Menu

Surah Al-Hijr

The Rocky Tract

Chapter 15 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Al-Hijr

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

This Surah takes its name from v. 80.

At a glance

Surah 15 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>This Surah takes its name from <a href=/15/80>v. 80</a>.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>It is clear from its topics and style that the period of its revelation is about the same as that of Surah Ibrahim, for two things are quite prominent in its background. First, it appears from the repeated warnings in this Surah that in spite of the fact that the Holy Prophet had been propagating the Message for many years, his people in general had not shown any inclination towards its acceptance nay, they had become more and more obdurate and stubborn in their antagonism, enmity and ridicule with the passage of time. Secondly, by that time the Holy Prophet had begun to feel a little tired of making strenuous efforts to eradicate disbelief and opposition of his people. That is why Allah has consoled and comforted him over and over again by way of encouragement.</p>
<h2>Topics and the Central Theme</h2>
<p>Though the main topics of the surah are:</p>
<ol>
<li>
<p>warning to those who rejected his Message, opposed it tooth and nail, and ridiculed him, and</p>
</li>
<li>
<p>comfort and encouragement to the Holy Prophet,</p>
</li>
</ol>
<p>It does not mean that this Surah does not contain admonition and instructions. As a matter of fact, the Quran never confines itself to mere warning; rebuke and censure, but resorts to precept in every suitable place. Accordingly, this Surah contains brief arguments for <em>Tauhid</em> on the one hand, and admonition in the story of Adam and Satan on the other.</p>

Verse by verse

Surah Al-Hijr · The Rocky Tract

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ الر ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ وَقُرْآنٍ مُّبِينٍ

    Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord.

  2. Ayah 2

    رُّبَمَا يَوَدُّ الَّذِينَ كَفَرُوا لَوْ كَانُوا مُسْلِمِينَ

    Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud.

  3. Ayah 3

    ذَرْهُمْ يَأْكُلُوا وَيَتَمَتَّعُوا وَيُلْهِهِمُ الْأَمَلُ ۖ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ

    La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite!

  4. Ayah 4

    وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا وَلَهَا كِتَابٌ مَّعْلُومٌ

    Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse.

  5. Ayah 5

    مَّا تَسْبِقُ مِنْ أُمَّةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُونَ

    Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den.

  6. Ayah 6

    وَقَالُوا يَا أَيُّهَا الَّذِي نُزِّلَ عَلَيْهِ الذِّكْرُ إِنَّكَ لَمَجْنُونٌ

    Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!

  7. Ayah 7

    لَّوْ مَا تَأْتِينَا بِالْمَلَائِكَةِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ

    Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»

  8. Ayah 8

    مَا نُنَزِّلُ الْمَلَائِكَةَ إِلَّا بِالْحَقِّ وَمَا كَانُوا إِذًا مُّنظَرِينَ

    Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand!

  9. Ayah 9

    إِنَّا نَحْنُ نَزَّلْنَا الذِّكْرَ وَإِنَّا لَهُ لَحَافِظُونَ

    Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.

  10. Ayah 10

    وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا مِن قَبْلِكَ فِي شِيَعِ الْأَوَّلِينَ

    Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper.

  11. Ayah 11

    وَمَا يَأْتِيهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ

    Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr.

  12. Ayah 12

    كَذَٰلِكَ نَسْلُكُهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ

    Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter.

  13. Ayah 13

    لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ ۖ وَقَدْ خَلَتْ سُنَّةُ الْأَوَّلِينَ

    De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå.

  14. Ayah 14

    وَلَوْ فَتَحْنَا عَلَيْهِم بَابًا مِّنَ السَّمَاءِ فَظَلُّوا فِيهِ يَعْرُجُونَ

    Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den,

  15. Ayah 15

    لَقَالُوا إِنَّمَا سُكِّرَتْ أَبْصَارُنَا بَلْ نَحْنُ قَوْمٌ مَّسْحُورُونَ

    så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»

  16. Ayah 16

    وَلَقَدْ جَعَلْنَا فِي السَّمَاءِ بُرُوجًا وَزَيَّنَّاهَا لِلنَّاظِرِينَ

    Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.

  17. Ayah 17

    وَحَفِظْنَاهَا مِن كُلِّ شَيْطَانٍ رَّجِيمٍ

    Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,

  18. Ayah 18

    إِلَّا مَنِ اسْتَرَقَ السَّمْعَ فَأَتْبَعَهُ شِهَابٌ مُّبِينٌ

    unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.

  19. Ayah 19

    وَالْأَرْضَ مَدَدْنَاهَا وَأَلْقَيْنَا فِيهَا رَوَاسِيَ وَأَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ شَيْءٍ مَّوْزُونٍ

    Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den,

  20. Ayah 20

    وَجَعَلْنَا لَكُمْ فِيهَا مَعَايِشَ وَمَن لَّسْتُمْ لَهُ بِرَازِقِينَ

    og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der.

  21. Ayah 21

    وَإِن مِّن شَيْءٍ إِلَّا عِندَنَا خَزَائِنُهُ وَمَا نُنَزِّلُهُ إِلَّا بِقَدَرٍ مَّعْلُومٍ

    Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål.

  22. Ayah 22

    وَأَرْسَلْنَا الرِّيَاحَ لَوَاقِحَ فَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَسْقَيْنَاكُمُوهُ وَمَا أَنتُمْ لَهُ بِخَازِنِينَ

    Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring.

  23. Ayah 23

    وَإِنَّا لَنَحْنُ نُحْيِي وَنُمِيتُ وَنَحْنُ الْوَارِثُونَ

    Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven.

  24. Ayah 24

    وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَقْدِمِينَ مِنكُمْ وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَأْخِرِينَ

    Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist.

  25. Ayah 25

    وَإِنَّ رَبَّكَ هُوَ يَحْشُرُهُمْ ۚ إِنَّهُ حَكِيمٌ عَلِيمٌ

    Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet.

  26. Ayah 26

    وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ مِن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ

    Vi skapte mennesket av fuktig leire.

  27. Ayah 27

    وَالْجَانَّ خَلَقْنَاهُ مِن قَبْلُ مِن نَّارِ السَّمُومِ

    Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.

  28. Ayah 28

    وَإِذْ قَالَ رَبُّكَ لِلْمَلَائِكَةِ إِنِّي خَالِقٌ بَشَرًا مِّن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ

    En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire!

  29. Ayah 29

    فَإِذَا سَوَّيْتُهُ وَنَفَخْتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُوا لَهُ سَاجِدِينَ

    Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»

  30. Ayah 30

    فَسَجَدَ الْمَلَائِكَةُ كُلُّهُمْ أَجْمَعُونَ

    Og englene falt ham til fote.

  31. Ayah 31

    إِلَّا إِبْلِيسَ أَبَىٰ أَن يَكُونَ مَعَ السَّاجِدِينَ

    Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.

  32. Ayah 32

    قَالَ يَا إِبْلِيسُ مَا لَكَ أَلَّا تَكُونَ مَعَ السَّاجِدِينَ

    Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»

  33. Ayah 33

    قَالَ لَمْ أَكُن لِّأَسْجُدَ لِبَشَرٍ خَلَقْتَهُ مِن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ

    Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»

  34. Ayah 34

    قَالَ فَاخْرُجْ مِنْهَا فَإِنَّكَ رَجِيمٌ

    Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!

  35. Ayah 35

    وَإِنَّ عَلَيْكَ اللَّعْنَةَ إِلَىٰ يَوْمِ الدِّينِ

    Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»

  36. Ayah 36

    قَالَ رَبِّ فَأَنظِرْنِي إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ

    Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»

  37. Ayah 37

    قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ الْمُنظَرِينَ

    Gud sa: «Du får frist

  38. Ayah 38

    إِلَىٰ يَوْمِ الْوَقْتِ الْمَعْلُومِ

    til en viss tids dag.»

  39. Ayah 39

    قَالَ رَبِّ بِمَا أَغْوَيْتَنِي لَأُزَيِّنَنَّ لَهُمْ فِي الْأَرْضِ وَلَأُغْوِيَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ

    Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,

  40. Ayah 40

    إِلَّا عِبَادَكَ مِنْهُمُ الْمُخْلَصِينَ

    unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»

  41. Ayah 41

    قَالَ هَـٰذَا صِرَاطٌ عَلَيَّ مُسْتَقِيمٌ

    Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg,

  42. Ayah 42

    إِنَّ عِبَادِي لَيْسَ لَكَ عَلَيْهِمْ سُلْطَانٌ إِلَّا مَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْغَاوِينَ

    men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»

  43. Ayah 43

    وَإِنَّ جَهَنَّمَ لَمَوْعِدُهُمْ أَجْمَعِينَ

    Helvete skal bli møtested for dem alle.

  44. Ayah 44

    لَهَا سَبْعَةُ أَبْوَابٍ لِّكُلِّ بَابٍ مِّنْهُمْ جُزْءٌ مَّقْسُومٌ

    Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem.

  45. Ayah 45

    إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ

    Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder:

  46. Ayah 46

    ادْخُلُوهَا بِسَلَامٍ آمِنِينَ

    «Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»

  47. Ayah 47

    وَنَزَعْنَا مَا فِي صُدُورِهِم مِّنْ غِلٍّ إِخْوَانًا عَلَىٰ سُرُرٍ مُّتَقَابِلِينَ

    Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker.

  48. Ayah 48

    لَا يَمَسُّهُمْ فِيهَا نَصَبٌ وَمَا هُم مِّنْهَا بِمُخْرَجِينَ

    Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra.

  49. Ayah 49

    نَبِّئْ عِبَادِي أَنِّي أَنَا الْغَفُورُ الرَّحِيمُ

    Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike,

  50. Ayah 50

    وَأَنَّ عَذَابِي هُوَ الْعَذَابُ الْأَلِيمُ

    men at Min straff er den smertelige straff.

  51. Ayah 51

    وَنَبِّئْهُمْ عَن ضَيْفِ إِبْرَاهِيمَ

    Og fortell dem om Abrahams gjester.

  52. Ayah 52

    إِذْ دَخَلُوا عَلَيْهِ فَقَالُوا سَلَامًا قَالَ إِنَّا مِنكُمْ وَجِلُونَ

    Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»

  53. Ayah 53

    قَالُوا لَا تَوْجَلْ إِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلَامٍ عَلِيمٍ

    De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»

  54. Ayah 54

    قَالَ أَبَشَّرْتُمُونِي عَلَىٰ أَن مَّسَّنِيَ الْكِبَرُ فَبِمَ تُبَشِّرُونَ

    Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»

  55. Ayah 55

    قَالُوا بَشَّرْنَاكَ بِالْحَقِّ فَلَا تَكُن مِّنَ الْقَانِطِينَ

    De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»

  56. Ayah 56

    قَالَ وَمَن يَقْنَطُ مِن رَّحْمَةِ رَبِّهِ إِلَّا الضَّالُّونَ

    Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»

  57. Ayah 57

    قَالَ فَمَا خَطْبُكُمْ أَيُّهَا الْمُرْسَلُونَ

    Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»

  58. Ayah 58

    قَالُوا إِنَّا أُرْسِلْنَا إِلَىٰ قَوْمٍ مُّجْرِمِينَ

    De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere,

  59. Ayah 59

    إِلَّا آلَ لُوطٍ إِنَّا لَمُنَجُّوهُمْ أَجْمَعِينَ

    unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen,

  60. Ayah 60

    إِلَّا امْرَأَتَهُ قَدَّرْنَا ۙ إِنَّهَا لَمِنَ الْغَابِرِينَ

    unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»

  61. Ayah 61

    فَلَمَّا جَاءَ آلَ لُوطٍ الْمُرْسَلُونَ

    Da utsendingene kom til Lots hus, sa han:

  62. Ayah 62

    قَالَ إِنَّكُمْ قَوْمٌ مُّنكَرُونَ

    «Dere er fremmedfolk?»

  63. Ayah 63

    قَالُوا بَلْ جِئْنَاكَ بِمَا كَانُوا فِيهِ يَمْتَرُونَ

    Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på.

  64. Ayah 64

    وَأَتَيْنَاكَ بِالْحَقِّ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ

    Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige.

  65. Ayah 65

    فَأَسْرِ بِأَهْلِكَ بِقِطْعٍ مِّنَ اللَّيْلِ وَاتَّبِعْ أَدْبَارَهُمْ وَلَا يَلْتَفِتْ مِنكُمْ أَحَدٌ وَامْضُوا حَيْثُ تُؤْمَرُونَ

    Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»

  66. Ayah 66

    وَقَضَيْنَا إِلَيْهِ ذَٰلِكَ الْأَمْرَ أَنَّ دَابِرَ هَـٰؤُلَاءِ مَقْطُوعٌ مُّصْبِحِينَ

    Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann.

  67. Ayah 67

    وَجَاءَ أَهْلُ الْمَدِينَةِ يَسْتَبْشِرُونَ

    Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa:

  68. Ayah 68

    قَالَ إِنَّ هَـٰؤُلَاءِ ضَيْفِي فَلَا تَفْضَحُونِ

    «Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære!

  69. Ayah 69

    وَاتَّقُوا اللَّهَ وَلَا تُخْزُونِ

    Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»

  70. Ayah 70

    قَالُوا أَوَلَمْ نَنْهَكَ عَنِ الْعَالَمِينَ

    De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»

  71. Ayah 71

    قَالَ هَـٰؤُلَاءِ بَنَاتِي إِن كُنتُمْ فَاعِلِينَ

    Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»

  72. Ayah 72

    لَعَمْرُكَ إِنَّهُمْ لَفِي سَكْرَتِهِمْ يَعْمَهُونَ

    Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus.

  73. Ayah 73

    فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُشْرِقِينَ

    Men skrallet tok dem ved soloppgang.

  74. Ayah 74

    فَجَعَلْنَا عَالِيَهَا سَافِلَهَا وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِمْ حِجَارَةً مِّن سِجِّيلٍ

    Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem.

  75. Ayah 75

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّلْمُتَوَسِّمِينَ

    Sannelig, i dette er jærtegn for de observante.

  76. Ayah 76

    وَإِنَّهَا لَبِسَبِيلٍ مُّقِيمٍ

    Den ligger ved en større vei.

  77. Ayah 77

    إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً لِّلْمُؤْمِنِينَ

    Sannelig, i dette er tegn for de troende.

  78. Ayah 78

    وَإِن كَانَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ لَظَالِمِينَ

    Folket i skogen var også illgjerningsmenn.

  79. Ayah 79

    فَانتَقَمْنَا مِنْهُمْ وَإِنَّهُمَا لَبِإِمَامٍ مُّبِينٍ

    Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning.

  80. Ayah 80

    وَلَقَدْ كَذَّبَ أَصْحَابُ الْحِجْرِ الْمُرْسَلِينَ

    Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere.

  81. Ayah 81

    وَآتَيْنَاهُمْ آيَاتِنَا فَكَانُوا عَنْهَا مُعْرِضِينَ

    Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det.

  82. Ayah 82

    وَكَانُوا يَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا آمِنِينَ

    De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre.

  83. Ayah 83

    فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُصْبِحِينَ

    Men skrallet tok dem ved morgengry.

  84. Ayah 84

    فَمَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يَكْسِبُونَ

    Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke.

  85. Ayah 85

    وَمَا خَلَقْنَا السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا إِلَّا بِالْحَقِّ ۗ وَإِنَّ السَّاعَةَ لَآتِيَةٌ ۖ فَاصْفَحِ الصَّفْحَ الْجَمِيلَ

    Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet.

  86. Ayah 86

    إِنَّ رَبَّكَ هُوَ الْخَلَّاقُ الْعَلِيمُ

    Herren er Skaperen, den Allvitende.

  87. Ayah 87

    وَلَقَدْ آتَيْنَاكَ سَبْعًا مِّنَ الْمَثَانِي وَالْقُرْآنَ الْعَظِيمَ

    Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran.

  88. Ayah 88

    لَا تَمُدَّنَّ عَيْنَيْكَ إِلَىٰ مَا مَتَّعْنَا بِهِ أَزْوَاجًا مِّنْهُمْ وَلَا تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِلْمُؤْمِنِينَ

    La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende.

  89. Ayah 89

    وَقُلْ إِنِّي أَنَا النَّذِيرُ الْمُبِينُ

    Si: «Jeg er en klar advarer.»

  90. Ayah 90

    كَمَا أَنزَلْنَا عَلَى الْمُقْتَسِمِينَ

    Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør

  91. Ayah 91

    الَّذِينَ جَعَلُوا الْقُرْآنَ عِضِينَ

    Koranen til et lappverk!

  92. Ayah 92

    فَوَرَبِّكَ لَنَسْأَلَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ

    Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle

  93. Ayah 93

    عَمَّا كَانُوا يَعْمَلُونَ

    sammen for det de har gjort!

  94. Ayah 94

    فَاصْدَعْ بِمَا تُؤْمَرُ وَأَعْرِضْ عَنِ الْمُشْرِكِينَ

    Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne.

  95. Ayah 95

    إِنَّا كَفَيْنَاكَ الْمُسْتَهْزِئِينَ

    For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap,

  96. Ayah 96

    الَّذِينَ يَجْعَلُونَ مَعَ اللَّهِ إِلَـٰهًا آخَرَ ۚ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ

    som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite!

  97. Ayah 97

    وَلَقَدْ نَعْلَمُ أَنَّكَ يَضِيقُ صَدْرُكَ بِمَا يَقُولُونَ

    Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier.

  98. Ayah 98

    فَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ وَكُن مِّنَ السَّاجِدِينَ

    Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham!

  99. Ayah 99

    وَاعْبُدْ رَبَّكَ حَتَّىٰ يَأْتِيَكَ الْيَقِينُ

    Tjen Herren til den sikre døden når deg.

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.