Menu

Surah Yunus

Jonah

Chapter 10 of 114

Vakker resitasjon av Koranen

Surah Yunus

Recited by Salaah Bukhaatir

Overview

About this Surah

The Surah takes its name from V. 98, in which there is a reference to Prophet Yunus (Jonah). The name, as usual, is symbolical and does not indicate that the Surah deals with the story of Prophet Jonah.

At a glance

Surah 10 of 114

Translation
Norwegian
Recitation
Salaah Bukhaatir

Ask the AI about this Surah

Commentary

Tafsir

<h2>Name</h2>
<p>The Surah takes its name from <a href=/10/98>v. 98</a>, in which there is a reference to Prophet Yunus (Jonah). The name, as usual, is symbolical and does not indicate that the Surah deals with the story of Prophet Jonah.</p>
<h2>Period of Revelation</h2>
<p>We learn from traditions, and this is supported by the contents of the Surah itself, that the whole of this Surah was revealed at Makkah. But there are some people who are of the opinion, that some of its verses were revealed at Al-Madinah. This is, however, a superficial view. The continuity of the theme clearly shows that this does not comprise isolated verses or discourses that were revealed at different times and on different occasions. On the contrary, it is, from the beginning to the end, a closely connected discourse which must have been revealed at one sitting. Besides this, the nature of its theme is itself a clear proof that the Surah belongs to the Makkan period.</p>
<h2>Time of Revelation</h2>
<p>We have no tradition in regard to the time of it's revelation, but its subject matter gives clear indication that it must have been revealed during the last stage of the Holy Prophet's residence at Makkah. For the mode of the discourse suggests that at the time of its revelation, the antagonism of the opponents of the Message had become so intense that they could not tolerate even the presence of the Holy Prophet and his followers among themselves, and that things had come to such a pass as to leave no hope that they would ever understand and accept the Message of the Prophet. This indicates that the last stage of the Prophet's life among thee people had come, and the final warning like the one in this Surah had to be given. These characteristics of the discourse are clear proof that it was revealed during the last stage of the Movement at Makkah.</p>
<p>Another thing that determines more specifically the order of the Surahs of the last stage at Makkah is the mention (or absence) of some open or covert hint about <em>Hijrat</em> (Emigration) from Makkah. As this Surah does not contain any hint whatsoever about this, it is a proof that it preceded those surahs which contain it.</p>
<p>Now that we have specified the time of its revelation, there is no need of repeating its historical background because that has already been stated in Surahs VI and VII.</p>
<h2>Subject</h2>
<p>This discourse deals with the invitation to the Message, admonition and warning. In the very introductory verses, the invitation has been extended like this:-</p>
<p>"The people consider it a strange thing that this Message is being conveyed by a human being and charge him with sorcery, whereas there is nothing strange in it nor has it any connection with sorcery or sooth saying. It simply informs you of two realities. First, Allah, Who has created the universe and manages it, is, in fact, your Master and Lord, and He alone is entitled to your worship. The second reality is that after the life in this world, there will be another life in the Next World, where you shall have to render full account of the life of this world and be rewarded or punished according to whether you adopted the righteous attitude as required by Him after acknowledging Him as your Masters or acted against His will. Both of these realities, which the Messenger is presenting before you, are "realities" in themselves whether you acknowledge them as such or not. He is inviting you to accept these and regulate your lives in accordance with them; if you accept these, you
will have a very blessed end; otherwise join shall meet with evil consequences."</p>
<h3>Topics</h3>
<p>After the introduction, the following topics have been dealt with in an appropriate order:-</p>
<ol>
<li>
<p>Proofs of the doctrines of <em>Tauhid</em>, Providence and Life-after-death have been given by such arguments as may satisfy the minds and hearts of those who listen to the Message without prejudice and bigotry with the sole intention of safeguarding themselves against deviation and its evil results and not for the sake of seeking opportunities for useless discussions.</p>
</li>
<li>
<p>Those misunderstandings which were (and always are) hindering people from accepting the doctrines of <em>Tauhid</em> and the Hereafter, have been removed and they have been warned to guard against those negligences that stand in their way.</p>
</li>
<li>
<p>Those doubts have been removed and answers to those objections given which were being raised about the Prophethood of Muhammad (Allah's peace be upon him) and the Message brought by him.</p>
</li>
<li>
<p>Graphic descriptions of the life in the Hereafter have been presented in order to warn the people beforehand so that they should mend their ways here and be not sorry afterwards for their conduct in this world.</p>
</li>
<li>
<p>They have been admonished and warned that the life in this world is really a test and a trial, and that the time allowed for it is only up to the last moment of the earthly life, and that this is the only opportunity that shall be given to them for accepting the Message and achieving success in the test. Therefore, they should make the best use of the opportunity that has been provided for them by the appointment of Prophet Muhammad (Allah's peace be upon him) for their guidance and obtain the true knowledge of the Reality from the Quran that is being sent down to him. Otherwise, they shall be remorseful for ever and ever.</p>
</li>
<li>
<p>Their attention has been drawn to some of their acts of manifest ignorance and deviation which were the direct result of discarding Divine Guidance from their lives.</p>
<p>In this connection, the story of Prophet Noah has been related in brief and that of Prophet Moses in detail in order to impress four things on the minds :-</p>
<p>First, "As your behavior towards Prophet Muhammad (Allah's peace be upon him) is like that of the peoples of Prophet Noah and Prophet Moses towards them, you should know it for certain that you also shall meet with the same consequences which they met with." Secondly, "You should not be deluded into believing by the helpless and weak condition of the Prophet and his followers, you are witnessing today, that it will always remain like this. You should know that the same All-Powerful Allah Who supported Prophets Moses and Aaron, is supporting them and that He changes the circumstances in such a sudden and thorough manner that none can foresee it." Thirdly, "If you do not make use of the term that has been granted to you by Allah and mend your ways now, and postpone this to the last moment like followers of th Holy Prophet have been reassured that they should not lose heart because of the severity of the circumstances created by their opponents, especially at the time when they
themselves were in an utterly helpless condition. They have also been given instructions as to how they should carry on their Mission under those harsh conditions. Moreover,they have been warned to be on their guard against the kind of behavior which was adopted by the Israelites, when they were rescued by Allah from the tyranny of the People of Pharaoh.</p>
</li>
<li>
<p>At the end of the Surah, the Holy Prophet has been commanded to make a declaration to this effect: "This is the Creed and this is the rule of conduct that has been prescribed for me by Allah: no change can be made at all in this: whoso will accept this will do so for his own good and whoso will reject this will do so at his own peril."</p>
</li>
</ol>;

Verse by verse

Surah Yunus · Jonah

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

  1. Ayah 1

    بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَـٰنِ الرَّحِيمِ الر ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْحَكِيمِ

    Dette er den vise skrifts ord.

  2. Ayah 2

    أَكَانَ لِلنَّاسِ عَجَبًا أَنْ أَوْحَيْنَا إِلَىٰ رَجُلٍ مِّنْهُمْ أَنْ أَنذِرِ النَّاسَ وَبَشِّرِ الَّذِينَ آمَنُوا أَنَّ لَهُمْ قَدَمَ صِدْقٍ عِندَ رَبِّهِمْ ۗ قَالَ الْكَافِرُونَ إِنَّ هَـٰذَا لَسَاحِرٌ مُّبِينٌ

    Er det da en merkverdighet for folk at Vi har inspirert en mann fra deres krets: «Advar menneskene, og bebud for dem som tror at de har et sant fotfeste hos sin Herre.» De vantro sier: «Dette er tydeligvis en trollmann.»

  3. Ayah 3

    إِنَّ رَبَّكُمُ اللَّهُ الَّذِي خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ فِي سِتَّةِ أَيَّامٍ ثُمَّ اسْتَوَىٰ عَلَى الْعَرْشِ ۖ يُدَبِّرُ الْأَمْرَ ۖ مَا مِن شَفِيعٍ إِلَّا مِن بَعْدِ إِذْنِهِ ۚ ذَٰلِكُمُ اللَّهُ رَبُّكُمْ فَاعْبُدُوهُ ۚ أَفَلَا تَذَكَّرُونَ

    Deres Herre er Gud, Han som skapte himlene og jorden på seks dager. Så tok Han plass på tronen for å ordne styringen. Ingen kan legge inn ord hos Ham, uten etter Hans godkjenning. Dette er Gud, deres Herre, så tjen Ham! Vil dere da ikke la dere formane?

  4. Ayah 4

    إِلَيْهِ مَرْجِعُكُمْ جَمِيعًا ۖ وَعْدَ اللَّهِ حَقًّا ۚ إِنَّهُ يَبْدَأُ الْخَلْقَ ثُمَّ يُعِيدُهُ لِيَجْزِيَ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ بِالْقِسْطِ ۚ وَالَّذِينَ كَفَرُوا لَهُمْ شَرَابٌ مِّنْ حَمِيمٍ وَعَذَابٌ أَلِيمٌ بِمَا كَانُوا يَكْفُرُونَ

    Til Ham skal dere alle vende tilbake. Dette er Guds sanne løfte. Han frembringer skapningen, så gjør Han det på ny, for å belønne rettferdig dem som tror og handler rettskaffent. De vantro har i vente kokende vann som drikke og en smertelig straff, fordi de var vantro.

  5. Ayah 5

    هُوَ الَّذِي جَعَلَ الشَّمْسَ ضِيَاءً وَالْقَمَرَ نُورًا وَقَدَّرَهُ مَنَازِلَ لِتَعْلَمُوا عَدَدَ السِّنِينَ وَالْحِسَابَ ۚ مَا خَلَقَ اللَّهُ ذَٰلِكَ إِلَّا بِالْحَقِّ ۚ يُفَصِّلُ الْآيَاتِ لِقَوْمٍ يَعْلَمُونَ

    Han er det som har latt solen skinne og månen lyse, og bestemt dens posisjoner for at dere skulle kjenne årenes antall og tidsregningen. Gud har skapt dette med alvor og hensikt for å klargjøre tegnene for folk som har kunnskap.

  6. Ayah 6

    إِنَّ فِي اخْتِلَافِ اللَّيْلِ وَالنَّهَارِ وَمَا خَلَقَ اللَّهُ فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ لَآيَاتٍ لِّقَوْمٍ يَتَّقُونَ

    I nattens og dagens veksling, og i alt som Gud har skapt i himlene og på jord, i dette er jærtegn for folk med gudsfrykt.

  7. Ayah 7

    إِنَّ الَّذِينَ لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا وَرَضُوا بِالْحَيَاةِ الدُّنْيَا وَاطْمَأَنُّوا بِهَا وَالَّذِينَ هُمْ عَنْ آيَاتِنَا غَافِلُونَ

    De som ikke ser frem til å møte Oss, og er fornøyd med jordelivet og finner seg til rette med det, og som ikke gir akt på Vårt ord,

  8. Ayah 8

    أُولَـٰئِكَ مَأْوَاهُمُ النَّارُ بِمَا كَانُوا يَكْسِبُونَ

    de havner i Ilden for det de har pådratt seg.

  9. Ayah 9

    إِنَّ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ يَهْدِيهِمْ رَبُّهُم بِإِيمَانِهِمْ ۖ تَجْرِي مِن تَحْتِهِمُ الْأَنْهَارُ فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ

    Men de som tror og handler rettskaffent, dem vil Herren lede for deres tros skyld. Fremfor dem vil bekker sildre i lykksalighetens haver.

  10. Ayah 10

    دَعْوَاهُمْ فِيهَا سُبْحَانَكَ اللَّهُمَّ وَتَحِيَّتُهُمْ فِيهَا سَلَامٌ ۚ وَآخِرُ دَعْوَاهُمْ أَنِ الْحَمْدُ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ

    Der vil de rope ut: «Ære være Deg, O Gud!» Og det er deres hilsen: «Fred!» Og til slutt: «Lovet være Gud, all verdens Herre!»

  11. Ayah 11

    وَلَوْ يُعَجِّلُ اللَّهُ لِلنَّاسِ الشَّرَّ اسْتِعْجَالَهُم بِالْخَيْرِ لَقُضِيَ إِلَيْهِمْ أَجَلُهُمْ ۖ فَنَذَرُ الَّذِينَ لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا فِي طُغْيَانِهِمْ يَعْمَهُونَ

    Om Gud skulle påskynde ulykker for menneskene som de ber påskyndet goder, så ville det være ute med dem. Men Vi lar dem som ikke ser frem til å møte Oss, rave blindt videre i sin oppsetsighet.

  12. Ayah 12

    وَإِذَا مَسَّ الْإِنسَانَ الضُّرُّ دَعَانَا لِجَنبِهِ أَوْ قَاعِدًا أَوْ قَائِمًا فَلَمَّا كَشَفْنَا عَنْهُ ضُرَّهُ مَرَّ كَأَن لَّمْ يَدْعُنَا إِلَىٰ ضُرٍّ مَّسَّهُ ۚ كَذَٰلِكَ زُيِّنَ لِلْمُسْرِفِينَ مَا كَانُوا يَعْمَلُونَ

    Når ulykken rammer et menneske, så påkaller han Oss, liggende, sittende, stående. Men tar Vi bort hans ulykke, så går han sin vei, som om han aldri hadde påkalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige.

  13. Ayah 13

    وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا الْقُرُونَ مِن قَبْلِكُمْ لَمَّا ظَلَمُوا ۙ وَجَاءَتْهُمْ رُسُلُهُم بِالْبَيِّنَاتِ وَمَا كَانُوا لِيُؤْمِنُوا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْقَوْمَ الْمُجْرِمِينَ

    Vi har utslettet generasjoner før dere, da de handlet urett. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de ville ikke tro. Slik belønner vi syndige folk.

  14. Ayah 14

    ثُمَّ جَعَلْنَاكُمْ خَلَائِفَ فِي الْأَرْضِ مِن بَعْدِهِمْ لِنَنظُرَ كَيْفَ تَعْمَلُونَ

    Så gjorde Vi dere til deres etterfølgere i landet, slik at Vi kunne få se hvordan dere ville handle.

  15. Ayah 15

    وَإِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِمْ آيَاتُنَا بَيِّنَاتٍ ۙ قَالَ الَّذِينَ لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا ائْتِ بِقُرْآنٍ غَيْرِ هَـٰذَا أَوْ بَدِّلْهُ ۚ قُلْ مَا يَكُونُ لِي أَنْ أُبَدِّلَهُ مِن تِلْقَاءِ نَفْسِي ۖ إِنْ أَتَّبِعُ إِلَّا مَا يُوحَىٰ إِلَيَّ ۖ إِنِّي أَخَافُ إِنْ عَصَيْتُ رَبِّي عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ

    Men når Vårt ord tydelig og klart oppleses for dem, så sier de som ikke ser frem til å møte Oss: «Kom med en annen Koran enn denne, eller gjør forandring i den!» Si: «Det står ikke til meg å gjøre forandringer i den på egen hånd! Jeg retter meg bare etter det som er åpenbart meg. Sannelig, jeg frykter en svær dags straff, om jeg skulle vise ulydighet mot Herren.»

  16. Ayah 16

    قُل لَّوْ شَاءَ اللَّهُ مَا تَلَوْتُهُ عَلَيْكُمْ وَلَا أَدْرَاكُم بِهِ ۖ فَقَدْ لَبِثْتُ فِيكُمْ عُمُرًا مِّن قَبْلِهِ ۚ أَفَلَا تَعْقِلُونَ

    Si: «Om Gud hadde villet det slik, hadde jeg ikke forkynt den for dere, og Han ville ikke gjort dere kjent med den. Jeg har jo bodd en mannsalder blant dere før den kom. Skjønner dere da ingenting?»

  17. Ayah 17

    فَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنِ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا أَوْ كَذَّبَ بِآيَاتِهِ ۚ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الْمُجْرِمُونَ

    Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn om Gud? Eller erklærer hans ord for løgn? Synderne vil det ikke gå godt!

  18. Ayah 18

    وَيَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ مَا لَا يَضُرُّهُمْ وَلَا يَنفَعُهُمْ وَيَقُولُونَ هَـٰؤُلَاءِ شُفَعَاؤُنَا عِندَ اللَّهِ ۚ قُلْ أَتُنَبِّئُونَ اللَّهَ بِمَا لَا يَعْلَمُ فِي السَّمَاوَاتِ وَلَا فِي الْأَرْضِ ۚ سُبْحَانَهُ وَتَعَالَىٰ عَمَّا يُشْرِكُونَ

    Utenom Gud dyrker de slikt som verken skader eller gagner dem, og erklærer: «Disse taler vår sak hos Gud!» Si: «Vil dere fortelle Gud noe Han ikke vet i himlene og på jord?» Ære være Ham! Han er opphøyet over det de setter ved Hans side!

  19. Ayah 19

    وَمَا كَانَ النَّاسُ إِلَّا أُمَّةً وَاحِدَةً فَاخْتَلَفُوا ۚ وَلَوْلَا كَلِمَةٌ سَبَقَتْ مِن رَّبِّكَ لَقُضِيَ بَيْنَهُمْ فِيمَا فِيهِ يَخْتَلِفُونَ

    Menneskeheten utgjorde en gang ett (tros)samfunn. Så ble de uenige. Hadde det ikke foreligget et ord fra Herren, så ville deres uenighet vært opp- og avgjort.

  20. Ayah 20

    وَيَقُولُونَ لَوْلَا أُنزِلَ عَلَيْهِ آيَةٌ مِّن رَّبِّهِ ۖ فَقُلْ إِنَّمَا الْغَيْبُ لِلَّهِ فَانتَظِرُوا إِنِّي مَعَكُم مِّنَ الْمُنتَظِرِينَ

    De sier også: «Hvorfor er ikke et jærtegn sendt ham fra hans Herre?» Si: «Det skjulte er Guds sak. Så bare vent. Jeg venter sammen med dere!»

  21. Ayah 21

    وَإِذَا أَذَقْنَا النَّاسَ رَحْمَةً مِّن بَعْدِ ضَرَّاءَ مَسَّتْهُمْ إِذَا لَهُم مَّكْرٌ فِي آيَاتِنَا ۚ قُلِ اللَّهُ أَسْرَعُ مَكْرًا ۚ إِنَّ رُسُلَنَا يَكْتُبُونَ مَا تَمْكُرُونَ

    Lar Vi menneskene smake barmhjertighet etter at trengsel har rammet dem, så har de for seg renker mot Vårt ord. Si: «Gud er raskere når det gjelder renker! Våre utsendinger skriver ned det dere smir i hop.»

  22. Ayah 22

    هُوَ الَّذِي يُسَيِّرُكُمْ فِي الْبَرِّ وَالْبَحْرِ ۖ حَتَّىٰ إِذَا كُنتُمْ فِي الْفُلْكِ وَجَرَيْنَ بِهِم بِرِيحٍ طَيِّبَةٍ وَفَرِحُوا بِهَا جَاءَتْهَا رِيحٌ عَاصِفٌ وَجَاءَهُمُ الْمَوْجُ مِن كُلِّ مَكَانٍ وَظَنُّوا أَنَّهُمْ أُحِيطَ بِهِمْ ۙ دَعَوُا اللَّهَ مُخْلِصِينَ لَهُ الدِّينَ لَئِنْ أَنجَيْتَنَا مِنْ هَـٰذِهِ لَنَكُونَنَّ مِنَ الشَّاكِرِينَ

    Han er det som lar dere ferdes på land og hav. Men når dere er om bord på skip som seiler av gårde med folk i god vind, og de føler glede ved det, så kommer storm, og bølgene reiser seg på alle kanter så de føler seg maktesløse. Da påkaller de Gud i religiøs oppriktighet overfor Ham! «Om Du redder oss fra dette, så vil vi i sannhet vise takknemlighet!»

  23. Ayah 23

    فَلَمَّا أَنجَاهُمْ إِذَا هُمْ يَبْغُونَ فِي الْأَرْضِ بِغَيْرِ الْحَقِّ ۗ يَا أَيُّهَا النَّاسُ إِنَّمَا بَغْيُكُمْ عَلَىٰ أَنفُسِكُم ۖ مَّتَاعَ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ۖ ثُمَّ إِلَيْنَا مَرْجِعُكُمْ فَنُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ

    Men når Han så har frelst dem, så begynner de igjen sin voldsferd på jorden på urettmessig vis. «Dere mennesker, deres voldsferd slår tilbake på dere selv! En kort nytelse i jordelivet, og så vender dere tilbake til Oss. Og Vi skal fortelle dere hva dere bedrev.»

  24. Ayah 24

    إِنَّمَا مَثَلُ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا كَمَاءٍ أَنزَلْنَاهُ مِنَ السَّمَاءِ فَاخْتَلَطَ بِهِ نَبَاتُ الْأَرْضِ مِمَّا يَأْكُلُ النَّاسُ وَالْأَنْعَامُ حَتَّىٰ إِذَا أَخَذَتِ الْأَرْضُ زُخْرُفَهَا وَازَّيَّنَتْ وَظَنَّ أَهْلُهَا أَنَّهُمْ قَادِرُونَ عَلَيْهَا أَتَاهَا أَمْرُنَا لَيْلًا أَوْ نَهَارًا فَجَعَلْنَاهَا حَصِيدًا كَأَن لَّمْ تَغْنَ بِالْأَمْسِ ۚ كَذَٰلِكَ نُفَصِّلُ الْآيَاتِ لِقَوْمٍ يَتَفَكَّرُونَ

    Jordelivet kan sammenlignes med regn vi sender ned fra himmelen. Det gjennomtrenger jordens vekster som folk og fe lever av. Når så jorden har tatt på sin fineste stas og er pyntet, og dens beboere tror de har alt i sin makt, så utgår Vårt bud over den, natt eller dag, og Vi gjør den til en stubbmark, som om den ikke var i trivsel dagen før. Slik forklarer Vi ordet for folk som tenker etter.

  25. Ayah 25

    وَاللَّهُ يَدْعُو إِلَىٰ دَارِ السَّلَامِ وَيَهْدِي مَن يَشَاءُ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ

    Gud kaller til fredens bolig, og det er i Hans hånd å lede til den rette vei.

  26. Ayah 26

    لِّلَّذِينَ أَحْسَنُوا الْحُسْنَىٰ وَزِيَادَةٌ ۖ وَلَا يَرْهَقُ وُجُوهَهُمْ قَتَرٌ وَلَا ذِلَّةٌ ۚ أُولَـٰئِكَ أَصْحَابُ الْجَنَّةِ ۖ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ

    De som handler godt, har det beste i vente, og mer til. Verken støv eller fornedrelse skal formørke deres åsyn. De er paradisets folk, og der skal de være og bli.

  27. Ayah 27

    وَالَّذِينَ كَسَبُوا السَّيِّئَاتِ جَزَاءُ سَيِّئَةٍ بِمِثْلِهَا وَتَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۖ مَّا لَهُم مِّنَ اللَّهِ مِنْ عَاصِمٍ ۖ كَأَنَّمَا أُغْشِيَتْ وُجُوهُهُمْ قِطَعًا مِّنَ اللَّيْلِ مُظْلِمًا ۚ أُولَـٰئِكَ أَصْحَابُ النَّارِ ۖ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ

    Men for dem som har pådratt seg onde gjerninger, er belønningen et tilsvarende onde. Fornedrelse vil være over dem. De har ingen som kan beskytte dem mot Gud, det er som om deres åsyn var dekket med stykker av nattmørket. Dette er Ildens folk, og der skal de være og bli.

  28. Ayah 28

    وَيَوْمَ نَحْشُرُهُمْ جَمِيعًا ثُمَّ نَقُولُ لِلَّذِينَ أَشْرَكُوا مَكَانَكُمْ أَنتُمْ وَشُرَكَاؤُكُمْ ۚ فَزَيَّلْنَا بَيْنَهُمْ ۖ وَقَالَ شُرَكَاؤُهُم مَّا كُنتُمْ إِيَّانَا تَعْبُدُونَ

    Den dag Vi samler alle, vil Vi si til avgudsdyrkerne: «Kom på plass, dere og deres medguder!» Så skiller vi dem. Medgudene sier: «Det var ikke oss dere dyrket!

  29. Ayah 29

    فَكَفَىٰ بِاللَّهِ شَهِيدًا بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ إِن كُنَّا عَنْ عِبَادَتِكُمْ لَغَافِلِينَ

    Gud rekker til som vitne mellom dere og oss. Vi var ikke klar over deres tilbedelse.»

  30. Ayah 30

    هُنَالِكَ تَبْلُو كُلُّ نَفْسٍ مَّا أَسْلَفَتْ ۚ وَرُدُّوا إِلَى اللَّهِ مَوْلَاهُمُ الْحَقِّ ۖ وَضَلَّ عَنْهُم مَّا كَانُوا يَفْتَرُونَ

    Der skal enhver få erfare hva han har bak seg. De bringes tilbake til Gud, deres Herre, sannheten, og alt de diktet opp, forlater dem.

  31. Ayah 31

    قُلْ مَن يَرْزُقُكُم مِّنَ السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ أَمَّن يَمْلِكُ السَّمْعَ وَالْأَبْصَارَ وَمَن يُخْرِجُ الْحَيَّ مِنَ الْمَيِّتِ وَيُخْرِجُ الْمَيِّتَ مِنَ الْحَيِّ وَمَن يُدَبِّرُ الْأَمْرَ ۚ فَسَيَقُولُونَ اللَّهُ ۚ فَقُلْ أَفَلَا تَتَّقُونَ

    Si: «Hvem gir dere underhold fra himmel og jord? Hvem råder over hørsel og syn? Hvem frembringer liv av det døde, og dødt av liv? Hvem styrer alt?» De vil svare: «Gud!» Si: «Vil dere ikke da vise gudsfrykt?

  32. Ayah 32

    فَذَٰلِكُمُ اللَّهُ رَبُّكُمُ الْحَقُّ ۖ فَمَاذَا بَعْدَ الْحَقِّ إِلَّا الضَّلَالُ ۖ فَأَنَّىٰ تُصْرَفُونَ

    Dette er Gud, deres Herre, sannheten! Hva er hinsides sannheten annet enn villfarelse? Hvordan kan dere være så bortvendte?»

  33. Ayah 33

    كَذَٰلِكَ حَقَّتْ كَلِمَتُ رَبِّكَ عَلَى الَّذِينَ فَسَقُوا أَنَّهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ

    Således fullbyrdes Herrens ord mot de ugudelige, fordi de ikke tror.

  34. Ayah 34

    قُلْ هَلْ مِن شُرَكَائِكُم مَّن يَبْدَأُ الْخَلْقَ ثُمَّ يُعِيدُهُ ۚ قُلِ اللَّهُ يَبْدَأُ الْخَلْقَ ثُمَّ يُعِيدُهُ ۖ فَأَنَّىٰ تُؤْفَكُونَ

    Si: «Finnes det blant deres medguder noen som først frembringer skapningen, og så gjør det på nytt?» Si: «Gud frembringer skapningen, og så gjenskaper Han den! Hvordan kan dere være så forvridde?

  35. Ayah 35

    قُلْ هَلْ مِن شُرَكَائِكُم مَّن يَهْدِي إِلَى الْحَقِّ ۚ قُلِ اللَّهُ يَهْدِي لِلْحَقِّ ۗ أَفَمَن يَهْدِي إِلَى الْحَقِّ أَحَقُّ أَن يُتَّبَعَ أَمَّن لَّا يَهِدِّي إِلَّا أَن يُهْدَىٰ ۖ فَمَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ

    Si: «Finnes det blant deres medguder noen som leder til sannheten?» Si: «Gud leder til sannheten!» Er ikke den som leder til sannheten mer verdig til å følges enn den som ikke finner vei, med mindre han ledes? Hva er i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer?

  36. Ayah 36

    وَمَا يَتَّبِعُ أَكْثَرُهُمْ إِلَّا ظَنًّا ۚ إِنَّ الظَّنَّ لَا يُغْنِي مِنَ الْحَقِّ شَيْئًا ۚ إِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ بِمَا يَفْعَلُونَ

    Folk flest følger bare formodninger, men formodninger er intet verdt overfor sannheten! Gud vet godt hva de gjør.

  37. Ayah 37

    وَمَا كَانَ هَـٰذَا الْقُرْآنُ أَن يُفْتَرَىٰ مِن دُونِ اللَّهِ وَلَـٰكِن تَصْدِيقَ الَّذِي بَيْنَ يَدَيْهِ وَتَفْصِيلَ الْكِتَابِ لَا رَيْبَ فِيهِ مِن رَّبِّ الْعَالَمِينَ

    Denne Koran er ikke oppdiktet utenom Gud, men er en stadfestelse av det som forelå før den, og en forklaring av skriften, herom hersker ingen tvil, fra all verdens Herre.

  38. Ayah 38

    أَمْ يَقُولُونَ افْتَرَاهُ ۖ قُلْ فَأْتُوا بِسُورَةٍ مِّثْلِهِ وَادْعُوا مَنِ اسْتَطَعْتُم مِّن دُونِ اللَّهِ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    De kan si: «Han har oppdiktet den.» Si: «Så bring en sure, som den, og bare påkall hva dere kan, utenom Gud, om dere taler sant!»

  39. Ayah 39

    بَلْ كَذَّبُوا بِمَا لَمْ يُحِيطُوا بِعِلْمِهِ وَلَمَّا يَأْتِهِمْ تَأْوِيلُهُ ۚ كَذَٰلِكَ كَذَّبَ الَّذِينَ مِن قَبْلِهِمْ ۖ فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الظَّالِمِينَ

    Nei, de forkaster det hvis visdom de ikke har fått tak i, og hvis utlegning ennå ikke har nådd dem. Slik forkastet også de som levde før dem. Men se hva enden ble for dem som handler ondt.

  40. Ayah 40

    وَمِنْهُم مَّن يُؤْمِنُ بِهِ وَمِنْهُم مَّن لَّا يُؤْمِنُ بِهِ ۚ وَرَبُّكَ أَعْلَمُ بِالْمُفْسِدِينَ

    Noen av dem tror på den, og noen tror ikke. Herren kjenner best ufredsstifterne.

  41. Ayah 41

    وَإِن كَذَّبُوكَ فَقُل لِّي عَمَلِي وَلَكُمْ عَمَلُكُمْ ۖ أَنتُم بَرِيئُونَ مِمَّا أَعْمَلُ وَأَنَا بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ

    Om de kaller deg for løgner, så si: «Min gjerning er min, og deres gjerning deres! Dere har intet med hva jeg gjør, og jeg har intet med hva dere gjør.»

  42. Ayah 42

    وَمِنْهُم مَّن يَسْتَمِعُونَ إِلَيْكَ ۚ أَفَأَنتَ تُسْمِعُ الصُّمَّ وَلَوْ كَانُوا لَا يَعْقِلُونَ

    Noen av dem lytter til deg. Men vil du få døve til å høre, skjønt de intet oppfatter?

  43. Ayah 43

    وَمِنْهُم مَّن يَنظُرُ إِلَيْكَ ۚ أَفَأَنتَ تَهْدِي الْعُمْيَ وَلَوْ كَانُوا لَا يُبْصِرُونَ

    Og noen blant dem ser hen til deg. Men vil du vise en blind veien, skjønt han intet innser?

  44. Ayah 44

    إِنَّ اللَّهَ لَا يَظْلِمُ النَّاسَ شَيْئًا وَلَـٰكِنَّ النَّاسَ أَنفُسَهُمْ يَظْلِمُونَ

    Gud gjør ikke menneskene den minste urett, men menneskene gjør urett som slår tilbake på dem selv.

  45. Ayah 45

    وَيَوْمَ يَحْشُرُهُمْ كَأَن لَّمْ يَلْبَثُوا إِلَّا سَاعَةً مِّنَ النَّهَارِ يَتَعَارَفُونَ بَيْنَهُمْ ۚ قَدْ خَسِرَ الَّذِينَ كَذَّبُوا بِلِقَاءِ اللَّهِ وَمَا كَانُوا مُهْتَدِينَ

    Den dag Han samler dem, er det som de bare har ventet en times tid, og de gjenkjenner hverandre. De har tapt som fornektet møtet med Gud, og ikke var på rett vei.

  46. Ayah 46

    وَإِمَّا نُرِيَنَّكَ بَعْضَ الَّذِي نَعِدُهُمْ أَوْ نَتَوَفَّيَنَّكَ فَإِلَيْنَا مَرْجِعُهُمْ ثُمَّ اللَّهُ شَهِيدٌ عَلَىٰ مَا يَفْعَلُونَ

    Være seg at Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller at Vi kaller deg hjem, til Oss vender de tilbake. Gud er så vitne for det de bedriver.

  47. Ayah 47

    وَلِكُلِّ أُمَّةٍ رَّسُولٌ ۖ فَإِذَا جَاءَ رَسُولُهُمْ قُضِيَ بَيْنَهُم بِالْقِسْطِ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ

    Hvert folk har sitt sendebud. Når så deres sendebud ankommer, blir alt avgjort i rettferdighet blant dem, og de lider ingen urett.

  48. Ayah 48

    وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَـٰذَا الْوَعْدُ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ

    De sier: «Når inntreffer dette som er lovet, om dere snakker sant?»

  49. Ayah 49

    قُل لَّا أَمْلِكُ لِنَفْسِي ضَرًّا وَلَا نَفْعًا إِلَّا مَا شَاءَ اللَّهُ ۗ لِكُلِّ أُمَّةٍ أَجَلٌ ۚ إِذَا جَاءَ أَجَلُهُمْ فَلَا يَسْتَأْخِرُونَ سَاعَةً ۖ وَلَا يَسْتَقْدِمُونَ

    Si: «Jeg kan ikke skade eller gagne meg selv, alt står i Guds hånd. Hvert folk har sin tid. Når deres tid kommer, kan de ikke utsette den en time, og heller ikke fremskynde den.»

  50. Ayah 50

    قُلْ أَرَأَيْتُمْ إِنْ أَتَاكُمْ عَذَابُهُ بَيَاتًا أَوْ نَهَارًا مَّاذَا يَسْتَعْجِلُ مِنْهُ الْمُجْرِمُونَ

    Si: «Hva mener dere om Hans straffedom kommer over dere natt eller dag? Hva vil vel synderne be påskyndet av slikt?

  51. Ayah 51

    أَثُمَّ إِذَا مَا وَقَعَ آمَنتُم بِهِ ۚ آلْآنَ وَقَدْ كُنتُم بِهِ تَسْتَعْجِلُونَ

    Når den så har inntruffet, er det da dere vil tro på den?» – «Nå: Dere vil jo ha den påskyndet?»

  52. Ayah 52

    ثُمَّ قِيلَ لِلَّذِينَ ظَلَمُوا ذُوقُوا عَذَابَ الْخُلْدِ هَلْ تُجْزَوْنَ إِلَّا بِمَا كُنتُمْ تَكْسِبُونَ

    Så vil det bli sagt til dem som handlet ondt: «Smak straffen som varer! Kan dere vel lønnes for annet enn det dere har fortjent?»

  53. Ayah 53

    وَيَسْتَنبِئُونَكَ أَحَقٌّ هُوَ ۖ قُلْ إِي وَرَبِّي إِنَّهُ لَحَقٌّ ۖ وَمَا أَنتُم بِمُعْجِزِينَ

    De forhører seg hos deg: «Er dette sant?» Si: «Ja, ved Herren, dette er sannhet? Og dere kan intet forpurre.»

  54. Ayah 54

    وَلَوْ أَنَّ لِكُلِّ نَفْسٍ ظَلَمَتْ مَا فِي الْأَرْضِ لَافْتَدَتْ بِهِ ۗ وَأَسَرُّوا النَّدَامَةَ لَمَّا رَأَوُا الْعَذَابَ ۖ وَقُضِيَ بَيْنَهُم بِالْقِسْطِ ۚ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ

    Om en urettferdig sjel eide alt på jorden, ville han prøve å løskjøpe seg med det. De skjuler i seg angeren når de ser straffen. Og det vil bli dømt blant dem med rettferd. De vil ikke lide urett.

  55. Ayah 55

    أَلَا إِنَّ لِلَّهِ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۗ أَلَا إِنَّ وَعْدَ اللَّهِ حَقٌّ وَلَـٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَعْلَمُونَ

    Tilhører ikke alt i himlene og på jord Gud? Er ikke Guds løfte sannhet? Men folk flest vet ingenting.

  56. Ayah 56

    هُوَ يُحْيِي وَيُمِيتُ وَإِلَيْهِ تُرْجَعُونَ

    Han gir liv og død, og til Ham blir dere brakt tilbake.

  57. Ayah 57

    يَا أَيُّهَا النَّاسُ قَدْ جَاءَتْكُم مَّوْعِظَةٌ مِّن رَّبِّكُمْ وَشِفَاءٌ لِّمَا فِي الصُّدُورِ وَهُدًى وَرَحْمَةٌ لِّلْمُؤْمِنِينَ

    Hør, dere mennesker! Det er kommet til dere en formaning fra Herren. Helbredelse for det som er i hjertene, og ledelse og nåde for de troende.

  58. Ayah 58

    قُلْ بِفَضْلِ اللَّهِ وَبِرَحْمَتِهِ فَبِذَٰلِكَ فَلْيَفْرَحُوا هُوَ خَيْرٌ مِّمَّا يَجْمَعُونَ

    Si: «Over Guds godhet og nåde skal de glede seg. Det er bedre enn alt de samler i hop!»

  59. Ayah 59

    قُلْ أَرَأَيْتُم مَّا أَنزَلَ اللَّهُ لَكُم مِّن رِّزْقٍ فَجَعَلْتُم مِّنْهُ حَرَامًا وَحَلَالًا قُلْ آللَّهُ أَذِنَ لَكُمْ ۖ أَمْ عَلَى اللَّهِ تَفْتَرُونَ

    Si: «Hva mener dere om det Gud gir dere til underhold, noe gjør dere forbudt, noe tillatt?» Si: «Er det med Guds tillatelse, eller er det noe dere har pådiktet Ham?»

  60. Ayah 60

    وَمَا ظَنُّ الَّذِينَ يَفْتَرُونَ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ يَوْمَ الْقِيَامَةِ ۗ إِنَّ اللَّهَ لَذُو فَضْلٍ عَلَى النَّاسِ وَلَـٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَشْكُرُونَ

    Og hva vil de som pådikter Gud løgn, tenke på oppstandelsens dag? Gud er full av godhet mot menneskene, men folk flest viser ikke takknemlighet.

  61. Ayah 61

    وَمَا تَكُونُ فِي شَأْنٍ وَمَا تَتْلُو مِنْهُ مِن قُرْآنٍ وَلَا تَعْمَلُونَ مِنْ عَمَلٍ إِلَّا كُنَّا عَلَيْكُمْ شُهُودًا إِذْ تُفِيضُونَ فِيهِ ۚ وَمَا يَعْزُبُ عَن رَّبِّكَ مِن مِّثْقَالِ ذَرَّةٍ فِي الْأَرْضِ وَلَا فِي السَّمَاءِ وَلَا أَصْغَرَ مِن ذَٰلِكَ وَلَا أَكْبَرَ إِلَّا فِي كِتَابٍ مُّبِينٍ

    Du befinner deg ikke i en situasjon, og fremfører ingen Koran, og dere gjør ingen forhandlinger, uten at Vi er vitner når dere innlater dere på det. Intet av et støvkorns vekt på jorden eller i himmelen unngår Herren. Det er intet mindre eller større enn dette som ikke står i en klar Bok.

  62. Ayah 62

    أَلَا إِنَّ أَوْلِيَاءَ اللَّهِ لَا خَوْفٌ عَلَيْهِمْ وَلَا هُمْ يَحْزَنُونَ

    Sannelig, Guds venner, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

  63. Ayah 63

    الَّذِينَ آمَنُوا وَكَانُوا يَتَّقُونَ

    De som tror og viser gudsfrykt,

  64. Ayah 64

    لَهُمُ الْبُشْرَىٰ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا وَفِي الْآخِرَةِ ۚ لَا تَبْدِيلَ لِكَلِمَاتِ اللَّهِ ۚ ذَٰلِكَ هُوَ الْفَوْزُ الْعَظِيمُ

    de får et godt budskap i jordelivet og det hinsidige. For Guds ord finnes ingen forandring. Dette er den store seier.

  65. Ayah 65

    وَلَا يَحْزُنكَ قَوْلُهُمْ ۘ إِنَّ الْعِزَّةَ لِلَّهِ جَمِيعًا ۚ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ

    La ikke deres tale bedrøve deg. Makten tilhører Gud fullt ut, Han den Hørende, den Allvitende.

  66. Ayah 66

    أَلَا إِنَّ لِلَّهِ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَمَن فِي الْأَرْضِ ۗ وَمَا يَتَّبِعُ الَّذِينَ يَدْعُونَ مِن دُونِ اللَّهِ شُرَكَاءَ ۚ إِن يَتَّبِعُونَ إِلَّا الظَّنَّ وَإِنْ هُمْ إِلَّا يَخْرُصُونَ

    Er det ikke slik at alle i himlene og på jord tilhører Gud? Hva følger vel de som påkaller medguder utenom Gud? De følger bare formodninger, og gjør bare antagelser.

  67. Ayah 67

    هُوَ الَّذِي جَعَلَ لَكُمُ اللَّيْلَ لِتَسْكُنُوا فِيهِ وَالنَّهَارَ مُبْصِرًا ۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّقَوْمٍ يَسْمَعُونَ

    Han er det som har skapt natten til hvile for dere, og dagen for å se. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som hører!

  68. Ayah 68

    قَالُوا اتَّخَذَ اللَّهُ وَلَدًا ۗ سُبْحَانَهُ ۖ هُوَ الْغَنِيُّ ۖ لَهُ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ ۚ إِنْ عِندَكُم مِّن سُلْطَانٍ بِهَـٰذَا ۚ أَتَقُولُونَ عَلَى اللَّهِ مَا لَا تَعْلَمُونَ

    De sier: «Gud har lagt seg til barn.» Ære være Ham, Han er selvtilstrekkelig, Ham tilhører alt i himlene og på jord! Dere har ingen autorisasjon for dette! Vil dere påstå om Gud noe dere ikke vet?

  69. Ayah 69

    قُلْ إِنَّ الَّذِينَ يَفْتَرُونَ عَلَى اللَّهِ الْكَذِبَ لَا يُفْلِحُونَ

    Si: «De som pådikter Gud løgn, dem vil det ikke gå godt.»

  70. Ayah 70

    مَتَاعٌ فِي الدُّنْيَا ثُمَّ إِلَيْنَا مَرْجِعُهُمْ ثُمَّ نُذِيقُهُمُ الْعَذَابَ الشَّدِيدَ بِمَا كَانُوا يَكْفُرُونَ

    En kort nytelse i jordelivet, så går ferden hjem til Oss. Og så lar Vi dem smake den strenge straffen, fordi de var vantro.

  71. Ayah 71

    وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ نُوحٍ إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ يَا قَوْمِ إِن كَانَ كَبُرَ عَلَيْكُم مَّقَامِي وَتَذْكِيرِي بِآيَاتِ اللَّهِ فَعَلَى اللَّهِ تَوَكَّلْتُ فَأَجْمِعُوا أَمْرَكُمْ وَشُرَكَاءَكُمْ ثُمَّ لَا يَكُنْ أَمْرُكُمْ عَلَيْكُمْ غُمَّةً ثُمَّ اقْضُوا إِلَيَّ وَلَا تُنظِرُونِ

    Les opp for dem beretningen om Noa, da han sa til sitt folk: «Mitt folk, om mitt nærvær og min påminning om Guds tegn er tungt for dere, så forlater jeg meg på Gud. Ta en bestemmelse om dere og deres medguder, så blir ikke lenger deres sak en plage for dere. La meg få vite hva det blir til, og la meg ikke vente!

  72. Ayah 72

    فَإِن تَوَلَّيْتُمْ فَمَا سَأَلْتُكُم مِّنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى اللَّهِ ۖ وَأُمِرْتُ أَنْ أَكُونَ مِنَ الْمُسْلِمِينَ

    Om dere vender ryggen, så har jeg ikke bedt om lønn. Min lønn er Guds sak. Jeg er pålagt å være av dem som gir seg Gud i vold.»

  73. Ayah 73

    فَكَذَّبُوهُ فَنَجَّيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ وَجَعَلْنَاهُمْ خَلَائِفَ وَأَغْرَقْنَا الَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا ۖ فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُنذَرِينَ

    Men de kalte ham løgner. Så reddet Vi ham og dem som var med ham i Arken, og lot dem overta (på jorden). Og Vi druknet dem som forkastet Vårt ord. Se, hva enden ble for dem som ble advart!

  74. Ayah 74

    ثُمَّ بَعَثْنَا مِن بَعْدِهِ رُسُلًا إِلَىٰ قَوْمِهِمْ فَجَاءُوهُم بِالْبَيِّنَاتِ فَمَا كَانُوا لِيُؤْمِنُوا بِمَا كَذَّبُوا بِهِ مِن قَبْلُ ۚ كَذَٰلِكَ نَطْبَعُ عَلَىٰ قُلُوبِ الْمُعْتَدِينَ

    Senere, etter ham, sendte Vi sendebud til deres folk, og de kom til dem med klar beskjed. Men de kunne umulig tro på det de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Vi deres hjerter som går over grensen.

  75. Ayah 75

    ثُمَّ بَعَثْنَا مِن بَعْدِهِم مُّوسَىٰ وَهَارُونَ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ وَمَلَئِهِ بِآيَاتِنَا فَاسْتَكْبَرُوا وَكَانُوا قَوْمًا مُّجْرِمِينَ

    Så, etter dem, sendte Vi Moses og Aron til Farao og hans råd med Våre tegn. Men de viste hovmod og var syndige folk.

  76. Ayah 76

    فَلَمَّا جَاءَهُمُ الْحَقُّ مِنْ عِندِنَا قَالُوا إِنَّ هَـٰذَا لَسِحْرٌ مُّبِينٌ

    Da sannheten fra Oss kom til dem, sa de: «Dette er åpenbar trolldom!»

  77. Ayah 77

    قَالَ مُوسَىٰ أَتَقُولُونَ لِلْحَقِّ لَمَّا جَاءَكُمْ ۖ أَسِحْرٌ هَـٰذَا وَلَا يُفْلِحُ السَّاحِرُونَ

    Moses spurte: «Sier dere om sannheten når den er kommet til dere: ’Er dette trolldom?’ Trollmenn går det aldri godt.»

  78. Ayah 78

    قَالُوا أَجِئْتَنَا لِتَلْفِتَنَا عَمَّا وَجَدْنَا عَلَيْهِ آبَاءَنَا وَتَكُونَ لَكُمَا الْكِبْرِيَاءُ فِي الْأَرْضِ وَمَا نَحْنُ لَكُمَا بِمُؤْمِنِينَ

    De svarte: «Er du kommet for å vende oss bort fra våre fedres tradisjoner, så dere kan overta makten i landet? Vi har ingen tiltro til dere.»

  79. Ayah 79

    وَقَالَ فِرْعَوْنُ ائْتُونِي بِكُلِّ سَاحِرٍ عَلِيمٍ

    Så sa Farao: «Bring meg alle dyktige trollmenn!»

  80. Ayah 80

    فَلَمَّا جَاءَ السَّحَرَةُ قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ

    Da trollmennene var kommet, sa Moses til dem: «Kast det dere har tenkt å kaste.»

  81. Ayah 81

    فَلَمَّا أَلْقَوْا قَالَ مُوسَىٰ مَا جِئْتُم بِهِ السِّحْرُ ۖ إِنَّ اللَّهَ سَيُبْطِلُهُ ۖ إِنَّ اللَّهَ لَا يُصْلِحُ عَمَلَ الْمُفْسِدِينَ

    Da de hadde kastet, sa Moses: «Det dere er kommet med, er trolldom. Gud vil gjøre det til intet. Gud fremmer ikke nedbryteres arbeid.

  82. Ayah 82

    وَيُحِقُّ اللَّهُ الْحَقَّ بِكَلِمَاتِهِ وَلَوْ كَرِهَ الْمُجْرِمُونَ

    Gud realiserer sannheten ved Sitt ord, selv om det er synderne imot.

  83. Ayah 83

    فَمَا آمَنَ لِمُوسَىٰ إِلَّا ذُرِّيَّةٌ مِّن قَوْمِهِ عَلَىٰ خَوْفٍ مِّن فِرْعَوْنَ وَمَلَئِهِمْ أَن يَفْتِنَهُمْ ۚ وَإِنَّ فِرْعَوْنَ لَعَالٍ فِي الْأَرْضِ وَإِنَّهُ لَمِنَ الْمُسْرِفِينَ

    Men ingen trodde Moses, unntatt hans folks barn, av frykt for Farao og hans råd, så de skulle forfølge dem. Farao var på toppen i landet og disponerte fritt.

  84. Ayah 84

    وَقَالَ مُوسَىٰ يَا قَوْمِ إِن كُنتُمْ آمَنتُم بِاللَّهِ فَعَلَيْهِ تَوَكَّلُوا إِن كُنتُم مُّسْلِمِينَ

    Moses sa: «Mitt folk, om dere tror på Gud, så forlat dere på Ham hvis dere har gitt dere Ham i vold.»

  85. Ayah 85

    فَقَالُوا عَلَى اللَّهِ تَوَكَّلْنَا رَبَّنَا لَا تَجْعَلْنَا فِتْنَةً لِّلْقَوْمِ الظَّالِمِينَ

    De svarte: «Vi forlater oss på Gud. Herre, gjør oss ikke til anstøt for dette urettferdige folk!

  86. Ayah 86

    وَنَجِّنَا بِرَحْمَتِكَ مِنَ الْقَوْمِ الْكَافِرِينَ

    Redd oss ved Din nåde fra de vantro.»

  87. Ayah 87

    وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ وَأَخِيهِ أَن تَبَوَّآ لِقَوْمِكُمَا بِمِصْرَ بُيُوتًا وَاجْعَلُوا بُيُوتَكُمْ قِبْلَةً وَأَقِيمُوا الصَّلَاةَ ۗ وَبَشِّرِ الْمُؤْمِنِينَ

    Og Vi inspirerte Moses og hans bror: «Skaff deres folk hus i Egypten, og gjør deres bosetning til bønneretning, og forrett bønnen! Forkynn et godt budskap for de troende.»

  88. Ayah 88

    وَقَالَ مُوسَىٰ رَبَّنَا إِنَّكَ آتَيْتَ فِرْعَوْنَ وَمَلَأَهُ زِينَةً وَأَمْوَالًا فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا رَبَّنَا لِيُضِلُّوا عَن سَبِيلِكَ ۖ رَبَّنَا اطْمِسْ عَلَىٰ أَمْوَالِهِمْ وَاشْدُدْ عَلَىٰ قُلُوبِهِمْ فَلَا يُؤْمِنُوا حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ

    Moses sa: «Herre, Du har gitt Farao og hans råd prakt og rikdom i jordelivet, så de fører folk bort fra Din vei. Herre, utvisk deres rikdom og forherd deres hjerter, så de ikke tror før de står overfor den smertelige straffen!»

  89. Ayah 89

    قَالَ قَدْ أُجِيبَت دَّعْوَتُكُمَا فَاسْتَقِيمَا وَلَا تَتَّبِعَانِّ سَبِيلَ الَّذِينَ لَا يَعْلَمُونَ

    Han sa: «Deres bønn er hørt. Hold rett kurs, og følg ikke deres vei som intet vet.»

  90. Ayah 90

    وَجَاوَزْنَا بِبَنِي إِسْرَائِيلَ الْبَحْرَ فَأَتْبَعَهُمْ فِرْعَوْنُ وَجُنُودُهُ بَغْيًا وَعَدْوًا ۖ حَتَّىٰ إِذَا أَدْرَكَهُ الْغَرَقُ قَالَ آمَنتُ أَنَّهُ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا الَّذِي آمَنَتْ بِهِ بَنُو إِسْرَائِيلَ وَأَنَا مِنَ الْمُسْلِمِينَ

    Vi drog med Israels barn gjennom havet. Farao og hans hær fulgte dem med vold og fiendskap i sinne, inntil han var i ferd med å drukne, og sa: «Jeg tror at det er ingen annen gud enn Ham, som Israels barn tror på, og jeg gir meg Ham i vold.»

  91. Ayah 91

    آلْآنَ وَقَدْ عَصَيْتَ قَبْلُ وَكُنتَ مِنَ الْمُفْسِدِينَ

    «Nå; men du viste ulydighet tidligere, og var av nedbryterne!

  92. Ayah 92

    فَالْيَوْمَ نُنَجِّيكَ بِبَدَنِكَ لِتَكُونَ لِمَنْ خَلْفَكَ آيَةً ۚ وَإِنَّ كَثِيرًا مِّنَ النَّاسِ عَنْ آيَاتِنَا لَغَافِلُونَ

    I dag skal Vi redde deg og din kropp, så du kan være et jærtegn for dem som kommer etter deg. Dog, folk flest bryr seg ikke om Våre tegn!»

  93. Ayah 93

    وَلَقَدْ بَوَّأْنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ مُبَوَّأَ صِدْقٍ وَرَزَقْنَاهُم مِّنَ الطَّيِّبَاتِ فَمَا اخْتَلَفُوا حَتَّىٰ جَاءَهُمُ الْعِلْمُ ۚ إِنَّ رَبَّكَ يَقْضِي بَيْنَهُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فِيمَا كَانُوا فِيهِ يَخْتَلِفُونَ

    Vi bosatte Israels barn i en god bosetning, og Vi forsynte dem med gode ting. Det var ingen uenighet blant dem før kunnskapen kom til dem. Men Herren vil treffe avgjørelse mellom dem på oppstandelsens dag, i det de var uenige om.

  94. Ayah 94

    فَإِن كُنتَ فِي شَكٍّ مِّمَّا أَنزَلْنَا إِلَيْكَ فَاسْأَلِ الَّذِينَ يَقْرَءُونَ الْكِتَابَ مِن قَبْلِكَ ۚ لَقَدْ جَاءَكَ الْحَقُّ مِن رَّبِّكَ فَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الْمُمْتَرِينَ

    Om du er i tvil om det som Vi har åpenbart for deg, så spør en som leser skriften fra før din tid. Sannheten er kommet til deg fra Herren, så vær ikke tviler,

  95. Ayah 95

    وَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِ اللَّهِ فَتَكُونَ مِنَ الْخَاسِرِينَ

    ei heller av dem som forkaster Guds ord, så du blir en av taperne.

  96. Ayah 96

    إِنَّ الَّذِينَ حَقَّتْ عَلَيْهِمْ كَلِمَتُ رَبِّكَ لَا يُؤْمِنُونَ

    De, mot hvem Herrens ord realiseres, vil ikke tro,

  97. Ayah 97

    وَلَوْ جَاءَتْهُمْ كُلُّ آيَةٍ حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ

    selv om de mottok alle mulige jærtegn, før de står overfor den smertelige straff.

  98. Ayah 98

    فَلَوْلَا كَانَتْ قَرْيَةٌ آمَنَتْ فَنَفَعَهَا إِيمَانُهَا إِلَّا قَوْمَ يُونُسَ لَمَّا آمَنُوا كَشَفْنَا عَنْهُمْ عَذَابَ الْخِزْيِ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا وَمَتَّعْنَاهُمْ إِلَىٰ حِينٍ

    Hvorfor var det ingen by som antok troen og fikk nytte av sin tro, unntatt folket til Jonas? Da de antok troen, tok Vi bort fra dem den skammelige straffedom i jordelivet, og Vi lot dem nyte livet for en tid.

  99. Ayah 99

    وَلَوْ شَاءَ رَبُّكَ لَآمَنَ مَن فِي الْأَرْضِ كُلُّهُمْ جَمِيعًا ۚ أَفَأَنتَ تُكْرِهُ النَّاسَ حَتَّىٰ يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ

    Om Herren hadde bestemt det slik, ville alle som én på jorden vært troende. Vil da du tvinge menneskene, så de blir troende?

  100. Ayah 100

    وَمَا كَانَ لِنَفْسٍ أَن تُؤْمِنَ إِلَّا بِإِذْنِ اللَّهِ ۚ وَيَجْعَلُ الرِّجْسَ عَلَى الَّذِينَ لَا يَعْقِلُونَ

    Det er intet menneske gitt å tro, unntatt med Guds hjelp! Han rammer med avsky dem som ikke har forståelse.

  101. Ayah 101

    قُلِ انظُرُوا مَاذَا فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۚ وَمَا تُغْنِي الْآيَاتُ وَالنُّذُرُ عَن قَوْمٍ لَّا يُؤْمِنُونَ

    Si: «Se det som er i himlene og på jorden!» Men verken jærtegn eller advarsler nytter for folk som ikke tror.

  102. Ayah 102

    فَهَلْ يَنتَظِرُونَ إِلَّا مِثْلَ أَيَّامِ الَّذِينَ خَلَوْا مِن قَبْلِهِمْ ۚ قُلْ فَانتَظِرُوا إِنِّي مَعَكُم مِّنَ الْمُنتَظِرِينَ

    Kan de da vente annet enn slike dager som rammet de henfarne før dem?

  103. Ayah 103

    ثُمَّ نُنَجِّي رُسُلَنَا وَالَّذِينَ آمَنُوا ۚ كَذَٰلِكَ حَقًّا عَلَيْنَا نُنجِ الْمُؤْمِنِينَ

    Så vil Vi redde Våre sendebud og de troende, idet det er en plikt for Oss å redde de troende.

  104. Ayah 104

    قُلْ يَا أَيُّهَا النَّاسُ إِن كُنتُمْ فِي شَكٍّ مِّن دِينِي فَلَا أَعْبُدُ الَّذِينَ تَعْبُدُونَ مِن دُونِ اللَّهِ وَلَـٰكِنْ أَعْبُدُ اللَّهَ الَّذِي يَتَوَفَّاكُمْ ۖ وَأُمِرْتُ أَنْ أَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ

    Si: «Hør, folk: Om dere er i tvil om min religion: Jeg tilber ikke dem dere tilber utenom Gud! Men jeg tilber Gud, som vil ta dere til seg, og jeg er pålagt å være troende.

  105. Ayah 105

    وَأَنْ أَقِمْ وَجْهَكَ لِلدِّينِ حَنِيفًا وَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الْمُشْرِكِينَ

    Og: ’Vend ditt ansikt mot religionen som Gud-søker! Vær ikke avgudsdyrker!

  106. Ayah 106

    وَلَا تَدْعُ مِن دُونِ اللَّهِ مَا لَا يَنفَعُكَ وَلَا يَضُرُّكَ ۖ فَإِن فَعَلْتَ فَإِنَّكَ إِذًا مِّنَ الظَّالِمِينَ

    Påkall ikke utenom Gud slik som verken nytter eller skader deg. Om du gjorde det, ville du visselig være av dem som handler ondt.’»

  107. Ayah 107

    وَإِن يَمْسَسْكَ اللَّهُ بِضُرٍّ فَلَا كَاشِفَ لَهُ إِلَّا هُوَ ۖ وَإِن يُرِدْكَ بِخَيْرٍ فَلَا رَادَّ لِفَضْلِهِ ۚ يُصِيبُ بِهِ مَن يَشَاءُ مِنْ عِبَادِهِ ۚ وَهُوَ الْغَفُورُ الرَّحِيمُ

    Om Gud hjemsøker deg med trengsel, så kan ingen fjerne den, unntatt Han. Om Han ønsker godt for deg, så kan ingen stanse Hans godhet. Han lar den overgå den Han vil av Sine tjenere. Han er den Ettergivende, den Nåderike.

  108. Ayah 108

    قُلْ يَا أَيُّهَا النَّاسُ قَدْ جَاءَكُمُ الْحَقُّ مِن رَّبِّكُمْ ۖ فَمَنِ اهْتَدَىٰ فَإِنَّمَا يَهْتَدِي لِنَفْسِهِ ۖ وَمَن ضَلَّ فَإِنَّمَا يَضِلُّ عَلَيْهَا ۖ وَمَا أَنَا عَلَيْكُم بِوَكِيلٍ

    Si: «Hør, folk! Sannheten er kommet til dere fra Herren. Den som finner rett vei, finner rett vei til egen fordel. Den som farer vill, farer vill til egen skade. Jeg er ingen ombudsmann for dere!»

  109. Ayah 109

    وَاتَّبِعْ مَا يُوحَىٰ إِلَيْكَ وَاصْبِرْ حَتَّىٰ يَحْكُمَ اللَّهُ ۚ وَهُوَ خَيْرُ الْحَاكِمِينَ

    Følg det som er åpenbart deg, og vær standhaftig til Gud treffer avgjørelse. Han er den beste dommer!

About the Quran

The Quran

The Quran is the holy scripture of Islam. Muslims believe that it is the literal word of Allah (سُبْحَانَهُ وَتَعَالَى), revealed to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم) over a period of 23 years. The Quran is composed of 114 Surahs (chapters) and contains 6,236 Ayat (verses). Muslim beliefs and practices are based on the Quran and the Sunnah, the teachings and example of the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم).

The Kaaba in Mecca
A mosque in South America

Meccan Surahs

The Meccan Surahs are the earliest revelations sent down to the Prophet Muhammad (صلى الله عليه وسلم). They were revealed in Mecca, hence their name. These revelations form the foundation of the Islamic faith and contain guidance for Muslims on how to live their lives. The Meccan Surahs are also notable for their poetic beauty and lyrical prose.

Medinan Surahs

The Medinan Surahs are the later Surahs that, according to Islamic tradition, were revealed in Medina after the Prophet Muhammad's (صلى الله عليه وسلم) hijra from Mecca. They were revealed by Allah (سبحانه و تعالى) when the Muslim community was larger and more developed, as opposed to their minority position in Mecca.

Stay connected

Receive regular updates

New features, translations and reminders from AskTheQuran, straight to your inbox.

We use Mailchimp to send updates. You can unsubscribe at any time. See our privacy policy.

We may receive a commission if you click on a link and buy a product, service or similar, at no extra cost to you. Details are in the disclosure policy.