdelig!

  90. Ayah 90

    تَكَادُ السَّمَاوَاتُ يَتَفَطَّرْنَ مِنْهُ وَتَنشَقُّ الْأَرْضُ وَتَخِرُّ الْجِبَالُ هَدًّا

    Det er nesten så himlene flerres sund, jorden kløver seg og bergene styrter i grus,

  91. Ayah 91

    أَن دَعَوْا لِلرَّحْمَـٰنِ وَلَدًا

    fordi de kan tilskrive den Barmhjertige barn.

  92. Ayah 92

    وَمَا يَنبَغِي لِلرَّحْمَـٰنِ أَن يَتَّخِذَ وَلَدًا

    Det er ikke den Barmhjertiges vis å legge seg til barn!

  93. Ayah 93

    إِن كُلُّ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ إِلَّا آتِي الرَّحْمَـٰنِ عَبْدًا

    Det er ingen i himlene og på jord som ikke vil tre frem for den Barmhjertige som tjener.

  94. Ayah 94

    لَّقَدْ أَحْصَاهُمْ وَعَدَّهُمْ عَدًّا

    Han har talt dem opp, og talt dem grundig.

  95. Ayah 95

    وَكُلُّهُمْ آتِيهِ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَرْدًا

    Alle trer frem for Ham på oppstandelsens dag alene.

  96. Ayah 96

    إِنَّ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ سَيَجْعَلُ لَهُمُ الرَّحْمَـٰنُ وُدًّا

    De som tror og lever rettskaffent, dem vil den Barmhjertige møte med kjærlighet.

  97. Ayah 97

    فَإِنَّمَا يَسَّرْنَاهُ بِلِسَانِكَ لِتُبَشِّرَ بِهِ الْمُتَّقِينَ وَتُنذِرَ بِهِ قَوْمًا لُّدًّا

    Nå har Vi gjort Koranen lettfattelig ved ditt eget språk, slik at du med den kan gi gudfryktige det gode budskap, og advare sta og stridbare folk.

  98. Ayah 98

    وَكَمْ أَهْلَكْنَا قَبْلَهُم مِّن قَرْنٍ هَلْ تُحِسُّ مِنْهُم مِّنْ أَحَدٍ أَوْ تَسْمَعُ لَهُمْ رِكْزًا

    Hvor mange slektledd har Vi ikke utslettet før dem? Kan de spore en eneste av dem, eller høre den minste lyd fra dem?

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.